«Her må strandrydderne trives med lange perioder hjemmefra»

Vi drømmer oss bort til urørt natur, hvor menneskene er få og dyrelivet rikt. Ekspedisjoner til områder med ren luft, kritthvit snø og milevis til sivilisasjon. Til siste rest av villmark, Svalbard. Er det så urørt som vi liker å tro?

Sist oppdatert: 11. oktober 2024 kl 14.15
EKSPEDISJON STRANDRYDDING
EKSPEDISJON STRANDRYDDING: Isbjørn i sikte? Foto: Audun Narvestad
Lesetid: 5 minutter

Isbjørnvakta skuer ut over det karrige landskapet av stein, grus og drivtømmer. Hun holder utkikk etter noe gul-hvitt som kan bevege seg over lange strekninger på den arktiske tundraen.

I drivtømmerbeltet like ved, jobber ti strandryddere iherdig med å fjerne søppelet som har kilt seg fast mellom tømmerstokkene. Her kan de jobbe uten å måtte se seg over skulderen. Isbjørnvakta har god oversikt høyere opp i terrenget. 

Dette er PolarX

PolarX har lang erfaring med ferdsel på Svalbard, og benytter et erfarent mannskap og et større fartøy, R/V PolarXplorer, ved rydding av strandsøppel rundt hele øygruppen. De har sin base i Longyearbyen på Svalbard. 

PolarX har deltatt i strandrydding gjennom Rydd i tide-programmet i 2023 og i 2024. I 2024 har de ryddet strender på Biscayarhalvøya, i Moffen naturreservat, i Wijdefjorden og på Mosselhalvøya.

Vis mer

Ekspedisjon strandrydding

Å være strandrydder på Svalbard er noe ganske annet enn på fastlands-Norge.

Her må strandrydderne være våpenkyndige, ha erfaring som isbjørnvakt og trives med lange perioder hjemmefra.

Rydding av strandsøppel på Svalbard oppleves mer som en ekspedisjon enn en strandryddeaksjon.

Ikke bare er logistikken krevende for å kunne rydde strender 80° nord.

Tidsvinduet for rydding er i tillegg veldig kort – kun en måned mellom ferdselsforbudet opphører, og Kong Vinter igjen legger sitt kalde teppe av snø og is over landskapet. 

For selv om klimaet i Arktis har blitt mildere, og isbjørnen må vente lengre på land før havisen legger seg, så har ikke strandrydderne nok tid til å få ryddet alle strendene de skulle ønske i år. 

Ryddepersonellet til den lokale ryddeaktøren på Svalbard, PolarX, er på tokt i en måned i strekk.

Områdene de opererer i, og som tidligere var forbeholdt pelsjegere, fangstfolk og ekspedisjonslystne polfarere, har nå fått et inntog av cruisebåter, fisketrålere og andre næringer.

Den urørte villmarken som ble beskrevet i polarhistorien har endret seg drastisk siden Amundsens tid. Den menneskelige påvirkningen er åpenbar.

Hvor mye søppel finner vi?

For hver kilometer kystlinje på Svalbard rydder PolarX mer enn 500 kilo med søppel.

Mengden kan sammenliknes med de aller mest forsøplede områdene på fastlandet. På kun fire uker er 32 tonn strandsøppel ryddet. Samtidig gjenstår det å rydde store områder, og enorme mengder med strandsøppel, på Svalbard. 

Hvorfor samler det seg så mye plastsøppel i Arktis?

Havstrømmene fører noe avfall med seg til Svalbard, men det meste av søppelet har lokale og regionale kilder.

Størsteparten av søppelet som reker i land langs Svalbards kyst kan relateres til fiskeriaktivitet. Trålkuler i alle slags farger, svære biter av trålposer som har boret seg ned i sanden og metervis med pakkebånd som stammer fra fiskebåter som har ombordprosessering.

Emballasjen vi finner har stort sett norsk eller russisk språk.

Den menneskelige påvirkningen på det arktiske miljøet blir mer og mer åpenbar, og den uberørte naturen er ikke så uberørt som vi liker å forestille oss.

