Langrennsutrykkene du bør kunne – fra A til Å

Det er få ting som er verre enn å måtte slippe i en motbakke og se toget seile fra, det måtte i så fall være å tro at det er grammatisk feil å skrive «slippe toget» og stille seg vantro til seilende tog.

Her har vi samlet noen viktige ord og uttrykk i langrenn, som sammen med vår skietikette for hvordan man oppfører seg i skiløypa bidrar til å lette sosialt samvær med skiløpere. 

A – astma. Pustevansker. Uunngåelig yrkesskade for presterende langrennsløpere i Norden. Kan løses gjennom reodor-felgen-fiks forstøvere. Betent tema blant ski-innfødte, bør ikke inkluderes i spøk, på lik linje med andre tabuer. Se også «norske tabber», «leppekrem», «doping» og «polsk raseri».

B – basketak, oppførsel til langrennsløpere i alle konkurranser der utøverne starter samtidig. Se også «svenske tilstander».

C – cera, fast voks som påføres skisålene gjennom smørejern. Kan føre til ulike plager for både utfører og utøver, som for eksempel «ceratåke», «kreft» og «ufortjent god gli».

D – disk, utelatelse fra resultatlisten, som kan forekomme ved regelbrudd, men ikke om konkurransene foregår i utøverens hjemland. Se også «deplassering», «russisk bremseproblem», «polsk raseri», «hjemmefordel» og «ceratåke».

E – Engelsk, skiløpere som bor i Norge, men konkurrer for dronning Elizabeth. Se også «utlendinger», «Norgesvenner», «The Crown».

F – fristil, betegnelse på skøyting fra den tiden bare tre av hundre løpere klarte å la skiene skli i V. Se også «bakstreversk», «nyvinning», «Bill Koch».

G – gull. Det eneste som kan motivere norske toppløpere, i tillegg til freebies i forbindelse med reklameoppdrag. Se også «gratishytte», «mesterskap», «huawei» og «medaljeskred».

H – Hemoglobin, et oksygen-bærende element i blodårene. Det eneste tallet som skal være høyt om en konkurranse er vellykket for en norsk utøver. Se også Den store langrennssitatordboken (Fri Flyt) for «høy hemoglobin, lavt tall på resultatlisten».

I – Internasjonale skiforbundet. Se «gubbeveldet».

J – Jentutn, betegnelse fra den gangen det kom som et sjokk på nasjonen at kvinner kunne gå på ski. Se også «bakstreversk» og «gubbevelde».

K – kjerringdans, moteord for mangel på skøyteteknikk i motbakke. Ordet blir brukt for å skape harme på sosiale medier, gjerne brukt av slitne skiløpere etter å ha forsert monsterbakken i Tour de Ski. Se også «monsterbakke» og «reklame».

L – leppekrem. Se «trofodermin».

M – motbakke, vertikal hindring i skiløypen som det alltid var flere av i «gamle dager». Det er også et kjennetegn at «motbakken» var lenger i fortiden. Lengden på motbakken øker proporsjonalt med tiden man strekker bakover. 

«Motbakke» inneholder et kjent paradoks og et uforklarlig fenomen, som både filosofer og forskere strever med å sette ord på: Det at beskrivelsen av «motbakke», kun er gyldig for alle som ser på langrenn. 

For de som utøver sporten, er alltid «motbakken» man befinner seg i, den lengste. Se også «alt var bedre under krigen», «nostalgi», «gubbevelde», «publikumsvennlig løype» og «ceratåke».

N – Northug-rykket, en hver antydning til fartsøkning i slak motbakke. Se også «x-faktor», «motbakke» og «gull».

O – O2-opptak, sportens svar på skattelistene, som ikke viser hvor god en utøver er, men hvor god vedkommende burde være. Se også «gull», «Polsk raseri» og «astma».

P – polsk raseri, frustrasjon uttrykt på ikke-norske språk, siden gjengitt i norske medier for å lage klikk-saker. Se også «utlendinger», «reklame» og «storm i vannglass».

Q -  qualification, det som skiller hveten fra klinten i sprintkonkurranser, som regel så lite spennende at selv ikke skinasjonens egen propagandakanal (se «NRK») viser den på sitt lineære program.

R – rubb, mulig ski-mirakelkur på vanskelige smøreføre (se «nullføre»), men da stor fare for at det kommer diverse uregelmessigheter i den. Se også «skjegg i rubben».

S – svensker, Norges arvefiende i sporet, som har vært elsket å hate siden 1814, eller til og med siden vikingtiden, men som etter den norske skirevolusjonen på 1990-tallet (se «ceratåke» og «ufortjent god glid») bare sporadisk har stilt opp på pallen. Se også «Alt var bedre under krigen», «nostalgi» og «gull».

T – Trofodermin, bedre kjent som «leppekrem», påføres leppesår i god dose for å sikre evig debatt rundt egen idrettskarriere. Se også «doping», «reklameshoot», «utøveransvar» og «polsk raseri»

U – Utlendinger, viktige statister til å gjøre norske resultater «historiske», «enestående» og «verdensdominerende». Se også «få», «resten av verden» og «spesielt interesserte».

V – verdenscup, konkurranse der de nest beste på ski møtes. Av og til deltar også de beste, se også «nordmenn».

W – Weng, etternavn som kreves for en viss andel av landslagsplassene på det norske kvinnelaget.

X – X, den første bokstaven i etternavnene til skiløperne som skal erobre verden, om norske trenere får i gang den alltid sovende skinasjonen Kina, se også «fata morgana», «utopi» og «idrettspropaganda».

Y – yatzy-renn, skikonkurranser der skismørere, allerede røde i øynene av søvnmangel og forstøving med cera-støv, kaster terning rett før start om hvilke skipar de skal levere utøverne. Se også «bakglatt», «bingorenn», «nullgli» og «smørebuss».

Z – zoombie, omtale av utøverne på toppen av alpinbakken i Tour de ski. Se også «monsterbakke», «melkesyre», «åndenød» og «utenfor komfortsone».

Æ – æljhufs, sprettende skigang som utøves utenfor vintermånedene. Må ikke praktiseres i forbindelse med bilulykker, se også «flukt», «barneskirenn», «beruselse» og «barmarkstrening».

Ø – ødsle, bruk av ressurser på en litt ufordelaktig måte, ofte med liten retningsdrevet teknikk. Dette krever at man har flere krefter enn alle andre. Se og så «Johaug».

Å – åle, bevegelsesmønster i fellesstart for å komme seg fremover. 

Geir Stian Ulstein er forfatter, landeveissyklist og langrennsløper. Har blant annet skrevet bøkene Drømmenes fjell (2015) og 71 bakker du må sykle i Norge (2017) og Løperkongens skygge (2019).