Tidligere denne uken skrev jeg om kvinnen og naturenKvinnen og naturen, som et slags svar på debatten som har pågått om mannens dragning til naturen. Jeg mener at man ved å kritisere og latterliggjøre menn som lengter ut egentlig bare gjør det vanskeligere for kvinner å lengte ut. Vi skaper et unaturlig gap mellom kjønnene. Både kvinner og menn lengter ut og trives ute. Kvinner er godt representert i friluftslivet, man kanskje ikke like godt representert i bøker, magasiner og på TV. Det jeg ønsker meg, er enda flere kvinnelige friluftforbilder.
MALIN JACOB
Malin Jacob (25) er tidligere nestleder av Natur og Ungdom. Som 18-åring ble hun kåret til Norges miljøhelt av Aftenposten. Hun brukte ti år av livet sitt på å kjempe for naturen, før hun innså hvor lite tid hun hadde brukt på å oppleve den. Det er hun i full gang med nå. Hun kaller seg et friluftsnek, men erfaringskurven stiger bratt. Nylig sa hun opp hotelljobben og bestemte seg for å sette statsvitenskapstudiene på vent. Nå skal hun jakte drømmen litt, og blogger hos oss. Malin er en av grunnleggerne til gronnejenter.no. Hun har også en egen hjemmeside: malinjacob.no.
Skildringer fra turer eller ekspedisjoner er ikke glansbilder, men beskrivelser av oppturer og nedturer. Friluftsforbilder blir etter min mening ofte mer menneskelige enn de forbildene du får presentert på reklameplakatene på trikken. Vi lever i et samfunn hvor forbildene våre presenterer at veien til lykke er et vakkert ytre og materielle goder. Samfunnet er mer opptatt av hvordan kroppen ser ut, enn hvordan den presterer og fungerer.
Her er mine ti største kvinnelige friluftforbilder:
Cecilie Skog
Det er naturlig for meg å starte med Cecilie Skog. Hun har nok vært det aller viktigste kvinnelige forbildet mitt som nybegynner innenfor friluftsliv. Cecilie har besteget alle de høyeste fjellene på hvert kontinent, også kalt The Seven Summits. Hun er den eneste norske kvinne som har nådd de tre polene. (Sydpolen, Nordpolen og Mt. Everest). At hun er beintøff er det ikke noe tvil om. Likevel møter vi en ærlig og ydmyk i bøkene hennes. Samtidig er hun uredd og veldig morsom. Hun deler tanker om urinveisinfeksjoner som er ganske aktuelt for turjenter. Hun forteller om kjærestene sine, om forelskelse, frieri og romantikk. I tillegg forteller hun om den store sorgen etter at ektemannen Rolf Bae døde på K2. Hele følelsesspekteret til stede i Skogs tekster. Cecilie våger å være sårbar. Det gjør henne så sterk.
Maria Grøntjernet – Villmarksjenta
Maria krysset Norge på tvers som sekstenåring. Det er en prestasjon så stor og beundringsverdig at jeg egentlig bare kunne stoppet der, men det skal jeg ikke. For det som gjør den enda større er at Maria er veldig mørkredd. I boken skriver hun om frykten sin og hvordan hun overvinner den. Selv er jeg ikke særlig mørkredd, men det er noe betryggende å lese at erfarne også må arbeidet med huet når de er på tur. «Hvis hun kan når hun er så mørkredd, kan jeg også». Villmarksjenta ble kåret til årets villmarking i 2013 og NRK har vist dokumentaren om turen hennes. På et tidspunkt følte jeg at jeg leste og hørte om henne overalt. Det er kanskje ikke så rart at hun kollapset. Maria har vært åpen om kollapsen, og det har vært spennende å følge henne på bloggen sin om veien tilbake og hennes nye langturprosjekter.
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie var biolog og Norges første kvinnelige professor, og det er det hun først og fremst er kjent for. Hun har vært en viktig stemme for kvinner innenfor akademia. Bonnevies forskningsfelt var genetikk, men som biolog har man naturlig nok et forhold naturen. Det er dog ikke skrevet mye om Bonnevies forhold til friluftsliv, men et søk i Universitetshistorisk fotobase viser mange bilder av Bonnevie i naturen og fjellet. Mange av disse bildene er tatt på Mysuseter i Rondane som Bonnevie eide. Selv fikk jeg besøke og overnatte på Mysuseter sammen med en nær venninne av meg, Pernille Hansen. Kristine var tanten til Pernilles farfar. Hun forteller at alle etterkommere av Bonnevies søsken, kaller henne for Tante Tinnie. «På fjellet var hun opptatt av at alle skulle ut på tur, og kunne sitte ved bordenden og bestemme hvor alle gjestene skulle gå», forteller Pernille.Tre kvinner bader i kulp med utsikt til fjell. Fra venstre:
Ingeborg Jakobsen
Ingeborg er et mindre kjent kvinnelig friluftforbilde. Vi ser henne sjeldent foran kamera. Årsaken til det er ganske enkel – hun er nemlig bak. Hun er den eneste kvinnelige fotografen i innspillingen i ° nord, og hun har deltatt på ni av sesongene i Norge. I tillegg til to belgiske versjoner. Deltakerne på realityprogrammet har det tøft under innspilling, men vi som sitter hjemme i sofaen glemmer ofte dem som fanger dette på tape. Personlig synes jeg det er helt vanvittig imponerende.
