Fram til jul har Lillehammerregionen med Gålå, Nordseter, Sjusjøen Hytteutleie og Skeikampen Resort 35.000 idrettsgjester. Det er folk som vil benytte seg av tidlige skiforhold når det ikke finnes snø der de bor.
– Det er i overgangssesongen at vi virkelig er langrennssportens mekka, sier Torger Fenstad, som er idrettskoordinator på Skeikampen.
– Hver helg vi mister tidlig i sesongen koster oss enormt. Neste helg kommer for eksempel langrennsløperne fra Rustad IL i Oslo med 450 løpere og Kjelsås IL med 650. Det blir volum av slikt.
Les også: Dagen det ble så lyst
Til tross for at Beitostølen har lagret snø til en million kroner fra forrige vinter, var det altfor varmt til å kjøre den ut på stadion helga 25.– 26. oktober. Men på Valdresflya var det kommet rikelig med snø tidligere i uka, og Beitostølen kunne derfor preparere 4,7 kilometer med skiløyper likevel i både klassisk og fristil. Det er forøvrig skare og en kan skøyte over hele flya.
Utover uka ble været verre med regn, vind og plussgrader, men det var meldt kaldere igjen. Da gjelder det å ha is i magen. Med hundrevis av løpere booket inn for første helga i november kan ikke arrangementsansvarlig på Beitostølen, Erik Østli, annet enn å kjøre ut lagringssnøen og satse på at værmeldinga slår til.
Så langt ser det lovende ut. Men det blir trangt om herligheten før natursnøen kommer. På Beitostølen stadion er det snakk om knappe 3 kilometer løyper fordelt på flere hundre løpere.
Les også: Den store turen
– Jeg håper jo at folk kjenner sin besøkelsestid. Skiskytterne er nødt til å være på stadion på grunn av skytingen, sier Østli.
Mange har reist langt for å kunne gå på snø, og vil naturligvis ha mest mulig ut av turen.
– Det er et kostbart prosjekt å lagre snø, men det gjør at vi ikke er avhengige av fire minusgrader for å åpne stadion. Nå ser det kaldt nok ut de neste ti dagene, så vi kommer til å kjøre ut alt som er av lagret snø over helga, sier Østli, som mener prosjektet er verdt investeringen.
«Vi lever i den samme verden, vi brenner for snø og ski, det viktigste for meg er at flest mulig kommer seg ut på ski»
Erik Østli, Beitostølen
Østli sier det ikke er viktigst å være først med snøen, og han er heller ikke redd for flere konkurrenter med snøgaranti.
– Vi lever i den samme verden. Vi brenner for snø og ski, det viktigste for meg er at flest mulig kommer seg ut på ski, sier Østli.
– Men jeg har en liten drøm om at jeg kanskje skal kunne legge ut snø til høstferien i framtida. Denne lagrede snøen er veldig holdbar, fortsetter han.
Les også: Allemannsplikten
Mens Beitostølen kan leve på snøen som falt i fjor, er det verre for en del andre destinasjoner. De har operert med snøgaranti fra 30. oktober, slik som Trysil, eller 1. november, som på Skeikampen. Men uten lagret snø, går snøgarantien ut på at det ikke er noe gebyr for å avbestille oppholdet eller endre booking dersom en har bestilt plass for å trene/gå på ski. Trysil-Knut Arena byr på svart asfalt og rulleskiforhold, til tross for løfter om 6 kilometer langrennsløyper fra 30. oktober.
– Skiføret her er kun på hjul, sukker Torbjørn Amdahl, som er daglig leder i Trysil Utmarkslag.
De har satset millioner på legging av rør og innkjøp av snøkanoner, samt planering av plass for snødepot for å kunne åpne tidlig i Trysil. Tidligsnø-prosjektet og snøgarantien er en del av et stort løft for å gjøre Trysil mer attraktivt hele året.
– Det er ekstrem interesse for langrenn her i Norge, og det er viktig å kunne tilby gode treningsforhold tidlig. Derfor har vi jobbet for å lage et produkt som fungerer før natursnøen kommer, sier Amdahl.
– Vi får vurdere om vi skal satse på å lagre snø i framtida. Det vil sikre oss å kunne åpne tidlig, sier Amdahl, som antyder at tidlig snø kan utvide sesongen med 1-2 måneder og legger til at det er viktig for alle aktive og skiglade, både lokale, hyttefolk og turister.
Å utvide med 1-2 måneder tidlig i sesongen, betyr at de sesongansatte kan jobbe lenger. Flere folk i området, både sesongarbeidere og gjester, gir økt omsetning for de som driver butikk og andre tjenester.
«Vi har hatt gravemaskiner her i hele sommer for å planere løypene i nærheten av sentrum, og montert for snøkanoner langs løypa dedikert til langrenn»
Torger Fenstad, driftssjef, Skeikampen
Skeikampen har heller ikke lagret snø fra i fjor, men de har jobbet mye med å utbedre løypetraseene slik at de ikke trenger mye snø før de kan preppes.
– Vi har hatt gravemaskiner her i hele sommer for å planere løypene i nærheten av sentrum, og montert for snøkanoner langs løypa dedikert til langrenn, sier Fenstad, og legger til at Skeikampen totalt har 80 snøkanoner.
– Hvis ikke vi kan få til gode nok forhold i lysløypa, lager vi langrennsløyper i alpinanlegget. Da får vi til noe for både langrenn og alpint, men langrennsløperne står først i køen. Når vi har 1500 langrennsløpere og 150 alpinister innlosjert en helg, er det klart hvem som blir prioritert, sier Fenstad.
På Sjusjøen er det også liten sjanse for at noen får gått på ski i helga.
Les også: Kunsten å herje
