Flotte skiturer fra Rjukan i Telemark

Et godt antrekk med et par hansker og en lue i reserve gjør turen sikrere og mer behagelig. Du holder ikke lenge uten noe å varme hender og hode med, så det kan være lurt å ha med et sett i reserve i tilfelle det du har på deg blåser bort.

Kvistete skiløyper

Det blir kun kjørt opp skispor til én av disse tre turene. Kvaliteten på sporene vil variere, mens de to andre turene i beste fall er hardtråkket med snøscooter. Scootersporene er litt rotete å gå i, og lite egnet for smale langrennsski som er beregnet på solide løyper. Mange steder vil stålkantene til fjellskiene være til god nytte, i tillegg til at disse skiene er så brede at du ikke synker ned dersom snøen er dyp og løs.

Alle tre turene som nevnes nedenfor begynner på Gvepseborg og er merket med kvister. Medlemmer fra Den norske turistforening gjør en uvurderlig innsats for alle oss som liker å gå i fjellet. På vintrene setter de ut kvister eller brøytepinner for å markere hvor det er trygt å gå. Flere steder i fjellet er det skredfare, men den som følger kvistet rute går langs den trygge sti.

Turene følger den samme traseen de første tre kilometerne. Løypa følger anleggsveien fra Krossobanen et godt stykke opp i bakken. Etter 1,5 kilometer kommer vi til et løypekyss hvor vi tar til venstre. Bakken er nokså bratt de to første kilometerne, og det tar 25-30 minutter å gå denne strekningen. Etter to kilometer blir bakken litt slakere. Hele veien går vi med Gaustatoppen bak oss, og vi snur oss stadig vekk for å beundre fjellet.

Etter 2,5 kilometer kommer vi til den første utforkjøringen. Det er litt bratt nedover, men med fjellski går det fint. I bunn av bakken er det et løypekryss hvor vi enten kan gå rett fram til Helberghytta og Rjukan fjellstue, eller ta til høyre og gå rundløypa som er en snau mil lang. Denne rundturen tar oss tilbake til Gvepseborg.

Rundløypa fra Gvepseborg

Ønsker du å gå rundløypa tilbake til Gvepseborg, tar du til høyre og følger den kvista ruta i slak motbakke. Utsikten er fin, og det er vakkert mellom de snøkledde fjellene. Når vi har gått fem kilometer kommer vi til anleggsveien igjen, og følger i hovedtrekk denne tilbake til taubanen.

Utforkjøringene blir brattere etter som vi nærmer oss Gvepseborg. De to-tre siste kilometerne går det fort ned den bratte bakken. Igjen kommer gode ski og stålkanter til nytte.

Sporene er stedvis dårlige, enten som følge av vind eller andre snøscootere.

Lengde: Ca. 9-10 km i oppkjørte skispor.

Helberghytta

Helberghytta er en selvbetjent DNT-hytte som er oppkalt etter Claus Helberg.

Han var en pådriver for å bygge selvbetjente hytter på fjellet. Hytta ligger ved Våervatn, et område hvor Helberg var aktiv under krigen.

Claus Helberg var sersjant i kompani Linge, og gjorde en viktig og imponerende innsats under tungtvannsaksjonen på Vemork i 1942-1943. Etter krigen var han en av dem som bygde opp DNT til den fantastiske organisasjonen det er i dag.

Fra Helberghytta har du en vakker utsikt mot blant annet Gaustatoppen. Du kan overnatte på hytta om du vil, det er 16 sengeplasser der, men du må ha nøkkel fra DNT for å komme inn.

For å komme til Helberghytta går du rett fram i det  nevnte løypekrysset.

Et skilt forteller at de som skal til Helberghytta eller Rjukan fjellstue skal gå rett fram, mens de som skal gå rundløypa tar til høyre.

Turen fortsetter i lett terreng i to kilometer, før vi kommer til et nytt løypekryss. Et skilt forteller oss at de som skal til Helberghytta skal ta til høyre, mens de som skal til Rjukan fjellstue skal gå rett fram.

