Den gamle Phil Collins-plata spiller på full guffe og det er god stemning i bilen idet vi klatrer opp de snirklete veien i den tyske stasjonsvogna. Vi er på vei opp mot Havsyn, et av de flotteste utkikkspunktene i Lindesnes Kommune. Bikkja hopper ivrig ut av bilen og begynner nysgjerrig å snuse på kryss og tvers av stien som fører opp til de gamle kanonstillingene som var en del av «Atlaterhavsvollen», en tysk forsvarslinje som gikk fra Nord-Norge til Biscaya. Lufta er kjølig, og trærne holder på det siste de kan av den rød-gule høstdrakten. Snart setter vinteren inn.
På toppenblåser det friskt fra havet og vi kan se bølgene brase innover kysten. Høsten på Norges sydspiss bærer med seg friske kulinger og store dønninger som konkurrerer om å slenge søyler av vann lengst mulig opp i lufta. Vi står en stund og beundrer utsikten, før turen går videre til neste stopp på lista – Lindesnes fyr.
Da jeg fikk e-post om at jeg var én av de fem som skulle jobbe for dem på OD-dagen, var det første jeg gjorde å sjekke værmeldinga. Og joda, yr.no viste ikke akkurat et resultat en kunne ønsket seg når en får bruke en dag i friluft med et kamera. Onsdag – skyet. Torsdag – skyet. Resten av helga bydde på regn og tordenstorm. Jeg prøvde alle de forskjellige,littlokale plassene det var aktuelt å bruke dagen på, men Yr var fast bestemt på at ett bestemt varsel gjaldt for hele Sørlandet.
Haik, topptur og kajakktur ble vurdert, men jeg bestemte meg for at ingen av disse ville kunne by på noen spesielle bilder eller opplevelser når alt er grått og lyset er flatt. Den beste måten å utnytte det været jeg ble utdelt, var å forflytte meg fra det tørre innlandet ut til kysten der høstværet er mer hissig og mye mer fascinerende. Det ble en gyllen mulighet til å bruke en deilig fridag med kjæresten min rundt hjemstedet hennes – Spangereid.
Deretter gikk turen sørover,mot Lindesnes Fyr. Med frisk luft i lungene steg stemningen enda et par hakk idet vi la ivei mot fyret og det vi håpte ville være store dønninger og fresh sjøsprut. Hvis en kan kjenne vinden litt lenger innlands, er det garantert at vinden kommer med god fart mot de rødmalte bygningene ved fyret. Turen går forbi vindmøller og myrer, og vi kan et par minutter senere trekke inn eimen av hav.
Og ganske riktig, ved fyret viser havet større tegn til liv og vi kan se sjøspruten slikke oppover klippene som omringer Norges eldste fyr.
Dagens løpeturgikk opp til en av de karakteristiske fjelltoppene rundt Spangereid – Duefjellet. Det begynner å nærme seg mørke når jeg parkerer bilen ved bunnen av fjellet og legger opp mot toppen. Utsikten fra toppen er mektig og en kan se hele kystlinjen rundt Spangereid. Været er derimot ikke videre samarbeidsvillig, og skyer dekker for en potensielt nydelig solnedgang. Tross alt er det er en flott avslutning på en overraskende bra OD-dag!
Takk for en fantastisk torsdag!
