Teltforbudet i Lofoten som har vært mye omtalt i media de seneste dagene, er en del av en regional friluftsforskrift for Lofoten. Den er utformet som en felles friluftsforskrift som alle 6 Lofot-kommuner har stilt seg bak.
Forskriften er ikke et resultat av at Friluftsloven ble endret i 2020 da godkjenningen hos daværende fylkesmann falt bort. Prosessen har pågått siden 2016 – og behovet for tiltak har ikke blitt noe mindre siden da.
Lofoten for fastboende og besøkende
En vesentlig årsak til at friluftsforskriften er innført er at Lofoten skal være et godt sted å bo, men også et godt sted å besøke. Vi ønsker å legge til rette for alle skal trives her. Et Lofoten der turismen blir en belastning for de lokale er ikke sosialt bærekraftig og da må det tas grep.
Vi mener at den nylig vedtatte friluftsforskriften vil føre til en bedre turopplevelse for mange besøkende. Når de mest ikoniske turistmål blir blokkert av telt, og man må kravle over barduner, campingstoler og liggeunderlag for å komme seg til stranden, gjør det noe med turopplevelsen.
Haukland er et eksempel på det, der det på godværsdager kunne være en utstrakt telt-privatisering av området som gir tilgang til stranden.
Nå er teltområdet flyttet rundt 50 meter mot vest, slik at alle kommer seg fra parkeringen til stranden. For de besøkende betyr det ingenting – de kan fortsatt telte på Haukland.
Reinebringen er et annet eksempel på det
Med svært liten plass på toppen og få egnede teltplasser kan telting fort føre til en privatisering og redusert opplevelse for de rundt 45.000 andre som årlig besøker Reinebringen. En teltfri topp sikrer gode opplevelser for alle.
Et av mange tiltak
I Lofoten er ikke teltforbud en quick-fix på utfordringene vi opplever. Forskriften er et tiltak av en rekke av tiltak.
Flere av plassene der det er innført teltforbud, er noen av Lofotens mest populære teltplasser. Her er det nettopp avsatt teltområder fordi vi ikke ønsker å forvise folk fra disse områder. Men vi ønsker å kanalisere telt til bestemte tilrettelagte teltområder.
Forbud erstatter ikke tilrettelegging
Tilrettelegging blir ofte fremhevet som en bedre løsning enn teltforbud. Det vil det være på noen plasser. Men det er ikke enten eller. Vi skal være ganske tydelige på at forskriften ikke er innført som en erstatning for tilrettelegging. Her jobbes det på flere fronter med tilrettelegging av toaletter, parkering, skilting osv. Det er lagt ned en betydelig innsats de siste årene, og det jobbes med nye fasiliteter.
Samtidig reiser det jo andre spørsmål, blant annet hvor store kostnader små kommuner kan påta seg til drift av for eksempel toaletter uten at det finnes en finansieringsordning i form av besøksbidrag. Og hvor mye tilrettelegging bør gjøres før det som i utgangspunktet var telting i naturen, har fasiliteter som en campingplass.
Tilrettelegging er ikke en universell løsning
Dessverre er det ikke alle steder at tilrettelegging løser utfordringene vi opplever i Lofoten. Tvert imot. Der folk gjør fra seg i naturen kan en tilrettelagt do være en åpenbar løsning. Men hva med de steder hvor der er lite tilgjengelig areal og ikke plass til tilrettelegging? Eller hvor det teltes i nærfriluftsområdet til de som bor der – der hvor de pleier å lufte hunden og barna leker?
Å tilrettelegge her vil kanskje forverre situasjonen. Det burde være en selvfølge at det ikke teltes på slike plasser jevnfør allemannsplikten.
Men forståelsen av allemannspliktens krav om å opptre hensynsfylt og varsomt er mer subjektiv enn allemannsretten.
På slike plasser kan et forbud mod telting være det som gjør at teltingen forflytter seg bort fra nærområdet til beboelse og ut i naturen hvor telting hører hjemme.
Sikkerhet som bieffekt
Hva med de stedene der telting foregår i rasområder? Skal det da tilrettelegges for at enda fler vil slå opp teltet sitt her? Sikkerhet er ikke en gyldig grunn til å forby telting etter friluftslovens § 15 da all ferdsel i naturen skjer på eget ansvar. Men både for oss som bor her, de som forvalter områdene, og de som besøker Lofoten, må det da være en veldig positiv bieffekt å få kanalisert teltingen bort fra et område der det jevnlig faller ned stein.
Og der tusenvis av teltere igjennom sesongen ignorerer tydelige rasfare-skilt.
Feil fokus i media
I de seneste dagenes medieoppslag har det vært mye fokus på forbud og bot. Bildet er mye mer nyansert enn det. Det vesentligste poenget som mangler her, er at friluftsforskriften er vedtatt for å ta vare på våre fantastiske friluftsområder og sikre at både oss som bor her og de som kommer på besøk får gode opplevelser.
For vi ønsker at folk kommer på besøk og vi ønsker gode opplevelser for alle.
Vi ønsker ikke bøtelegging, for vi håper de vil følge reglene – til det beste for både lokale og besøkende.
Et lite areal samlet sett
Summen av teltforbudene som har blitt vedtatt i den nye friluftsforskrift tilsvarer rundt 3 promille av Lofotens areal. Det er et forsvinnende lite areal.
Det tatt i betraktning finner vi det litt nesten tragikomisk at det i mediene har vært skrevet tips til hvordan du skal berge Lofot-ferien, eller at allemannsretten er opphevet i Lofoten.
Bare så det er sagt, så har du fortsatt lov å gå, sykle, ride, både, og telte innenfor rammene av allemansretten – bare ikke telte på de 3 promillene med teltforbud.
Her må du belage deg på å enten bruke et av de tilrettelagte teltområdene, bruke en av Lofotens mange campingplasser, eller rett og slett gå litt lenger ut i Lofoten-naturen før du setter opp teltet.
Er det ikke nettopp derfor mange kommer til Lofoten? For å oppleve den spektakulære naturen?
En dynamisk forskrift
Forskriften er ikke noe statisk dokument. Det vil bli revideringer og områder vil bli tatt ut og nye lagt inn. Avgrensninger av areal og tid vil endres.
Forskriften er et verktøy i arbeides som gjøres med besøksforvaltning i Lofoten, men og det vil derfor gjøres endringer i takt med utviklingen.
Vi har et ønske om at Lofoten skal være et godt sted å besøke og et godt sted å bo. Det er derfor vi nå har tatt grep og innført teltforbud i utvalgte områder.
Og vi ønsker som sagt alle velkommen til Lofoten med en garanti om at det heller ikke i år skal være noe problem å finne et sted å sette opp teltet sitt.
Line Renate Samuelsen er leder i Destination Lofoten og Peter Andresen er leder i Lofoten friluftsråd. Innlegget er også publisert i Lofot-posten.
