Lars Berger lekte med verdenstoppen i både langrenn, terrengsykling og skiskyting. Vi tok en prat om det nye livet som skitrener og skiftarbeider på Spar i Øyer.
TILFREDS: – Det er fint å kunne prate om litt annet enn bare skiskyting, synes Lars Berger, etter at han ga seg med toppidretten. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Lesetid: 9 minutter
– Hva er det du gjør?!
– Jeg kommer før deg. Det er det jeg gjør.
Vi er på tirsdagstrening for langrennsjuniorene i Øyer-Tretten IL. De er tøffe i sporet og kjappe i replikken, her de kommer i full fart på ski ned til møteplassen. Den aller kjappeste av ungdommene setter en skrens med høy presisjon, rett på plass i gruppesirkelen.
En av trenerne, Lars Berger, skiller seg også ut. Eller er det bare fordi vi har sett han mange ganger før? Hva gjør han her nå? Hva vil en tidligere toppidrettsutøver formidle til de yngre? Hva er hans treningsfilosofi?
– Jeg er ingen filosof, men jeg er vel opptatt av den enkelte, sier Lars Berger.
– Det er jo mange av de yngre som er i 10.000-timersfasen nå, så jeg prøver vel å være der i det, fortsetter han.
Ti tusen timer i ti år. Så tidkrevende har Olympiatoppen regnet seg fram til at det er å nå verdenstoppen i idrett. De færreste klatrer helt til topps, men har glede av å være med et stykke på veien. Lars Berger var blant dem som hang med verdenseliten i år etter år, men da han nærmet seg 30, kjente han at det neppe kom til å bli ti tusen timer til innen han fyller førti.
Nå er det fem år siden han la opp som toppidrettsutøver. Men han går fremdeles på ski.
– Det var knærne. Slitasje og skjev belastning. Når du går skirenn og prøver å gå med bare det ene beinet, da blir det ikke noe særlig sus over det.
Lesjaværingen rakk å bli verdensmester på 30 kilometer fikk med seg sju verdenscupseire, NM-gull på 30 km, VM-gull på 15 km, samt VM-gull og OL-sølv på stafett.
Han fikk gå på det norske stafettlaget i langrenn. Vi som så på husker fortsatt det vanvittige drivet han hadde i sporet . Hvor nervepirrende det var når han kom inn på standplass for oppgaven som ventet der. Mange ganger klaffet det på stadion. Men det vi husker som mest typisk, er at han var rasket i sporet, men bommet på blinkene.
Kommentatorene mente at han kunne nådd langt i langrenn om han hadde lagt bort børsa. Men hovedpersonen selv har hele veien insistert på å ha med geværet.
– Mest for spenningen og mestringen. Det er jo krevende med begge deler. Jeg var ikke den som taklet det best. Så er det vel litt som på film, at det blir ekstra spennende å se på når det er med våpen, sier han, og smiler.
«Når du går skirenn og prøver å gå med bare det ene beinet, da blir det ikke noe særlig sus over det».
Lars Berger var definitivt til å kjenne igjen i det populære NRK-programmet Mesternes mester forleden: Som voldsomt sterk, sprek og med et upåklagelig humør. Men han ble slått ut tidlig. Han medgir at det ble et ekstra stressmoment med oppmerksomheten, særlig når det ble mye bom.
Hallvard Hanevold kalte Lars Berger en liten cowboy da de konkurrerte sammen. På et tidspunkt forlangte Hallvard å dele rom med Lars og piske han til mer perfeksjonstrening.
Det er ikke alltid superkult å snakke om hvordan det går på standplass. Det går det selvsagt an å forstå.
– Jeg ble litt folkesky. Alle vil jo prate om skiskyting og ikke noe annet. Når det ikke går bra, er det ikke alltid så artig å prate om. Det som har vært bra nå etter at jeg la opp, er at det er helt andre ting å snakke om. Og at det har vært godt å slippe å tenke på seg sjøl hele tiden. Man blir jo veldig ego, redd for å bli sjuk, mye jeg ikke kunne være med på, forteller Berger.