Tonje Helene Blomseth
Trønderdama som banner som en sjømann. Gjennom bloggen sin og Facebook viser hun en enorm naturglede og er veldig inspirerende. Det jeg kanskje liker aller best med Tonje er humøret og temperamentet hennes, og hvordan hun viser det. En av filmene hun har lagt ut på Facebook ser vi en lynforbanna Tonje som har fått mensen. Det er noe befriende med videoer av damer som snakker så åpent om mensen med lynnet til en lemen. Til tross for hennes veldige temperamentet er jeg sikker på at hun kunne sjarmert en stein i senk.
Liv Arnesen
Liv Arnesen var den første kvinnen i verden som gikk alene til Sydpolen uten hjelp eller etterforsyninger. Sammen med Ann Bancroft var hun også den første kvinnen i verden til å krysse Antarktis på ski. Hun er helt klart en av nåtidens største polarhelter, eller heltinner.
Kristin Folsland Olsen
Kristin er eventyrer, forfatter, fotograf og foredragsholder. Sammen med søstrene Vera og Emma Simonsen utgjør hun Baffin Babes. I 2009 tilbrakte jentene 80 dager på Baffin Island i Canada. Ekspedisjonen har blitt vist på NRK og boken fra turen ble nominert til årets villmarksbok i 2011. Baffin Babes har hatt flere spektakulære ekspedisjoner i ettertid, blant annet på øya Sør-Georgia. Kristins tekster og bøker er nydelige, men for meg er det spesielt fotografiene hennes som får hjertet til å hoppe over et slag. De er hva man på engelsk vil kalle breathtaking.
Camilla Collett
Forfatter, kvinnerettighetsforkjemper og friluftsentusiast. Ettersom det i år er hundre år siden kvinnedagen ble markert for første gang, er det naturlig å nevne noen av pionerene.
Mange av kvinnerettighetsforkjemperne var også pionerer for utviklingen av fjellvandring, blant annet Gina Krog og Camilla Collett. I den selvbiografiske romanen I de lange Nætter skriver hun «Ud maatte jeg, ud i Naturen, den store uberørte endnu ikke af Menneskehaand forkvaklede mishandlede Natur ...». Historikeren Anna Caspari Agerholt skriver i sitt verk Den norske kvinnebevegelsens historie fra 1937 at «man ante kanskje også, hvad Camilla Collett hadde antydet, at unge menns og kvinners friluftsliv i fellesskap vilde kunne skape et sundt og kameratslig forhold mellom kjønnene og vilde fremme likestillingen i sterkere grad enn kanskje noe annet.»
«Man ante kanskje også, hvad Camilla Collett hadde antydet, at unge menns og kvinners friluftsliv i fellesskap vilde kunne skape et sundt og kameratslig forhold mellom kjønnene og vilde fremme likestillingen i sterkere grad enn kanskje noe annet.»
Sigri Sandberg
Apropos polarheltinner – det heter nemlig boka til Sigri Sandberg. I boken presenterer hun sju heftige kvinner. Sigri er en av mine heltinner og forbilder. Hun er journalist og forfatter med flere utgitte bøker, blant annet i samarbeid med Cecilie Skog. Sigri er fast skribent i UTE. I stor grad føler jeg at Sigri gjør det jeg har lyst til å gjøre – skrive om å være ute og inspirere. Det er alltid hennes tekster jeg kommer tilbake til når jeg lengter ut og må få påfyll av friluftslitteratur.
Camilla Rudidalen
Jeg avslutter med en av mine forbilder som jeg oppdaget sist. Camilla Rudidalen er den bittelille dama med den store sekken, og med de kuleste bildene på Instagram. Bildene skriker naturglede. Jeg ble så fascinert av bildene hennes på Instagram at jeg måtte ta en kaffe med henne på Kulturhuset, og har siden fortsatt å la meg inspirere av henne.
