Når klærne blir avgjørende for prestasjonen

På en 20-minutters staketest tilbakela forsøkspersonene gjennomsnittlig ca. 150 meter kortere distanse under de kaldeste forholdene.

Det virker kanskje ikke så mye, men på en tre timers Birkebeiner tilsvarer det godt over én kilometer. Heller ikke på korte spurter klarte skiløperne å oppnå den samme effekten i kulde som ved temperaturer litt over null. 

Tregere i kulda

Den reduserte ytelsen blir beskrevet som et resultat av at prosessene som generer muskelkraft går tregere når musklene er nedkjølte. I tillegg blir muskler og vev stivere, samtidig som leddvæsken blir seigere.

Totalt sett øker motstanden mot bevegelse i leddene, noe som igjen går utover prestasjonene. Ekstra klær kan motvirke nedkjølingen og dermed opprettholde prestasjonene i større grad.

Det er altså viktig å ikke kle seg for sparsomt når man skal ut på ski. Noen kopierer klesdrakten til eliteutøvere når de selv deltar i konkurranser, men tenker ikke på at de går mye fortere.

Det betyr at de produserer mer varme og trenger mindre klær. Dessuten bruker de kortere tid ute i langrennsløypa, noe som også gir mindre nedkjøling.

Polarbekledning

Også på ekspedisjon kan klærne påvirke prestasjonene. Om vi ser på den klassiske duellen mellom Amundsen og Scott på vei mot Sørpolen, er det lett å finne eksempler å at Amundsen var bedre forberedt og hadde bedre utstyr.

Det kan faktisk virke som om klærne alene var et viktig bidrag til Scotts tragiske endelikt.

I 2006 ble dette historiske dramaet gjenskapt. Et norsk og et engelsk lag møttes til omkamp med kopier av de to ekspedisjonenes klær, utstyr og metoder. Det norske laget hadde i hovedsak positive erfaringer med Amundsens klesdrakt,

De hadde ull innerst, isolerende mellomlag og vindtett ytterplagg. Men med selskinn i mellomplagget og reinskinn i ytterplagget ble selvsagt vekten en del høyere enn for en moderne bekledning.

Forskere fra Loughborough University målte isolasjonsevnen til de to klesdraktene.

Amundsens klær ga nesten like god isolasjon som moderne ekspedisjonsklær.

Scotts klesdrakt basert på ull og bomull hadde derimot omkring 30 prosent dårligere isolasjonsevne, selv om den med en totalvekt på 8,4 kilo var 200 gram tyngre enn Amundsens.

Scotts bekledning mistet også mer av isolasjonsevnen i vind.

Stivt og tungt

Scotts ekspedisjon trakk sledene selv produserte mer varme. Derfor kunne de klare seg med tynnere bekledning enn Amundsen og hans menn.

Men Scotts klær tappet antagelig mennene for energi på andre måter. Det er nemlig tyngre å bevege seg med klær enn uten.

Den ekstra vekten koster energi i seg selv, men friksjon mellom kleslag og stivhet i selve plaggene kan også øke belastningen.

En vanlig, trelags arbeidsbekledning øker energiforbruket med ca. 9 prosent. Amundsens klær er beregnet å ha gitt dobbelt så stor økning.

Scotts mange lag med ull og bomull skal ha økt energiforbruket til mennene med hele 24 prosent, på grunn av vekt, friksjon og stivhet.

Når vi vet at Scott og hans menn omkom kun tre mil fra et matdepot etter nesten fem måneder underveis, kan det ekstra energiforbruket på grunn av klærne ha bidratt til katastrofen.