Rett etter toppidrettskarrieren fikk Lars posisjonen som landslagstrener for para-utøverne, en stilling han hadde i tre år.
– For min del var det å gi litt tilbake til idretten etter så mange år. Det var lærerikt og annerledes. Det var en veldig fin gjeng som hjalp meg mye. Mye galgenhumor. Når man skulle lete etter en annen sko for eksempel, og så er det bare ett bein. Eller det å å telle over antall ski og staver. De som sitter i skikjelke trengte ikke skisko, sier han og smiler.
Han har liten tro på at dagens unge husker han som en av de store verdensstjernene i skiskyting. Heller ikke de på skitreningene i Øyer.
– Barn husker ikke mer enn fem år tilbake. De har andre forbilder, det ser du godt, der de prøver å løpe opp bakkene som Klæbo.
– Kjenner du deg igjen i dem fra du var på samme alder?
– Ja, det gjør jeg. Det er jo mye av akkurat det samme det går i.
«Jeg fikk etterhvert valget om å fortsette med fotball eller «alt det andre», så da ble det alt det andre.»
Ole Einar Bjørndalen ble raskt ekspertkommentator på TV2.
Aksel Lund Svindal er for lengst er etablert med eget klesmerke, Greater than A.
Lars har funnet seg godt til rette i ny hverdag som assisterende butikksjef på Spar Øyer.
Det var ikke gitt hva han skulle drive med etterpå, med kun ex.phil og påbegynt byggingeniør-utdanning fra NTNU i Trondheim, før toppidretten tok fokuset. Han trives på matbutikken
– Det å drive butikk er ikke så ulikt idretten. Målet er å bli 2-3 prosent bedre hvert år. Det høres ikke så mye ut, men det er jo kvalitet og service i det daglige arbeidet. Vi jobber mye med å redusere matsvinn for eksempel. Jeg blir litt trigget av tall, enten det er salg, prognoser og resultat, det minner litt om treningsdagbøker.
– Hvor finner vi deg i butikken, da?
– Ved øl og mineralvann. Der det er tunge løft, sier han og gliser.
Øyer har Hafjell, Hunderfossen og er en utpreget hyttekommune. Lars synes det virker som om noen alltid har vinterferie, det er alltid litt trafikk. Russere, dansker, ekstra med nordmenn i helgene. Han har det moro med å overraske med noen gloser. Og det å bli tatt bilde av synes han bare er hyggelig.
Helt privat har det gått mye i oppussing i det siste, noe han synes har vært veldig moro.
– Linda er tømrer og har masse bra utstyr, så jeg er under opplæring. Det tar jo litt tid å drive med det også, sier han.
De har god utsikt ned til E6, der trafikken gli forbi. Vi snakker litt om hus. Paret er godt fornøyd med at de har så store vinduer.
Den eneste haken er at det er en del fugl som flyr rett på.
– Vi hadde ikke bodd her så lenge da det traff ei rugde i vinduet. Pang sa det. Jeg trodde at det var noen som tulla med meg. Det var fangsten det året, forteller Lars.
«Alle vil jo prate om skiskyting, ikke noe annet. Når det ikke går bra, er det ikke alltid så artig å prate om. Det har vært bra nå etterpå, at det er helt andre ting å snakke om.»
Øyer er bra, men innimellom kan han savne snaufjellet.
Familien seg hytte på Bjorli, hvor de er omtrent en gang i måneden.
På vårparten er det gjerne randoturer med fetteren Ola Berger og Ola Hovdenak.
Sjøl mener Lars at han er for tung og lang til å hevde seg i den type konkurranser.
