Opplevelsen av vill natur trekker mange besøkende til landet. Hvert år hører vi om dødsfall og ulykker knyttet til turisme i naturen. Hvorfor er det slik? Hvor ligger ansvaret for trygg ferdsel i norsk natur?
Interessen for å oppleve norsk natur er stor blant utenlandske turister. Innovasjon Norges årsrapport av reiselivsåret 2014 viser en markant økning de siste 10 årene i turister som reiser til Norge for å oppleve den norske naturen. Det naturbaserte reiselivet, der turister betaler for opplevelser i naturen, er en voksende næring med stort potensial.
På hjemmesiden til Innovasjon Norge kan turistene finne informasjon om sikkerhet på tur i Norge, men det finnes ingen garanti for at denne informasjonen når frem. Sommeren 2014 mistet 11 utenlandske turister livet i ulykker knyttet til naturen(Aftenposten). I tillegg var det en rekke redningsaksjoner som brakte turister trygt ned fra fjellet, eller til land fra sjøen. De fleste dødsfall forekommer når turister har tatt sjanser på eget ansvar. Et eksempel på dette er breulykken ved Nigardsbreen i Sogn og Fjordane sommeren 2014, der et ektepar fra Tyskland omkom da de ble truffet av isblokker. De hadde da, etter en organisert bretur, gått tilbake inn i et område ved breen som var tydelig markert med tausperringer og fareskilt.
LES OGSÅ: En bekymringsmelding
Allemannsretten er et fellesgode som gir alle lov til å ferdes og oppholde seg i norsk utmark. Denne retten er lovfestet ved friluftsloven og er en del av norsk kulturarv. Fri ferdsel er ikke en selvfølge i mange land rundt om i verden, og for reiselivsnæringen er dette et viktig trekkplaster for å få turister til Norge. At turister kan ferdes fritt i utmark kan gi noen problematiske sider som Norge som reiselivsdestinasjon må ha tenkt gjennom. Hvilken som helst turist kan gå av buss eller tog, for så å stikke rett ut i naturen uten noe som helst form for kontakt med turistinformasjon eller reiseselskap.
"At turister kan ferdes fritt i utmark kan gi noen problematiske sider som Norge som reiselivsdestinasjon må ha tenkt gjennom."
Det skal nevnes at det årlig også er nordmenn involvert i redningsaksjoner og ulykker i naturen. Mange av disse er også erfarne fjellfolk med lang fartstid og stor kunnskap om sikker ferdsel. Skredtragedien i Øksendal i 2014 er nettopp et eksempel på dette, der 4 erfarne toppturkamerater omkom i et skred. I enkelte tilfeller kan god kunnskap og erfaring skape en falsk trygghet kan gjøre det lettere å akseptere større risiko i jakt på utfordringer og mestring i naturen.
Fjellvettregler som «legg ikke ut på langtur uten trening», «vis respekt for været og værmeldingene», «vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever», er for mange turister ukjente regler. Kunnskap om ferdsel i naturen har naturlig nok stort sprik i sammensetningen av turister. Det kan virke som om den grunnleggende respekten for naturen og naturkreftenes uforutsigbarhet mangler hos mange turister når man ser på ulykkesstatistikken. I mitt 21 år gamle turliv har jeg observert mye rart på turer i Norge. Jeg har gått både til Preikestolen, Kjeragbolten og Trolltunga flere ganger, og hver gang blir jeg like overrasket over hvordan mange turister velger å utstyre seg. Alt fra sandaler til høyhælte sko er et vanlig syn. Turen til Preikestolen er relativt godt tilrettelagt og overkommelig for de fleste, nesten uansett valg fottøy eller bekledning, men en 8 timers tur til Trolltunga er noe annet. Antallet redningsaksjoner på Trolltunga denne sommeren har firedoblet seg fra forrige sommer. Undervurdering av turens lengde og vanskelighetsgrad kombineres med en uheldig overvurdering av egen kapasitet og forutsetning.
LES OGSÅ: Norges eldste turrenn
Velkjente naturattraksjoner som Trolltunga, Kjæragbolten og Preikestolen har tidligere blitt reklamert med vågale bilder av personer balanserende på kanten. Selv om det nå ikke lenger skal bli brukt slike bilder i markedsføring av landet vårt, finner man fortsatt slike bilder i medier. Instagram er full av slike bilder, noe vi ikke kan gjøre noe med. Hvordan Norge som reiselivsdestinasjon velger å markedsføre seg tror jeg henger sterkt sammen med sikkerhetsproblematikken. Det kan være lett å glemme hvilke målgruppe man som reiselivsaktør henvender seg til. Egne erfaringer og kunnskap om ferdsel i naturen må kombineres ut fra turistens ståsted og forutsetninger. En turist oppvokst i en europeisk storby har mest sannsynlig helt annen tilnærming til ferdsel i natur sammenlignet med en nordmann.
Reiselivet i Norge ser en endring i reisevaner hos turistene som kommer til landet. Tidligere har tradisjonelle gruppereiser vært mer populært, der turistene var passive tilskuere til naturen vår. Denne trenden har endret seg til at turister reiser mer individuelt, og ønsker en mer deltagende og aktiv opplevelse av naturen. Turister ønsker nå i større grad å oppleve norsk natur på nært hold gjennom aktiviteter som f.eks. ski, klatring og kajakk. Det er helt klart den aktive brukeren av naturen som utsetter seg for mest fare og risiko.
Redningsaksjoner og dødsulykker i Norge skaper stor debatt om det snart er på tide med sperringer rundt farlige naturattraksjoner. Det har fra ulike hold blitt ytret ønske om strengere krav til sikkerhetsrammene rundt og i naturen. Krav om forbud, stengsler, opplæring og profesjonalisering blir hete temaer når ulykker dukker opp i media.
"Hvordan Norge som reiselivsdestinasjon velger å markedsføre seg tror jeg henger sterk sammen med sikkerhetsproblematikken."
Skal reiselivsnæringen frita den enkelte turist fra individuelt og selvstendig ansvar, slik at turisten beskyttes mot seg selv, når mange selv ikke forstår alvoret? Jeg tror ikke innføring av forbud og stengsler i naturen er den riktige veien å gå. Fri ferdsel i naturen er for svært mange turister helt avgjørende for at de velger Norge som reisedestinasjon. Jeg tror større innsats må legges i informasjonsarbeid og dialog med turistene. Informasjon og lokal kunnskap kan i større grad deles på lokale møteplasser og samlingspunkter, turisthytter, transportmidler og turistinformasjonskontor. Rollen som vertskap for den aktive turisten kan presiseres slik at det skapes dialog mellom reiselivsaktøren og turisten, der informasjon kan deles før den enkelte treffer sine valg.
LES OGSÅ: – Du burde gå alene i fjellet
Peter Fredheim Oma
Peter Fredheim Oma
Masterstudent i Naturbasert Reiseliv, Norges miljø- og bionvitenskaplige universitetet (NMBU)
