AV: Knut Fossgard og Stian Stensland, forskere, naturbasert reiseliv, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
«I think it is some kind of whale!?» Ordene kom fra en australsk kajakkguide vi traff under en padletur på Vestlandet. Vi slo oss
tilfeldigvis ned på samme lunsjstrand som den hyggelige australieren og hans gruppe med nederlendere og engelskmenn. Svaret kom på spørsmålet om hva det store dyret som svømte rundt i fjorden kalles på engelsk. På norsk heter det nise, men det engelske navnet viste hverken vi eller guiden. Han kunne heller ikke så mye annet om området vi befant oss i, til tross for at Nærøyfjorden verdensarvområde er et av Norges mest profilerte turistmål. Områder er tettpakket av natur og kultur som innstendig ber om å bli forklart og formidlet av kyndige guider.
Dette var en øyenåpner. Kan vi tilby våre dyrt betalende gjester så lite kunnskap om hva de opplever? Vår australske venn er ikke å klandre. Han kunne sine padlesaker og guidet gjestene trygt rundt på fjorden. Dette var en dreven guide som åpenbart fulgte kajakksesongene verden rundt, fra ett deltidsoppdrag til det neste. Problemet var at hans arbeidsgiver ikke tilbød gjestene det de fortjente i form av lokalkunnskap. Hva har folk levd av på gårdene langs fjorden? Hvor stor blir en nise? Hvorfor står det en liten granskog på Bakka?
En nasjonal undersøkelse Universitetet for miljø- og biovitenskap utførte våren 2013 viser at det er ca. 3000 bedrifter innen naturbasert reiseliv i Norge. Flertallet av disse tilbyr guidede aktiviteter. Halvparten sier at kompetanse om guiding og veiledning er viktig for dem. Mange av bedriftene er livsstilbedrifter der profitt ikke er hovedmålet. Samtidig vet vi at kyndig veiledning og guiding gir gode opplevelser som utløser betalingsvilje hos norske og utenlandske turister. Dette har gitt opphavet til begrepet opplevelsesøkonomi. Guidede opplevelser i naturen trekkes fram i regjeringens reiselivsstrategi, og betydningen av naturopplevelsen for Norge som turistmål understrekes i markedsføringsslagordet ”Powered by nature”.
Å foredle og pakke attraktiv natur og kultur til salgbare opplevelsesprodukter krever kompetanse og investeringer. Dette forutsetter robust økonomi hos bedriftene, og livsstilbedriften må kanskje legge om til mer kommersiell drift for å lykkes økonomisk. Bedriftene er ofte avhengige av ekstern støtte i en slik fase. Reduserte bevilgninger i statsbudsjettet 2014 til støtteapparatet Innovasjon Norge kan være kritisk for disse bedriftenes suksess. Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementets program «Naturarven som verdiskaper» avsluttes nå og erfaringen derifra viser at langsiktige, stabile rammer er en viktig suksessfaktor fordi jobben med å bygge opp en vellykket guidebedrift strekker seg over både en og to Stortingsperioder
Guiding har ikke betydning bare i kommersiell sammenheng. Informasjon og guiding er viktig for forvaltningen av vår natur- og kulturarv. Statens naturoppsyn har ansatt egne naturveiledere med oppgave å formidle og informere om natur. Ofte er disse tilknyttet nasjonalparksentre. Slikt gir forståelse og bidrar til at folk bryr seg om, og handler i samsvar med natur- og kulturvernet. Naturforvaltning trengs for å ivareta råvaren i produksjonen av kommersielle opplevelser. Tilsvarende vil den gode kommersielle guiden bidra til forståelse for å ta vare på natur og kultur. Klare grenser mellom forvaltningens og de kommersielle aktørenes aktiviteter er nødvendig for at grunnlaget for næringsvirksomhet ikke forsvinner i offentlig finansierte guidetjenester.
Guidene må ha solid kunnskap om aktiviteten de driver med. De må også kunne historiene, kjenne stedene og ha lokal natur- og kulturkunnskap. I tillegg må de være gode på formidling, ha språkkompetanse, forståelse for gjestenes kultur og bakgrunn, og vite hvordan man leder en gruppe til minneverdige opplevelser. Dette gjelder ikke kun guider i naturen og i distriktene. Som det er påpekt i media i sommer, trengs det flere og mer profesjonelle guider også i byer og tettsteder. Det stilles med andre ord krav til utdanning av guider uansett om det er i flatt bylandskap eller i bratt fjell.
Reiselivsnæringen, interesseorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner er i gang med å utforme morgendagens guideutdanning i Norge. Nå skal kloke hoder, alle erfaringer og gode løsninger samles og man sikter mot et felles opplegg for guideutdanning. Med det på plass, kan Norge ta imot turister og med rak rygg ta godt betalt for enestående opplevelser og berikende kunnskap. Og vi kan få vite at dyret i fjorden heter «porpoise» - levert på flytende engelsk av en lokal padleguide oppvokst i Gudvangen.
LES OGSÅ: Hvorfor skal vi øde norsk natur?
