Da har blomstene stilt om systemet fra vekst til overlevelse, bygget opp reservene, senket frysepunktet, transportert ut vann fra cellene og stabilisert membranene slik at de skal tåle kulde bedre.
Heldigvis er vi mennesker innstilt slik at vi skal tåle vinteren, og for mange av oss innebærer det å ha stor glede av den, framfor å gå i dvalemodus. Kanskje er du selv en av dem som synes vinteren ikke kan komme tidlig nok. Mens andre knapt kan vente til temperaturene begynner å stige igjen.
Det er fascinerende å se hvordan nærmiljøet vårt forandrer seg nå, når dagene blir kortere og gradestokken kryper ned igjen. For all del, det er behagelig å være inne.
Men for skøyteentusiaster sitrer det litt ekstra i kroppen nå. Man leser været på en annen måte.
Om forholdene tillater det, er det mulig å skride ut på speilblank is, noen fantastiske naturopplevelser på isen.
Vi i UTE-redaksjonen kjenner et snev av risikosport å skulle skrive om mulighetene som ligger i naturlig islagte vann, som er spennende å utforske og bevege seg på.
Betyr det samtidig at vi leder folk ut på tynn is? Bør vi heve eller senke terskelen for at andre skal gjøre det samme?
Eller er det større risiko for at vi går glipp av noe verdifullt om vi lar være, eller frarøver folk muligheten til å oppdage noe selv?
På den andre siden, innebærer ikke det å fjerne seg mer og mer fra naturen en enda større risiko? Er det bare de som bruker hjelm og følger alle regler som representerer det trygge og de fornuftige?
Det er ikke uvanlig at det oppstår konflikter om hva som er tilrådelig og ikke, i en sikkerhetsnasjon som Norge. Det er en balansegang, men vi at leserne våre er gode på å gjøre selvstendige vurderinger.
På skøyteisen er det selvreguleringen som rår.
Evnen til å lese isen, ha kjennskap til sikker og usikker is er kunnskap som man kan utvikle over tid.
Skøyte-entusiaster er selv opptatt av at et overordnet system som ligner skredvarsling, ikke vil fungere for is. Nøktern informasjon og egen evne til risikovurdering er det turskøyterne selv oppfordrer til.
Det å bevege seg på naturlig islagt vann er altså ikke farlig så lenge man tar stilling til risikoen rundt seg – slik vi kjenner det fra fjellet ellers.
Det fine med skøyter og is, er at man ikke trenger å jage etter det ekstreme for å ha glede av aktiviteten. Å øve på at noe ikke skal skje, er også en øvelse.
Det eren en verdifull egenskap å kjenne seg trygg i naturen, også å ferdes på isen. Kanskje kan det kalles herding? Og en påminnelse om hvor skjørt det er? Omtrent der ligger naturens magi.
Gunhild Aaslie Soldal er redaktør i UTE, og skriver om ansvaret som følger av å skrive om risikofylte temaer. Teksten ble publisert som leder i UTE-utgaven nr. 98.
