Derfor løper du fortere med karbonsko

Skoene, som i Rio kun var på prototypestadiet skulle senere bli til skomodellen Vaporfly elite og Vaporfly 4%. For mange ble disse skoene først kjent under Eliud Kipchoges første forsøk på å løpe en maraton på under to timer. Kipchoge og Nikes første Breaking 2-prosjekt gikk av stabelen på Formel 1-banen i Monza i Italia i mai 2017.

Les våre tester av joggesko for asfalt

Kipchoge klarte ikke å løpe under to timer, men kom nærmere enn noen noensinne hadde gjort tidligere. Selv om han ikke klarte målet om en tid under to timer, viste prosjektet at grensen var innen rekkevidde, noe takket være Nikes helt nye skomodell, bruke av hjelpeløpere og mat- og drikkelanging som ikke er lov i offisielle maratonløp.

Etter at Vaporfly 4% og den senere oppgraderte modellen Vaporfly Next% ble allment tilgjengelig har tidene på gateløp rundt omkring i verden rast ned. Over hele verden har mosjonister satt nye perser og verdensrekordene har falt som blader på høsten.

PSST: Les de nyeste testene av joggesko for sti/terreng

Hva er det som gjør skoene raskere?

Det er ingen tvil om at Nike sin supersko er raskere enn vanlige maratonsko. Før Nike snudde løpeskomarkedet på hodet fra 2016 var det Adidas som dominerte i maratonløpene i verden.

Adidas sin Boost-teknologi bestod av mykt skum med en høy grad av energi-retur, altså sprett.

Før 2016 var de fleste maratonsko tynne og lette.

Franske Hoka One One hadde fått ganske store markedsandeler med tjukke løpesko med mye demping, men den gamle regelen om tynne og lette sko og nitid herding av føtter og legger gjaldt fortsatt. Maraton skulle gjøre vondt og burde ikke gjentas for ofte.

Hoka sine sko la grunnlaget for at det gikk an å kombinere lav vekt med masse demping, men rekordraset uteble. Hoka-skoene manglet energi-returen som Nike-skoene skulle få.

Bedre spenst og bedre demping

Nike sine sko gjorde to nye ting: De innførte en karbonplate i mellomsålen og de kombinerte denne med et tjukt lag med dempende og spenstig skum på begge sider av karbonplaten. I tillegg formet de hælpartiet på en slik måte at skoene skulle bli mer aerodynamisk. Ikke bare fordi aerodynamikk har noe å si i løpsfart på 22 km/t, men også fordi dette skal gjøre det ørlite grann lettere å føre skoen frem gjennom steget. 

Karbonplaten var inspirert av protesene som løpere uten bein brukte i paralympics. Mest berømt er så klart den fallerte sør-afrikaneren Oscar Pistorius og hans karbonproteser. Pistorius løp så fort på protesene sine at han kunne konkurrere med løpere med beina intakt. Noe han ikke fikk lov til da det ble vurdert at karbonprotesene kunne gi ham en fordel. Ikke bare ga karbonfjærene, som han løp med ekstra spenst, han kunne også legge til flere centimeter på det som anses som normal beinlengde.

Karbonprotesene ga Pistorius både ekstra steglengde og ekstra spenst i frasparket.

Karbonplaten inne i Nike sine Vaporfly-sko er buet som en skje og skal i tillegg til å gi spenst og sprett også stive opp det myke skummet slik at ikke skoene blir for ustabile. Mange som har løpt med Hokas mykere sko har kjent den svømmende følelsen et tjukt lag med skum kan gi. Karbonplaten i Nike-skoene strammet opp skoene, uten å ta bort skummets dempende egenskaper.

Skummet til Nike, som erstattet det tradisjonelle EVA-skummet vi kjenner fra årevis med joggesko, er i tillegg et luftigere og mer plastaktig skum som består av mange tette luftbobler. Nike kaller det ZoomX, men tilsvarende skum går hos andre produsenter under navn som Pebax, Fuelcell hos New Balance, PWRRun PB hos Saucony, Flytefoam blast turbo hos Asics, Lightstrike Pro hos Adidas osv.

Felles for alle disse skumtypene er at de skal dempe støt bedre enn EVA, men også gi vesentlig mer av energien du trykker ned i det i retur – altså spenst og fremdrift.

Ved å gjøre skoene høyere enn det vi tidligere har vært vant til i gateløp økte også Nike sine Vaporfly-sko løpernes effektive skrittlengde.

Akkurat som med Pistorius’ ekstra lange proteser gir sko med høy såle forlenget skrittlengde, uten at det krever mer krefter.

Både raskere og bedre for beina

Ikke bare gjorde de nye skoene at løpere kunne løpe fortere på lavere puls, de var også mye mer skånsomme for beina til løperne.

Plutselig kunne maratonløpere trene mer og lengre, de kunne løpe flere maraton i løpet av en sesong og de fikk mindre vondt i beina på slutten av harde løp. Skoene førte ikke bare til raskere tider, de førte til færre skader også. 

Mange har tenkt at så spesialiserte konkurransesko som Nike Vaporfly ville være harde for beina, men det motsatt har vist seg å gjelde: Det at skoene skåner beina er en viktig faktor for de mange rekordene. Dagens maratonløpere løper de siste kilometerne minst like fort som de første, hjulpet av den ekstreme dempingen i skoene.

Dette var også grunnen til at Sondre Nordstad Moen ikke turte å bruke andre sko enn sine Vaporfly Next% da han satte Europa-rekord for timesløp, da han løp 21 131 meter på Kristiansand stadion i august 2020. Rekorden har senere blitt underkjent det internasjonale friidrettsforbundet har innført egne regler for joggesko brukt på bane.