Det mest hjerteskjærende er når man ser hvordan søppelet kveler dyr i allerede krevende omgivelser.

Nesten daglig finner PolarX døde reinsdyr innviklet i trålposer, plasttau og pakkebånd. 

reinsdyr i fiskegarn
FANGET: Reinsdyr i garnet. Foto: Snorre Sklet

Plastsøppel er også en kilde til miljøgifter som entrer økosystemene i Arktis, og forskere finner store mengder plastbiter i sjøfugl som ikke klarer å skille søppelet fra naturlig føde.

Naturen på Svalbard blir sett på som sårbar, og det er ikke tvil om at marint søppel utgjør en trussel for dyrelivet i Arktis.

Også vi mennesker rammes av plastsøppelets skadevirkninger.

For oss friluftsfolk ødelegger søpla naturopplevelsen, men den største konsekvensen er mye større enn som så.

Intakte økosystemer er avgjørende for menneskehetens fremtid.

FNs Naturavtale peker på fem hovedårsaker til at økosystemer forsvinner, og de er alle forårsaket av menneskelig aktivitet.

Vi kan ikke lengre bare bevare den verdifulle naturen. Vi må også restaurere naturen som er ødelagt.

Blant de som har ryddet på Svalbard i september, finner vi biologen Andreas. For ham er strandrydding en form for naturrestaurering – en måte å bringe det arktiske miljøet tilbake til det det en gang var.

Naturrestaurering kommer til å bli viktigere og viktigere i tiden som kommer.

Innen 2030 skal verdens land ha restaurert 30 prosent av klodens ødelagte natur.

Strandrydding alene er ikke restaurering, men må anses som en del av pakkeløsningen for gjenoppretting av verdens økosystemer.  

For strandryddere er det tilfredsstillende å se den markante forvandlingen i landskapet fra man kom til man drar. Følelsen av å rydde i tide.

Det er nettopp det Rydd i tide-programmet, som PolarX er en del av, har som mål om å gjøre.

Programmet er initiert og finansiert av Handelens Miljøfond. Siden 2021 har kystrenovatørene i Rydd i tide fjernet over 3700 tonn marin forsøpling. Per i dag er det verdens største profesjonelle ryddeaksjon. 

Plukker du med deg søppel på tur?

Unngå plast om du kan

For hver plastpose du kjøper i butikken, går tre av kronene til miljøtiltak slik som strandrydding på Svalbard.

Det betyr ikke at vi oppfordrer til å kjøpe flere plastposer når du handler på butikken, for bruken av plastposer skal ned.

Innen utgangen av 2025 er målet at vi nordmenn kun kjøpe 40 plastposer hver. I dag ligger dette tallet på 62 plastposer.

Poser er heller ikke en betydelig avfallsfraksjon på strendene i Norge, heller ikke på Svalbard.

Likevel viser dette tiltaket, altså økt pris på plastposer, at det er mulig å redusere bruken av unødvendig plast og i tillegg øremerke midlene til miljøformål.

Mange næringer, tjenester og produkter kunne hatt samme øremerking av midler, hvor en del av prisen vi betaler for produktet også finansierer for eksempel opprydding.

Da får vi forhåpentligvis både redusert antall enheter solgt, at kvaliteten på produktet eller tjenesten øker og sørge for finansiering av tiltak som miljøbelastningen produktet medfører.

Det er bare å stjele modellen. Free of charge.

Malin Jacob og Audun Narvestad jobber i SALT Lofoten AS, mot marin forsøpling gjennom felt- og forskningsarbeid.

LES OGSÅ
SLUKPLUKKING I SALTSTRAUMEN: Nærmere 80 kilo søppel er plukket opp hittil i år, forteller dykker og guide Fredrik Ihrsén, som driver guidefirmaet Nord & Ne i Saltstraumen. Foto: Vebjørn Karlsen
CLEAN UP PADDLING: Dagens fangst vitner om at det er nok søppel å ta av. Foto: Kristian Louis
Publisert 11. oktober 2024 kl 12.31
Sist oppdatert 11. oktober 2024 kl 14.15
annonse

Relaterte artikler

annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen