Da er det ideelt å ha skiløypa på vei, gjennom en vakker seterdal med fjell på begge sider og turmål i form av en turistforeningshytte som er kåret til Norges vakreste.
Problemet er bare at skiløypa som har gått gjennom vinterlandskapet i 40 år ikke er mer. Veien der den lå, er brøytet.
Dette til tross for at ikke bare tilreisende turister, hyttefolk og lokalt næringsliv har kjempet for bygdas mest populære skiløype. Også grunneierne i området er det stort flertall for å ha skiløype på vei. Det er samlet tusenvis av underskrifter og mobilisert på sosiale medier.
Ingenting av dette hjelper, når 13 grunneiere likevel har bestemt seg for at de vil brøyte.
I vinter ligger en brøytet grusvei inn til en stengt turisthytte taust og vitner om hvor trist ting kan bli. Hytteeiere som har vært vant til å dra bagasjen sin i pulk, må enten traske langs veien eller betale for å bruke bommen. Mange blir hjemme i stedet.
De 13 som har organisert brøyting av veien har retten på sin side. Den har de fått stadfestet både i jordskifteretten og nå sist i lagmannsretten, som høsten 2020 fastslo at kommunens vedtatte reguleringsplan måtte kjennes ugyldig.
Vil du ha flere tips til turer på ski? Klikk her!
Men hvorfor vil de egentlig brøyte en vei som har fungert som skiløype i 40 år? Sammenlignet med tapet av en skiløype brukt av tusener, ser ikke grunnene til å være de mest vektige. Det er snakk om muligheter for å hente ved og tapte inntekter fordi setre langt inne i dalen kan leies ut til en høyere pris med vei.
Da er det større format over den store utbyggingssaken som verserte i dalen på 1990-tallet.
Planen om å bygge 250 «høystandard fritidsboliger» spredt i dalen hadde fått lokal godkjenning, men ble til slutt endelig stanset av miljøvernminister Siri Bjerke.
På høyeste hold ble det bestemt at Gjevilvassdalen skulle bevares som en fredelig seterdal, der kulturlandskap og allmenn tilgang skulle prioriteres.
Oppdal nærmer seg 4000 hytter, mer enn antall boliger, og et par hundre boenheter kommer til hvert år. Her er det årlig nye grunneiere som blir millionærer på salg av hyttetomter.
Det er lett å tenke at brøyting av veien er en takk for sist fra de som opplever at de ble fratatt store muligheter, eventuelt et første skritt i en omkamp om hvordan dalen skal forvaltes.
Selv hevder de brøytende grunneierne at de også vil ha skiløype i dalen. Advokaten deres understreket nylig at hans klienter «på det sterkeste» ønsker dette. Den må bare gå et annet sted enn på veien. En øvre og en nedre trasé er foreslått. Felles for alternativene er at de vil medføre naturinngrep og neppe vil ha like lang sesong.
Alle som har gått på ski i snøfattige vintre rundt Trondheim eller Oslo, kjenner til fordelene med å kunne legge løypa på en eksisterende vei sammenlignet med en trasé som krysser skogholt, bekker og myrer.
I fjor ble det kjørt en løype nedenfor veien. Denne vinteren nekter grunneiere som ønsker å ha løype på veien at det blir lagt løype over deres grunn.
Politikerne i Oppdal har brukt utallige timer på saken, men hvor helhjertet forsøkene har vært, kan diskuteres. De har i alle fall verken stått samlet eller fått til noe synlig resultat.
Før siste valg var det flertall for å ekspropriere, det vil si å overta eiendomsretten over veien, de fem månedene det er aktuelt å ha skiløype der.
En stund så det ut til å bli løsningen. I tingretten ble det fastsatt en erstatning på 10 millioner kroner til grunneiere som måtte avstå fra retten til å brøyte.
Men da de såkalte brøyterne anket til lagmannsretten, fikk de medhold i at den nye reguleringsplanen og ekspropriasjonen måtte kjennes ugyldig, fordi alternative traséer for skiløype ikke var godt nok utredet.
Og i mellomtiden var kommunestyret byttet ut, diskusjonen endret retning, og et nytt flertall bestående Høyre og Senterpartiet bestemte seg for at saken ikke skulle ankes videre til høyesterett, til tross for at kommuneadministrasjonen jobbet med en slik anke og Miljøverndepartementet støttet deres vurdering av at dommen var dårlig fundert.
Hvis det igjen skal bli skiløype i Gjevilvassdalen, må det baseres på frivillighet.
Her finner du mere langrennsstoff i UTE.
Og slik går dagene. Gjevilvasshytta, drevet av Trondhjems Turistforening, i enden av det som ikke lengre er en skiløype, holder stengt.
Joker-butikken ved innkjøringen til dalen sliter.
På veien kjører én og annen bil, etter avtale med de som har brøytet veien. Joggesko eller sykkel er de andre mulighetene.
Samtidig som et nytt hyttefelt, Solgrenda, visstnok resultat av en glipp i den kommunale godkjenningapparatet, er i ferd med å bli realisert.
I lokalmedia handler mye av debatten om debatten, oppgjør med hets og formaninger om at barna ikke må bli dratt inn i striden. Folk er lei. Men de må nok bare stålsette seg for at striden fortsetter.
For løsningen på hvordan det igjen skal bli skiløype gjennom Gjevilvassdalen er fortsatt helt i det blå.
Flere turtips? Hva med Øyfjell i Telemark!
