Denne historien begynner da vi som arbeider med friluftsliv ved Norges idrettshøgskole (NIH) prøvde å beslutte hva slags skalljakke vi ønsket å kjøpe til bruk i friluftslivsundervisning ute.
Mens andre kanskje ville tatt en tur til (nett-)butikken, ønsket vi å basere valget både på egne erfaringer og relevant forskning.
Vi er bekymret for jordas tilstand, følger bærekraft-debattene tett og opplever det som essensielt å debattere egne valg.
Kortversjonen
Norge er verdensledende i salg av sportsutstyr per innbygger, og klær og sko utgjør 60% av omsetningen i sportsbransjen. Forbrukere er generelt lite kunnskapsrike om miljøvennlige valg ved kjøp av friluftsklær, til tross for at flere produsenter profilerer seg med bærekraftig produksjon.
For å forlenge levetiden på klær og redusere miljøpåvirkningen, anbefales det å vaske klær sjeldnere og bruke fluorfri impregnering. Mikroplast og kjemikalier i klær utgjør miljøutfordringer, men resirkulering og bevisste valg kan bidra til mindre miljøskadelig forbruk.
Miljøvennlig friluftsliv?
Noen hevder at friluftsliv kan knyttes til miljøbevissthet og miljøatferd, men forskning viser at sammenhengen ikke er åpenbar.
Flere har også påpekt at fritidsaktiviteter i Norge i stor grad bidrar til forurensing og nedbygging av natur.
For å kunne gjøre opplyste bærekraftige valg møter forbrukere i dag en overveldende oppgave med å samle informasjon om hver enkelt vare en vurderer å kjøpe.
Det er en hel jungel av produkter, merker, materialer, øko-sertifiseringer og systemer som man kan sette seg inn i, og disse kan ha både ufullstendig, unøyaktig og villedende informasjon.
Vi håper og tror derfor at våre betraktninger kan hjelpe andre på jakt etter bærekraftig og funksjonell turbekledning.
Valgets kval
For det første bør du spørre deg selv om du virkelig trenger å kjøpe. Hvis du velger å handle, så råder vi deg til å velge en jakke som er allsidig og fungerer for ditt bruk.
I tillegg anbefaler vi å være bevisst fire faktorer:
• Holdbarhet
• Økologisk bærekraft
• Sosial bærekraft
• Sosiopolitiske faktorer.
Anbefalingene baserer seg på en vitenskapelig artikkel som blir publisert i Canadian Journal of Environmental Education.
Unngå å kjøpe nytt
Det første spørsmålet er om vi trenger en ny jakke eller ei. V
årt økologiske fotavtrykk avhenger i stor grad av hvor ofte vi bytter ut klær vi allerede har.
Gode rutiner for å ta vare på bekledning, forebygge slitasje og reparere fortløpende er det viktigste bidraget til en bærekraftig garderobe. Det øyeblikket vi likevel trenger en ny jakke, ønsker vi retningslinjer for å kunne gjøre bærekraftige valg.
Allværsjakke – ja takk
Med naturen som arbeidsplass er vi på Norges Idrettshøgskole avhengige av å ha klær som fungerer til vårt bruk.
Størrelse og fasong er individuelt, mens andre funksjoner er mer bestemt av type tur, aktivitet, sted og årstid.
Noen funksjoner kan være så spesielle at de begrenser allsidig bruk, noe som vil øke behovet for å utvide klesbeholdningen.
Gruppa vår ble raskt enige om at vi bare vil kjøpe en skalljakke dersom vi opplever at den fungerer til allsidig bruk.
Teknologisk utvikling har gitt lettere klær med større bevegelsesfrihet og bedre beskyttelse mot omgivelsenes luner.
Men enkelte vil hevde at en fjerner seg fra naturopplevelsen ved å ikle seg to lag plast.
Kanskje burde vi starte med å velge bærekraftige tekstiler, for deretter å vurdere hvilke aktiviteter og naturmiljøer det er mulig å ferdes i?
Bærekraft?
Vi har tatt utgangspunkt i bærekraft som et sett med retningslinjer for menneskers handlinger.
FNs bærekraftsmål fra 2015 danner bakteppe for vårt arbeid, og tre av disse målene er spesielt relevante i denne sammenhengen:
1. SDG12 – ansvarlig forbruk og produksjon
2. SDG13 – klimahandling
3. SDG15 –liv på land
Med kjøp av skalljakke som eksempel, anbefaler disse tre målene å reflektere over tema som arbeidsforhold, sporbarhet, egne kjøpsvaner, karbonavtrykk, påvirkning på økosystemer og avfallsbehandling.
FNs bærekraftsmål kan fungere som nyttige overordnede retningslinjer, men de er vage i praktisk bruk.