Nordstad Moen visste om denne regelendringen, men ønsket ikke å risikere å løpe i andre sko av frykt for skader.

Vitenskapelig bevist

Det at skoene til Nike fungerer, viser ikke bare skredet av verdensrekorder vi har opplevd siden 2016. Det er også backet opp av forsking. Både Nikes egne og uavhengige undersøkelser gir på mange måter Nike rett i påstanden om at Vaporfly 4% kan bedre løpsøkonomien med opp til 4 prosent. De nyere Vaporfly Next % skal ha enda større effekt.

Anekdotiske tester utført at Ute-magasinets egne løpeentusiaster, undertegnede inkludert bekrefter også dette. Under intervalløkter på tredemølle er det påfallende å se at pulsen synker på drag som gjennomføres med Vaporfly sammenlignet med andre sko. Undertegnede erfarer at på en typisk 6x4 minutters økt, så faller pulsen med 3-4 slag på de dragene som løpes med Vaporfly i forhold til de dragene som løpes med andre, lette sko.

Også en såkalt metastudie utført av New York Times viser at mosjonister over hele verden løpere fortere med de nye skoene enn de gjorde før.  

Fire prosent forbedret løpsøkonomi betyr ikke nødvendigvis at du løper fire prosent fortere, effekten er antatt å være mer 1-2 prosent raskere tider. Noen responderer bedre på skoene enn andre, og effekten har vist seg å kunne være større for middels mosjonister enn for topptrente eliteløpere. For en konkurranseløper er 1-2 prosent raskere løpstid en enorm forbedring. På et maraton vil dette utgjøre 1-2 minutter for verdens beste løpere og 2-5 minutter for supermosjonister som kjemper med å løpe under tre timer.  Det betyr mer enn nok tid til å kunne utgjøre forskjellen mellom et løp et stykke bak pers og et løp langt bedre enn din forrige personlige rekord.

Store løp verden over ble brått dominert av Nike-sponsede løpere. Toppløpere med andre skosponsorer valgte ofte å kjøpe inn egne Nike-sko og maskere logoer så godt de klarte. Konkurrerende skosponsorer måtte bare akseptere at deres løpere ble stilt ovenfor valget om å henge med i teten, eller løpe i sponsorkorrekte sko.

Nå er de andre skoprodusentene  endelig i ferd med å tette luka til Nike. Alle de store skomerkene har nå løpesko med varianter av karbonplater i mellomsålen, og de aller fleste har klart å utvikle egne skumvarianter med like god energi-retur som Nike sine superskum.

Adidas er det merket som har kommet nærmest. I flere store halv- og helmaraton det siste året har løpere med Adidas-skoen Adizero Adios Pro slått løpere med Nike sine Vaporfly eller den enda nyere Alphafly med enda tjukkere såle. Ruth Chepngetich tok kvinnerekorden så sent som i april 2021, da hun løp på 1.04.02 i Istanbul halvmaraton. Chepgnetich løp i Vaporfly Next%.

Kibiwott Kandie satte sin verdensrekord for herrer under Valencia halvmaraton i desember 2020. Den lyder, utrolige 57.32. Da den ble satt var det første gang noen løp halvmaraton på under 58 minutter. Kandies løp forbedret den gjeldende rekorden med hele 29 sekunder. Et hav i moderne løping. At to andre løpere også brøt den magiske 58-minutters grensa i samme løp, sier mye om hvordan de nye superskoene har endret langdistanseløpingen.

Adidas sin sko har også den tjukk og dempende såle og ekstra spenst fra karbon i mellomsålen. Men mens Nike har en skjeformet karbonplate i mellomsålen har Adidas laget sine supersko med tynne karbonrør inne i mellomsålen.

Hoka, som startet trenden med superdempede sko har også de sko med karbonplate i mellomsålen, Hoka One One Carbon-X. New Balance, Saucony og On har også hatt egne karbonvarianter de siste årene. Det japanske merket Asics var lenge ledende innen maraton og gateløp. De falt realt av lasset da Nike kom med sine Vaporfly-modeller. Først nå i april 2021 er Asics ute med en sko som kan ta opp kampen med deres hovedkonkurrenter, Nike og Adidas.

Asics sin nye supersko, Metaspeed Sky ble erstatter Asics sin første karbonsko Metaracer, som har fungert som et lite mellomspill på veien. I motsetning til nye Metaspeed, Vaporfly og Adizero Adios Pro er Metaracer ikke bygget med ekstra sålehøyde og demping, kun med karbonflate og båtform.

Det har vært knyttet mye spenning rundt Asics' nye sko, mye fordi maratonløperen Sara Hall (38) sjokkerte et ekstremt toppet felt i fjorårets London maraton ved å spurte til en sensasjonell andreplass iført Asics-sko som ikke fantes på markedet da. Den amerikanske veteranen ble kun slått av Brigid Koskei, som har rekorden for raskeste maraton løpt av en kvinne på 2.14.04 - satt med Vaporfly Next % i Chicago i oktober i 2019.

Bare to måneder etter London maraton i 2020 satte Hall enda en ny pers da hun løp på 2.20.32 i Arizona i et forsøk på å sette ny amerikansk rekord. Det klarte hun ikke. Fortsatt er det Deena Castors 2.19.36 som er amerikansk maraton-rekord for kvinner, satt uten karbonsko i 2009. 

Også svenske Craft og amerikanske The North Face har kastet seg på karbonbølgen.

Craft sine CTM Ultra-sko og The North Face sine Vective Flight-sko er i motsetning til de andre karbonskoene laget for å løpes med i terrenget.