Kule pop up-løp i Oslo

Lillo Trail.

Perler i marka.

Tåsentier´n. 

Er det bare oss, eller har løpetrenden i hovedstaden blitt en smule mer avslappet den siste tiden? 

For etter at store løpskonkurranser som Nordmarkstravern, Ecotrail, Birken og Oslo Maraton er avlyst på grunn av korona-situasjonen, popper det opp uhøytidlige løp med lave deltakertall. 

Eller pop up run, som det også kalles. 

Torstein Greni, løypedesigner, speaker og initiativtaker for Tåsentier´n, forklarer:

– Vi tenkte, kan man gjøre noe uten at 300 slitne foreldre må rydde plastkopper og bananskall etterpå? Det hele er inspirert av den enkle måten å gjøre ting på: Der folk velvillig kommer, ikke har betalt noe for å delta og heller ikke forventer så mye.

Smågodt er godt det, også

Er det en fritidsaktivitet som ført kan utløse nervøs stemning, så er et løpskonkurranser. 

– På forhånd tenker man gjerne at man må ha løpesekk, lange sokker og at man kommer ut igjen som en sånn 40-årskrisa-fyr. Men det virker som om folk koste seg under Tåsentier´n. Hadde de det vondt, så gikk det ganske fort over. Etterpå kunne man ta en øl og snakke om naturen, sier Torstein.

Mosjonsløp kommer i alle varianter og størrelser. Da terrengløpet Lillo Trail ble etablert for noen år siden, med Kristoffer Fredriksen i spissen, var bakgrunnen mange eksisterende løp som var blir store, kostbare og driftstunge prosjekter.

Her skulle det i stedet være fritt for drikkestasjoner, og først og fremst ambisjoner om å ha det gøy. 2020-versjonen ble avholdt som en virtuell Lillo Blaze Cup, der løpere kjempet på prestisjefylte stier om å bli «kongen» eller «dronninga av Lillo». 

Fra 1. mai til 31. juli kunne man løpe så mange ganger man gadd og hadde lyst til.

Målet er noe tilsvarende neste år, slik at det ikke bare blir et «korona-arrangement». Selv konkurranse-elementet i seg selv ikke betyr alt, betyr den dimensjonen utvilsomt noe.   

– Det hele koker ned til at det er spennende å starte samtidig. Slike opplevelser ville vi fylle sensommeren med, i tillegg til de 300, 500 og 800-kronersløpene som vi også innimellom er med på, sier Torstein.  

Perler i Marka

Lørdag 12. september arrangeres tidenes første Perler i Marka, et tre- eller sekstimersløp med innsamling av så mange poster som mulig.

Deltakerne kan velge mellom å løpe eller stille i sykkelklassen, med start og mål på Linderudkollen, ved Solemskogen. 

Enten man løper hjemmefra, kjører til utfartsteder eller reiser kollektivt, er stinettet rundt Oslo et eldorado for løpeglade. Løpsarrangør Frida Bustad forteller at hun og faren har tenkt på et slikt løp lenge. 

– Vi har lenge snakket om at Perler i Marka er et kult konsept, og hvordan det kan organiseres. Det er så mange perler i marka som vi oppdager nå vi er ute på tur, og som vi tenker at flere bør oppleve, sier Frida.

Faren Ola Bustad har bakgrunn fra Skiforeningen og som arrangør og speaker for en rekke løp og sykkelritt. Han tror mange løpsarrangører fikk seg en vekker da korona-tiltakene strammet til.

– ­Hele konseptet med  pop-up er at skal være enkelt for både arrangører og deltakere, sier han. 

Det hele koker ned til at det er spennende å starte samtidig.

Det har sine fordeler med små løp:

Få frivillige, minimal logistikk, samtidig som de vet at et slikt type arrangement også tiltrekker seg konkurranselystne utøvere som er opptatt av tidtaking og resultater.

Med Linderudkollen som arena, er kapasiteten for å ta imot 200 deltakere fullt mulig, før løperne er overlatt til seg selv på skogsstier i Lillomarka, hvor både Barlindåsen, Store Gryta og Lilloseter er populære turmål.

Arrangørene lover profesjonell tidtaking.

Ola Bustad har lang fartstid som speaker på sportsarrangementer.   

– Vi er ikke så glad i merkebånd, det er ikke det man vil se når man løper rundt. Deltakerne får tilsendt kart noen dager i forveien, slik at turen kan planlegges. Noen vil nok være med og samle så mange perler som mulig, mens andre tenker at man vil være ute og bli bedre kjent i dette området. Litt av poenget er at også hardbarka konkurranseutøvere kan få oppleve noe annet og det åpner opp mer. Ellers blir det mer at man gir full gass og er mest opptatt av å komme seg fra a til b, sier Bustad.

– Hva er en perle, da?

– For meg er det steder som gir en spennende følelse, enten utsiktspunkter eller mystiske daler, som enten er skjult eller nært, og som man tenker at disse burde flere få oppleve, sier Frida.  

– Det kan være stuer eller trelegger som man nesten må være nær for å oppdage. Jeg er glad i grønnsjateringene jeg da. Hver sesong har sin sjarm, sier Ola Bustad.

Rekrutteringen foregår i egne nettverk og via sosiale medier. 

Selv om de ikke regner timene de legger i det nå, håper de at det kan bli noe på lengre sikt.

– Mye av kommunikasjonen i dag foregår på sosiale medier. Ulempen er at man havner inn i clustere, der det fort blir ensporethet. Samtidig er det positivt at man finner de som deler felles lidenskap. I dette tilfellet så tenker jeg at det også for AS Norge er et gode å spre aktiviteten litt, og få fram at det er gøy å være i aktivitet, heller enn å tro at du må gripe tak i en sparkesykkel for å komme seg rundt, sier Ola Bustad.

Ingen krigssti

Oslo-joggere ble koronavåren 2020 heftig diskutert, om hvorvidt andpustne løpere kunne spre mer smitte enn gående (avvist av Folkehelseinstituttet red.anm.). 

Den gjeldende 1-metersregelen er noe de fleste klarer å forholde seg til når man løper ute i det fri.

Samtidig stiller deltakelsen visse minstekrav til deltakerne. 

– Det viktigste er å ha med nok mat og drikke, fordi det er kjedelig å gå tom. Vi har sagt at alle må ha med enkeltmannspakke. Redningsfolie kan også være en fordel. Blir man skada eller får et lengre stopp i skogen er det lett å bli kald og nedkjølt. Det er for ens egen og andres sikkerhet, også om man møter noen som trenger hjelp. Men orienteringen skal være enkel, og postene ligger ikke langt fra stien, understreker Frida.

Gira arrangører  

– Det blir jo en flott intervalløkt, samtidig som du får en skogsvask og blir yr i luggen, framfor å hamre på asfalt eller prøve å løpe maraton under en smertegrense, sier Torstein. 

Nå er spørsmålet om de kan arrangere igjen og fortsatt kan kalle det en pop-up.

– Får du lyst til at Tåsentier´n skal vokse?

– Ja, det kribler. Det jeg også har lyst til er å klare å holde det ikke så omfattende, at det er kompiser og naboer som møter opp. 

Perler i marka-arrangørene har det åpenbart på samme måte. De sier: 

– Egentlig har vi jo lyst til å delta selv!