Debattinnlegget er skrevet av Sigbjørn Ytrehus, og stod på trykk i UTE nr 2/2012.
Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) startet denne vinteren en testvarsling for snøskred i 23 områder i Norge. Områdene som er valgt er de som er mest aktuelle for snøskred og da også snøskredvarsling. Varslingen publiseres på www.varsom.no, der vi som brukere kan se varselet.
Norge har ikke tidligere hatt noe snøskredvarsel på det nivået som vi har hatt denne vinteren. I landene i alpene for eksempel, har det vært varsling i mye lengre tid. Den femtrinns europeiske skredfareskalaen ble tatt i bruk i 1994, men først nå, nesten 20 år etter, har NVE begynt å lage et varsel der de tar den i bruk. Men vi må ikke rope alt for høyt hurra! Dette er helt i startgropa i Norge.
Jeg mener mange feiltolker snøskredvarselet, eller sagt på en annen måte: Mange legger for stor vekt på det, når beslutninger skal tas. De tror, eller sagt mer riktig, ønsker at snøskredvarselet skal være så nøyaktig og lokalt som mulig, gjerne gjelde for det lille enkelte henget man akkurat skal til å kjøre ned. Slik at NVE nærmest tar avgjørelsene for deg. Kan man kjøre her eller kan man ikke? Men et snøskredvarsel alene, enten det er regionalt som dette, eller om vi i fremtiden får et mer lokalt, kan aldri si oss om vi kan kjøre et heng eller ikke.
Hva skal vi da med et snøskredvarsel? Er det kun for infrastruktur og beredskapsenheter?
Snøskredvarselet som denne vinteren ble publisert på varsom.no skal brukes som et av mange verktøy. Men her kommer man ikke frem på en lettvint måte. Her trengs det litt mer kunnskap. Du må først lære deg å lese snøskredvarselet på lik linje som du leser en værmelding. Hva betyr et skredproblem, for eksempel snøfokk eller rask temperaturøkning? Hvilken himmelretning er mest gunstig eller ugunstig, hva er lo og hva er le? Ved hvilken høyde er skredproblemet størst? Er det i, mellom, eller over tregrensa?
På varsom.no kan man lese alt dette. I tillegg må du jo sette deg inn i bakgrunnsinformasjonen til den femtrinns europeiske snøskred-fareskalaen. Som du ser, her kreves det litt av en som vil kjøre bratt og trygt på ski. Senere når vi har lest og ikke minst forstått varselet, kan vi bruke det i turplanleggingen i 3*3 til Werner Munter med flere. Men da må du kjenne til 3*3 og bruke den.
I denne turplanleggingsbiten er det helt essensielt å kunne måle bratthet på kartet og også i terrenget, når vi kommer til områdevurdering og enkelthengsvurdering. Områdevurdering går ut på å overprøve turplanleggingsbiten og i enkelthengsvurderingen overprøver man igjen områdevurderingen. Som et fiskegarn som sys tettere og tettere. Hvis du ikke kan dette så lær deg å bruk denne filtermetoden: 3*3 av Werner Munter med flere. Snøskredvarselet kan være et hjelpefullt verktøy i turplanleggingsfilteret.
Men så, når du står på toppen av henget, solen skinner, skiene er nyglidet, rusen i blodet stiger – den hvite rus som nevnte Werner Munter har kalt det – hva legger du da egentlig beslutningen på? Her tror jeg mange også må jobbe med seg selv. Det er du som løsner ut henget, ikke varsom.no eller andre som har satt en faregrad. Du som står på toppen av henget tar ofte beslutninger på helt andre faktorer, mer følelsesladete, for eksempel eneste frihelg fra kona, ølsalget stenger snart etc. Hva med S/M, avalung, abs-sekk? Gjør dette noe med din beslutning?
Tenk over neste gang du står på toppen av et heng. Hvorfor kan du kjøre og hvorfor ikke? Hva er konsekvensene hvis henget løsner? Kan du havne i en terrengfelle? Varsom.no må brukes sammen med andre skredverktøy vi har. Bruk det med varsomhet, det er vel derfor det heter varsom.no?
Les også:
