Langrenn med hodelykt

Å gå på ski med hodelykt er løsningen, når mørket kommer tidlig og skisporene i nærområdet frister.

Sist oppdatert: 24. februar 2020 kl 01.32
kveldstur med hodelykt
SKI OG HODELYKT: Med hodelykt er det mulig å være ute litt lenger, når det egentlig er mørkt. Foto: Pål Westgaard
Lesetid: 5 minutter

Det er bek mørkt ute. Temperaturen er rett under null og det er vindstille. Jeg er klar for å legge ut på kveldens tur. Skiene ligger i sporet, jeg skrur på hodelykten og foran meg glitrer snøen rundt skituppene.

Idet jeg går oppover den første bakken kommer det noen susende nedover, de har også hodelykt. Du tenker kanskje at det er en selvfølge at man går med hodelykt i mørket.

Men dette skulle jeg bli påmint i løpet av turen at det ikke er, og at man bør ta hensyn og ikke blende de som kommer mot deg uten lykt. 

LANGRENN: Skitur med hodelykt. Foto: Pål Westgård
LANGRENN: Skitur med hodelykt. Foto: Pål Westgård

Idet jeg går opp en av de mange bakkene kommer det flere kjørende nedover i motsatt retning. En av dem uten hodelykt. Det går fort og med en gang mannen uten hodelykt passerer meg høre jeg lyden av ploging.

Han så nok ikke mye etter å ha blitt blendet av lyset mitt. Jeg hører han si noe med hevet stemme. Kanskje han mister kontrollen. Men så blir det stille igjen. Ingen ord eller ski som ploger hørtes lenger, og jeg fortsatte oppover.

Det fortsetter oppover med noen slake utforkjøringer i ny og ne. På toppen av bakken står det en gjeng på fem-seks personer. Alle med hodelykter.

Det er noe eget med å gå på ski med hodelykt. Alt fokus ligger der lykten lyser opp.

Enten det bare er noen meter foran deg eller om det er større partier som lyses opp.

Hodelykten min har vært en trofast følgesvenn på mange turer og i mange år. Jeg merket raskt at det å ha en god lykt gjør turen til en helt annen opplevelse.

Min første lykt gjorde jobben med å lyse opp løypen ca. tyve meter foran meg og det var kun skisporet som ble belyst.

Den nye lykten lyser så bra at det nesten kan måles mot dagslys og lengden og bredden den lyser er av en annen dimensjon, dette gjør at jeg bør ta hensyn til motgående skiløpere.

Å gå med hodelykt gir meg muligheten til å legge turene steder det ikke er lysløype etter at mørket har lagt seg.

Da har jeg plutselig uendelig med valgmuligheter når det kommer til valg av det å gå på ski. 

 

Jeg fortsetter oppover og jeg har til nå gått i over en time. Enda er jeg ikke på toppen. Er det egentlig noen topp på denne turen?

Jeg aner ikke hvor jeg er og det begynner å bli tynt i rekkene med folk ute i skisporet. Lykten begynner å blinke.

Det er en indikasjon på at det nå er ca. tretti minutter til lykten ikke har kapasitet til å lyse lenger. Jeg vurderer å snu. Tankene går fort i hode nå. Skal jeg gå litt til eller skal jeg snu.

Jeg har gått det jeg skal i dag, men stillheten og roen får meg til å ville bli ute lenger. Jeg bestemmer meg for å gå i fem minutter til.

De fem minuttene går fort og jeg velger å snu. Lykten blinker igjen og jeg vet at nå har jeg ikke tiden på min side for å ha lys hele veien tilbake.
Jeg snur og setter utfor bakkene. Nå er det stort sett bare nedover. Jeg suser nedover og kjører fordi en mann uten lykt. Det kunne blitt stygt. For han var ikke lett å se når jeg har øynene full vind og tårekanalene jobber på spreng, men heldigvis gikk det bra.

Rundt en sving, opp en bakke og videre forbi noen hytter møter jeg igjen en gjeng med hodelykter. For å være sikker på at jeg ser noe resten av veien ned, og i tilfelle hodelykten skulle slukke la jeg meg bak to personer med lykt.

Deres lykter var enda bedre enn min, så lenge jeg ligger bak de har jeg full oversikt og god sikt fremover. Her blir jeg liggende til jeg vet det ikke er langt igjen til bilen.

Det begynner å flate ut. Jeg nærmer meg bilen igjen. Hodelykten lyser enda, men ikke optimalt. Jeg håper ikke den slukker nå, for jeg har ingen foran eller bak meg som kan lyse opp veien for meg.

Jeg staker den siste biten litt fortere enn hva som var ønskelig på denne turen. Det er et par hundre meter rett frem før den siste bratte bakken skal kjøres ned. Lykten blinker igjen. Jeg setter utfor den siste bakken.

Idet jeg stopper nederst i bakken og tar av meg skiene slukker lykten. Batteriet er flatt. Ekstremt god timing eller bare flaks.

Det å gå med hodelykt er noe jeg synes er fint. Man får en liten ekstra spenning på turen. Vil lykten holde hele turen, lyser den så bra som du skulle ønske, hvordan vet jeg når det er lite batteri igjen. 

Verdt å vite når du skal kjøpe hodelykt: 

  • Hvor langt den lyser

  • Hvor lenge den lyser 

  • Hvordan den oppfører seg på kalde dager  -10C til -15C

  • Hvor mange lumen den har (lysstyrke)

  • Hvor mange lysnivåer den har

  • Får man noen indikasjon på når batteriet bør byttes/lades

  • Medfølger ekstra batteri?

Pass på å ha oppladet – eller nye batterier på lengre turer. Har du flere hodelykter, kan det også være et alternativ.  Vit at du vet at du finner veien tilbake om lykten skulle gå tom for strøm før du hadde planlagt. 

Lillian Langseth

Skjermbilde 2017-02-27 kl. 15.18.25

Lillian Langseth er ivrig langrennsløper og journaliststudent fra Høyskolen Kristiania, med praksis i UTE-redaksjonen.

Publisert 24. februar 2017 kl 01.32
Sist oppdatert 24. februar 2020 kl 01.32

Relaterte artikler

langrenn på budor
Langrenn på Hedmarksvidda

Langrenn på Budor

FLYTTBAR BINDING fra Salomon
Rottefella-seier i Lagmannsretten

Rottefella-seier i Lagmannsretten

madshus race pro
Prisgunstig felleski

Test av Madshus Race Pro Skin

madshus redline
Blant årets beste felleski

Test av Madshus Redline Skin

fischer twin skin carbon pro
Test av Fischer Twin Skin Carbon Pro

Test av Fischer Twin Skin Carbon Pro

test av felleski
Test av Salomon S/max 22/23

Test av Salomon S/Max eSkin 22/23

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen