Utemagasinets utsendte stiller opp på Ringkollen for å være med Skiforeningens løypefolk på jobb i Marka, og slagordet «Det snør ikke skispor» bokstavlig talt praktiseres.
2200 kilometer med skispor skal preppes og holdes ved like, et område som tilsvarer Rondane nasjonalpark.
– Det er jo et stort bidrag til folks friluftsliv, og at folk kommer seg ut der hvor de bor. Jeg liker vi å tenke at vi jobber innenfor folkehelsebransjen, sier løypesjef i Skiforeningen Birgitte Giæver.
Et ansvar hun har hatt siden november 2023.
Løypebas Kjetil Gundersen er en del av troppen til Birgitte. Han kjører løyper i et område på Ringkollen i den nordlige delen av Nordmarka.
– Jeg står opp sånn fire-fem om morgenen, og begynner å kjøre, sier Kjetil.
Aller helst prepper han når det er kaldt. Da er det best muligheter for å få satt et godt spor.
– Like greit å ta en kortreist tur til Nordmarka som å dra langt til fjells, mener løypebasen.
– Jeg prøver å preppe sånn at jeg vet at det er lenge til første skigåer kommer, for da får sporet satt seg. Et fersk spor er ikke et godt spor, sier han.
Hvis det er kaldt, kan en løype stå i tre-fire dager uten behov for prepping.
– Jo lenger du pakker bredt, desto bedre er det. Da får du en hardere såle for at sesongen skal bli lengst mulig. Noen steder ligger det to meter med snøføyk i løypene som må doses vekk for å få en normal høyde på løypa. Det beste sporet er når snøen på en måte fryser litt til igjen, for da blir sporet mye bedre å gå i.
På de tidspunktene han er ute, er det større sjans for å treffe på skogens innbyggere enn folk. Harer ser han ofte.
– Innimellom kan jeg møte elg. Det er to stykker som er i området her. Det har skjedd tre ganger i vinter at de står på hver side av løypa her, så står de og ser dumt på meg og lurer på hvorfor jeg kommer med dette utstyret her.
SKIKOLLEGER: Løypebas Kjetil Bundersen og løypesjef i i Skiforeningen Birgitte Giæver. Foto: Bård Gundersen
SKOGENS INNBYGGERE: Det snør heller ikke dyrespor. Foto: Bård Gundesen
Foto: Bård Gundersen– Selv så liker vi å tenke at vi jobber innenfor folkehelsebransjen. Det er vel kanskje det som driver oss aller mest i arbeidet, er jo det å se den gleden folk har, både fysisk, men ikke minst psykisk ved å være ute i marka, sier Birgitte, løypesjefen.
Kjetil opplever arbeidet som takknemlig:
– Ja, det er vel sånn at 90 prosent av alle langrennsløpere takker og bukker og smiler hver gang vi kommer.