Vi går opp en bakke og krysser en fjellrygg før vi begynner utforkjøringen ned til hytta.

Lengde: Ca. åtte kilometer fra Gvepseborg.

Rjukan fjellstue

I krysset ved Helberghytta går vi rett fram. Løypa går i forholdsvis enkelt terreng uten bratte bakker. Noen mindre bakker gir oss litt ekstra fart. Det går ikke så fort med fjellski på rufsete underlag som er kjørt opp av snøscootere.

En sekk med mat og ekstra klær er også med på å senke farten til et behagelig tempo.

Stillheten og fraværet av andre mennesker gir ro og tid til å tenke i fred. Men selv om farten oppleves som lav, forandrer terrenget rundt oss seg hele tiden. Det varierte terrenget bølger seg forbi oss. Naturen er så mangfoldig at den forandrer seg hele tiden. De hvitkledde fjellene er som en øde ørken med få tegn til liv.

Noen dyrespor får oss til å tenke på hvorfor de holder til her, hvor det er vanskelig å finne føde. Er du heldig, krysser du spor etter reinsdyr. Er du ordentlig heldig, får du se noen av de vakre dyrene.

Villreinstammen på Hardangervidda er Norges og Europas største. Arkeologiske utgravninger tyder på at det har vært reinsdyr i Norge siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca. 12.000 år siden. Den opprinnelige europeiske fjellreinen finnes bare på Hardangervidda. Den var nær ved å bli utryddet i Norge også, men god viltforvaltning reddet dyrene.

De senere årene har villreinen blitt blandet med tamrein, slik at stammen har vokst til omkring 12.000 dyr.

På vår vei passerer vi flere hytter hvor eierne enten må gå noen timer for å komme til, eller de må bruke snøscooter. Det er forunderlig hvordan enkelte foretrekker å legge seg til på steder hvor de ikke vil se folk, men hyttene ligger fint til for jakt og fiske.

Da jeg gikk denne ruta for noen år tilbake, gikk vi til Hjerdalen fra Skarketjønn. Det korter ned turen, men det er bratt og vanskelig å kjøre ned fra fjellet i dette området.

Da jeg gikk denne turen sist gang var det ikke merket noen løype fra Skarketjønn, så jeg fortsatte inn i den trange Kyraugdalen. Dette er den trangeste dalen på turen.

Fra toppen av dalen sklir vi ned til Store Sandvatn. Vi går halvannen kilometer over vannet før løypa går opp en bakke. Etter 17 kilometer fra Gvepseborg begynner utforkjøringene.

Les også

De beste fjellskiene

Guide til valg av fjellski, feller og bindinger. Test av 50 par fjellski fra Åsnes, Fischer, Madshus, Rønning, Rossignol og flere.

Til å begynne med går det rolig nedover. En kort etappe ned til Fantehaug går utforkjøringen ned en litt bratt og krevende skråning gjennom krattskog. Litt senere er det en litt bratt bakke ned til hyttene.

I Hjerdalen går de siste seks kilometerne til Rjukan fjellstua på veien. Herfra er det satt et skispor, men kvaliteten varierer. De som kjører snøscootere er åpenbart ikke så opptatt av å gå på ski, for de kjører i stykker skisporene en rekke steder.

Hjerdalen går i hovedtrekk nedover, og den siste kilometeren går ned en litt bratt utforkjøring. Bakken ender ved fjellstua, hvor det er mulig å få kjøpt en velfortjent vaffel og kakao.

«Ulempen» med denne skituren er at en bør ha to biler: Det vil si at den ene bilen parkeres ved fjellstua mens den andre parkeres ved Krossobanen. På den annen side er det ikke vanskelig å få haik langs veien.

Lengde: Ca. 23 km

Denne turbeskrivelsen er hentet fra boka På tur i Rauland og Rjukan av Erlend Larsen