Du hører alltid om den. Den perfekte turen; helt fantastisk! Strålende sol, vindstille, nydelig snø og fin kjøring! Det er selvfølgelig den offisielle versjonen av turen. Her får du den ekte, upyntede sannheten om UTE-redaktørens aller første topptur.
Volda, 2004: Jeg står med skia på beina og venter utålmodig på at de andre skal få på seg skredsøkeren, legge på feller og bli klare. Som fersk student ved høgskolen, skal jeg på en av mine første toppturer. Humøret er på topp, og samtidig som jeg tråkker oppover i reserfart, tenker jeg - med et smil - på hvor kjedelig de andre på forelesningssalen må ha det denne dagen. Men ganske snart er overmotet borte. Pusten begynner å ta meg igjen.
Aiii, det er sånn det er ja. Jeg skjønner at turmusklene ikke er i ypperste klasse, og ser med gru mot toppen som virker urimelig langt borte.
Allerede her begynner unge frøken Lappegard å skjønne at det var litt vel ambisiøst å si ja til å bli med på topptur til den høyeste toppen i området. Kanskje burde hun ha lest litt om toppen på forhånd? Funnet en topp som passet litt bedre for en nybegynner, for eksempel en av de litt enklere Sunnmørstoppene du kan lese om i denne utgaven av UTE?
Etter en stund klarer jeg likevel å komme inn i en viss rytme, og etter å ha vært innom både slutte å snakke-fasen og telle til ti skritt-fasen, er vi endelig på toppen. Tenker du at jeg kommer til å si at alt slit og møre lår var glemt? Jepp, det trodde du. Og det trodde jeg. Det er jo sånn det pleier å være i alle turhistorier. Men saken var at vi skulle ned. Lårene mine også. Om jeg telte skritt oppover, var det nå tid for å telle svinger nedover. Jeg trengte ikke telle lenger enn til to. Så vidt. En sving, en og en halv sving - kikke meg over skuldra - ingen som ser meg stoppe? Ok, en liten pause.
Kanskje kunne jeg mistet all motivasjon til fremtidige toppturer etter denne første, alt for ambisiøse turen. Men gjett hva? Etter dette ble jeg ivrig. Det ble mange flere turer den vinteren og våren. Heldigvis har både blodpumpa og oppovermusklene mine skjerpet seg etter noen år med toppturer. Dette er bare en av flere positive effekter disse fantastiske naturopplevelsene gir.
Miljø-professor Sigmund Hågvar (ved UMB, Ås) skriver om friluftslivets helseeffekt i debattinnlegget på side 47 i denne utgaven av UTE. En rapport konkluderer med at fysisk aktivitet har størst positiv effekt på vår helsetilstand sammenlignet med andre tiltak. Foregår den fysiske aktiviteten ute i naturen blir effekten enda bedre. Nå etterlyser han friluftsliv på resept.
Grønn resept ble innført allerede i 2003. Det er en ordning der pasienter med høyt blodtrykk og type 2-diabetes får en veiledning i kosthold og fysisk aktivitet, og hjelp til å endre levevaner uten medisinering. Denne resepten burde gå an å utvikle videre. Flere pasientgrupper kan inkluderes og flere friluftsaktiviteter kan få plass i medisinskapet.
Naturen, friluftsliv og opplevelser er med på å gi oss en bedre helse, og det gjør det ekstra meningsfylt å jobbe med friluftsmagasinet UTE. På topptur tenker du fint lite på at du gjør en innsats for egen helse. Det kommer automatisk, som mange bonuspoeng sammen med svetten som renner og pusten som jobber. Samtidig som du har det fantastisk.
For selv om min første topptur var slitsom nok, var det også en stor opplevelse som ga meg mestringsfølelse og mange nye inntrykk. Dagen etter var slitet glemt - minus et par støle lår -, og motivasjonen var på topp. Enten du er nybegynner eller dreven toppturist, er det all grunn til å glede seg til opplevelsene denne våren. Og skulle noen av motbakkene bli litt tunge, kan du tenke på at det er helse i hvert steg.
SANDRA
