I Roma, omkring Kristi fødsel, gikk innbyggerne mellom 180-240 minutter for å løse sine daglige gjøremål. I kloakkstank og dirrende varme – fra hjem, til slakter, til grønnsakshandler, til vannkilde, til arbeidsplass og hjem igjen. Det var ikke et spørsmål om de hadde tid eller lyst. De måtte gå. Sånn er det ikke lenger. Vi kan velge.
Vi nordmenn og -kvinner velger. I våre hoder er vi et sprekt og turgående folk. Det ligger godt forankra i sjela vår. Det er godt synlig, selv om vi til tider pakker den godt inn i Gore-Texjakker, -turbukser og -terrengsko. Rart er det heller ikke med de omgivelsene vi har.
LES FØRSTE DEL I ESSAYSERIEN: GÅ!
Dette essayet er tredje del av essayserien «GÅ!», skrevet av Bjørn Godal. Han er prosjektleder i Salten Friluftsråd.
Sammenlignet med oldtidens Roma lever de fleste av oss i gå-eldorado i verdensklasse, selv om eksos og støv til en viss grad har erstattet kloakkstanken i noen gater. Likevel har vi nesten sluttet å gå. I gjennomsnitt går vi ikke mer enn ca 22 minutter om dagen, bare 9 av disse er reiser til fots. Resten, altså 13 minutter er turgåing uten mål og mening. Det ergerlige for den norske, er at for eksempel italienerne i snitt går tur 20 minutter pr dag, altså en tredel mer enn oss. På den måten slår de oss ned i støvleskaftene som turnasjon. Kanskje er det arven fra oldtidens Roma som gjør at italienerne går så mye som de gjør, for de går i hovedsak på tur i byene.
«Sammenlignet med oldtidens Roma lever de fleste av oss i gå-eldorado i verdensklasse, selv om eksos og støv til en viss grad har erstattet kloakkstanken i noen gater.»
Tar vi et overblikk over gå-vanene i Europa, er det hverken i Italia eller Norge vi finner de som går mest. Da må vi gå østover. Øverst på pallen finner vi Latviere og Bulgarere. De går mellom 40 og 50 minutter om dagen, altså over dobbelt så mye som oss nordmenn. Det som utmerker disse landene, er ikke at de går så mye uten mål og mening. De går mye for å løse dagligdagse oppgaver, akkurat som i det gamle Roma. Latvia og Bulgaria er land med relativt lite penger blant vanlige folk. I disse landene har ikke alle råd til bil, og enda mindre råd til å bruke dem hver dag. Det gjør at transport som kan løses til fots, løses til fots og ikke på måter som koster penger.
Her på berget finner vi igjen litt av det samme mønsteret. Det er de med lavest inntekt, ungdom og eldre, som bruker føttene mest. I tillegg går de som bor i de største byene mer enn de som bor mer grisgrendt.
«Halvparten av alle reiser under 1 km i Norge, tas med bil»
Ser vi på reisevanene her hjemme, så er det tydelig at vi har god råd. Halvparten av alle reiser under 1 km i Norge, tas med bil. Dette er reiser som for de fleste av oss kunne vært tatt til fots. På mange måter er det absurd at vi må kle på oss over ett tonn stål, for å komme oss avgårde på så korte reiser. Dette er reiser som for snittet av befolkningen tar 12 minutter å gå. Så er også det å gå, den mest lystbetonte aktivitetsformen, når vi spør folk her til lands.
LES ANDRE DEL I ESSAYSERIEN: Å være skapt for en fart
Mangel på tid er den viktigste grunnen vi gir til at vi ikke går mer. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Vi er den nasjonen som har mest fritid i Europa. Vi voksne nordmenn bruker i snitt 210 minutter foran skjerm på fritiden hver dag. Det er 10 ganger så mye tid som vi bruker på å gå. For de fleste av oss er det vanskelig å si at alt dette er nødvendig. Skjermtiden er for øvrig like stor som tiden romerne totalt sett brukte på å gå for å løse sitt daglige virke.
Regelmessig fysisk aktivitet gir flere leveår med god livskvalitet, ca. åtte år om du tar dine 30 minutter. Bytter du ut noen av de korte bil- eller bussturene med å gå, er du kommet langt på veien til å hente ut denne bonusen. Tar du det steget, går faktisk hver tur i pluss også tidsmessig.
Tar du det valget, eller har du ikke tid…
Klar, ferdig - GÅ!