Bjorli er hakket nærmere Lesja, bygda som familien Berger flyttet til da Lars var fem år. Omtrent samtidig med Tsjernobyl-ulykken, som er noe av det første han husker fra barndommen. Han husker også at det var lange vintre på Lesja, at de gikk mye på ski, hengende bak en engelsk setter om det ble for langt.
Bestefaren ville gjerne at barnebarna skulle gå på ski og ga dem en krone for hver kilometer.
At det var mye turer, og hvor rått det var å komme opp på Storstygge Svånåtind (2209 moh).
At det var skytterlag i fjellbygda, også. Lars drev med miniatyrskyting et par år, før han etterhvert ble en del av skiskyttermiljøet på Dombås. Og da ble det fort til at lillesøster Tora og resten av familien fulgte med i det.
– Jeg fikk etterhvert valget om å fortsette med fotball eller «alt det andre», så da ble det alt det andre.
Samboeren Linda har ryddet i smøreboden og gleder seg til at Lars skal få se hvordan det er blitt. Det ligger an til mer preppe-jobb framover, for barna Linda har fra tidligere er ivrige på ski.
I boden står familiens langrennsski, et par randoski med Kårvatn Fjellutstyr-klistremerke på – og to snowboard.
Det kunne vært betraktelig flere ski her, tenker vi, men blir forklart at mange par har blitt gitt bort til para-utøverne som han var trener for.
Nå trives han godt med arbeidsdagene på Spar Øyer.
– Det er veldig fint nå med å jobbe skift. Når jeg har kveldsvakt kan jeg ta meg en skitur eller løpetur på dagtid.
– Hva gjør du aller helst?
– Tar en skitur.
«Jeg fikk etterhvert valget om å fortsette med fotball eller «alt det andre», så da ble det alt det andre.»
Klassisk langrenn er ikke så interessant som friteknikk, synes han. Han har aldri gått Birken, for eksempel, som nærmest er et lokalt turrenn heromkring. Men da han «slengte seg med» i sykkelversjonen Birkebeinerrittet i 2014, vant han suverent.
Lars Berger har representert klubber som Lesja IL, Ådalen IL, Byåsen IL og Dombås IL.
Samboeren Linda prøver å få han inn i idrettslaget til Øyer-Tretten i stedet, men fremdeles er det Dombås IL som gjelder.
Og Team Feskslog, så klart. Privatlaget.
– Da Alexander Os og jeg ble ditcha fra landslaget, startet vi vårt eget. Vi fikk med oss Marius Hol og Michael Rösch også. Et slags søppellag. Eller slog. Det var lavbudsjettsatsing. Vi bodde hos hverandre og trente godt. Et tullelag. Eller. Det var jo alvor.
– Klubbregler?
– Fri fis og rap.
Han ler godt.
– Nei, det var mest kameratskap. Vi gjorde så godt vi kunne, det var mye god stemning og vi hadde noen sjøslag. Målet vårt er vel å unngå å råtne helt.
På Øyer Stadion er juniorenes oppvarming unnagjort. Lars har samlet noen av de litt eldre utøverne.
En av jentene forteller at hun synes at Berger er så flink til å forklare på en enkel måte.
– Det dere skal gjøre nå, er å kjenne litt på terrenget når dere går. Veksle litt på de forskjellige girene og kjenne ut fra underlaget hva som passer best, sier Lars til ungdommene.
Så drar juniorene oppover bakken i ivrige skyv, tak for tak.
Berger blir stående litt og ser på dem, gir dem et lite forsprang. Så henger han seg med, i passelig avstand litt bak.
«Det var lavbudsjettsatsing, vi bodde hos hverandre og trente godt. Et tullelag. Eller. Det var jo alvor.»
LARS BERGER
Alder: 39 år
Bor: Øyer utenfor Lillehammer
Bakgrunn: Tidligere skiskytter, sju verdenscupseire, NM-gull på 30 km, VM-gull på 15 km, samt VM-gull og OL-sølv på stafett. I sitt første OL i Vancouver ble han tatt ut i både skiskyting og langrenn.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.