Reiselivet er i vekst og endring verden over. Den raske utviklingen henger sammen med grunnleggende strukturelle forandringer i samfunnet, og betegnes gjerne som megatrender.
For å kunne satse på de riktige produktene og iverksette nødvendige og treffsikre tiltak, er kunnskap om megatrendene viktig.
I forskningsprosjektet BIOTOUR har vi derfor foretatt en bred gjennomgang av eksisterende forskningsbasert litteratur. Vi ser da hvordan megatrendene er vevd inn i samfunnsutviklingen på mange vis.
Det sosiale området
Her vil vi oppleve omfattende demografiske endringer ved at antallet innbyggere i Norge og verden som helhet vokser. Det fører til en generell økning i antallet mennesker som ønsker å delta i det naturbaserte reiselivet. Fordi byer og tettsteder vokser, vil flere mennesker måtte reise over lengre avstander for å oppsøke natur.
Bedre helsetilstand og høyere velstand i en aldrende befolkning bidrar til at interessen for gode og lite krevende fysiske aktiviteter øker. En stadig bedre utdannet befolkning er opptatt av å leve sunt og søker kroppslige, sportspregede aktiviteter.
Den teknologiske revolusjonen
Teknologiske endringer preger også det naturbaserte reiselivet. Transporttilbud i form av veier og flyruter gjør at tilgjengeligheten til både nær- og fjerntliggende naturområder øker. Turistene selv har bedre utstyr, noe som gir dem en følelse av komfort og høyere grad av sikkerhet.
Når så mobilteknologi bygges ut og dekker tidligere avsidesliggende områder, blir de reisende stimulert til å oppsøke nye, ukjente naturområder. Her formidler turistene iscenesatte bilder, selfies, noe som igjen stimulerer ny søken etter spektakulære naturopplevelser.
De nye kommunikasjonsverktøyene benyttes også av næringen selv som en en effektiv markedsføringskanal. I tillegg vil informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) bli tatt i bruk i besøksforvaltningen av naturområder og i overvåkningen av økosystemer som er sårbare for ulike former for ferdsel.
Økonomiske trender
Velstandsutvikling gjør at større andeler av den enkelte sin disponible inntekt brukes på egne reiser i ferie og fritid. I store utviklingsøkonomier som Kina og India vokser det fram en stor og reiseklar middelklasse. Det fører til endringer i den etniske og kulturelle sammensetningen av turister, der de nye segmentene har andre typer forventninger og krav. Vi ser for eksempel at første generasjon av kinesiske turister viser større interesse for tradisjonell organisert sightseeing-turisme framfor fysiske aktiviteter i naturområdene.
En annen økonomisk trend er delingsøkonomien, som utfordrer kommersielle foretak. Når så trenden med delingsøkonomi og IKT-verktøy kobles sammen, øker formidlingen av slike tjenester kraftig.
Miljøtrender
Miljøtrender setter rammer for det naturbaserte reiselivet. Det er forventet at kostnadene på drivstoff på sikt vil øke som følge av økte miljøavgifter. Det vil kunne påvirke trafikken på langdistanseflyvninger.
For snøavhengige aktiviteter vil klimaendringene bli mer merkbare. Lavtliggende vinterdestinasjoner vil få problemer med å opprettholde tilbudene, og presset vil øke på de relativt mer snøsikre områdene. I kystområdene kan dyrelivet bli mindre attraktivt når arter forsvinner eller migrerer på grunn av oppvarming eller andre negative påvirkninger av havmiljøet.
Politiske trender
Politisk uro og terror påvirker reiselivet. Turistattraksjoner som tiltrekker seg store ansamlinger av besøkende, vil ha behov for ekstra sikkerhetstiltak. Det kan påvirke kvaliteten på naturopplevelsene.
I en globalisert verden kan også turismen være et redskap for interesser som ønsker å nå bestemte geopolitiske mål, som det indre markedet i EU med full bevegelsesfrihet mellom medlemslandene. Forenklingen av grensekontroller internt mellom europeiske land, slik passfriheten mellom de nordiske landene og Schengen-samarbeidet er eksempler på, har fremmet reiseaktiviteten.
Fem ekspertpaneler vurderer konsekvenser
Litteraturgjennomgangen av megatrendene danner et rammeverk for mer spesifikke analyser av trender som gjør seg gjeldende innenfor det naturbaserte reiselivet. I Norge, Sverige, Finland, Alperegionen i Sentral-Europa og de vestlige delene av USA er nå paneler med eksperter på naturbasert reiseliv i gang med å vurdere hvilke typer naturbaserte aktiviteter som kan forventes å øke eller avta som følge av disse endringsprosessene.
Målet er at økt kunnskap om trendene i det naturbaserte reiselivet skal bidra til gode, framtidsrettede løsninger.
Peter Fredman, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Jan Vidar Haukeland, professor ved NMBU og seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)
Kronikken er basert på rapporten Tourism megatrends, a literature review focused on nature-based tourism. Norwegian University of Life Sciences, MINA fagrapport 42. 74 pp. (Mounir, Y.E., Haukeland, J.V. & Fredman, P. 2017)
Har du innspill eller ønsker å skrive en kronikk? Send oss gjerne en e-post!