Mer spesifikke retningslinjer for bærekraftig bekledning kan være sertifiseringer, miljømerking, medlemsskapsnettverk og graderingssystemer.
Sertifisering og miljømerking
Økosertifisering er foreløpig ikke spesielt omfattende med tanke på bekledning. De fleste merkelapper i klær vi kjøper i Norge kommuniserer kun materiale og produksjonsland.
Innenfor tekstilindustrien finnes minst 60 ulike merker som kan beskrive ulike sider ved produktet. Informasjonen som blir kommunisert gjennom disse merkene varierer i hvor spesifikke de er. Noen overlapper, og de fleste dekker kun enkelte deler av bærekraftspekteret, slik at det ikke er mulig å anvende ett merke for å få fullstendig informasjon.
I tillegg er ikke klesprodusentene pålagt å anvende økosertifiseringer, og de kan dermed velge å gjøre det kun som en markedsføringsstrategi.
Fordelen med økosertifiseringer er imidlertid at de forutsetter godkjenning fra en tredjepart, noe som styrker troverdigheten. The Global Organic Textile Standard (GOTS) er ledende standard for organiske fibre, mens Svanemerket er den offisielle økomerkingen i de nordiske landene.
Medlemskapsordninger og informasjon
Det finnes en rekke ulike medlemskapsordninger for miljømerking, slik som Fair Wear Foundation (FWF), 1% For the Planet og The Higg Index, men disse er i stor grad basert på selvrapportering.
Dermed kan de anses å være mindre troverdige, og slik sett også uklare som veivisere for en kjøper som ønsker å ta bærekraftshensyn.
Flere firma benytter sosiale media for å formidle informasjon om bærekraftshensyn ved sine produkter, men disse kan ofte forvirre mer enn de opplyser. Tydelig informasjon spiller en sentral rolle dersom vi skal kunne oversette retningslinjer for bærekraft til handling.
Informerte valg
Sertifiseringsordningene er laget for å hjelpe forbrukere, men vi har opplevd at forskjeller i fokus, omfang og krav til leverandørkjeden er utfordrende å tolke og bruke for å ta informerte valg. Miljømerkene og sertifiseringene gir ikke nok informasjon til forbrukeren:
Datakildene deres varierer, de nyanserer ikke grader av bærekraft for produktene og de overlapper hverandre.
Dårlige, utdaterte og ikke verifiserbare data anvendes i såkalte grønne klesindekser, slik som Forbrukertilsynet påpekte om Norrønas bruk av bransjeverktøyet Higg MSI (Material Sustainability Index).
Fire faktorer vi legger vekt på
Med dette som bakgrunn har vi arbeidet frem noen retningslinjer som vi vil følge i valg av skalljakke og annen turbekledning.
Vår analyse fremhever fire faktorer relatert til bærekraft: holdbarhet, miljøvennlig produksjon, rettferdige arbeidsforhold og tilhørende sosiale og politiske forhold.
Vi forutsetter da at vi trenger jakken i utgangspunktet, og at jakken er funksjonell med tanke på planlagt bruk.
1. Holdbarhet
Holdbarhet kan beskrives på flere måter. Materialet må være sterkt nok til ikke å gå i stykker ved normal bruk. Materialet bør også være fornybart, eksempelvis ved at man kan fornye vanntettheten i plagget etter en tid.
Plagget bør også kunne repareres uten å miste funksjonalitet. Disse tre punktene kan beskrives som det vi kaller for fysisk holdbarhet. Klær bør i tillegg ha sosial holdbarhet. Dette innebærer estetiske kvaliteter, slik at klærne kan brukes over tid og fremdeles verdsettes og anerkjennes både av brukeren og omgivelsene.
Holdbarhet bidrar selvfølgelig til at plagget sjeldnere må erstattes med et nytt. Men det kan være vanskelig å vurdere ved innkjøp hvor lenge en ny skalljakke faktisk vil holde. Mange forbrukere baserer i dag egne forventinger om turklærs levetid kun på personlige erfaringer, pris og merkenavn.
Forskere har anbefalt å anvende såkalte livssyklusanalyser for klær for å informere dette valget. I EUs nye tekstilstrategi som ble lagt frem i april 2022 blir det foreslått at produsentene skal få ansvar for tekstilene gjennom hele livsløpet og skal finansiere og håndtere tekstiler når de blir avfall.
2. Naturvennlig produksjon
Naturvennlig produksjon krever inngående kunnskap for å dele i mer spesifikke indikatorer.
Vi velger heller å se helhetlig på dette, og er dermed avhengige av eksterne forsikringer slik som Global Organic Textile Standard (GOTS) og Bluesign for å vurdere miljømessig bærekraft ved en skalljakke.
Dette er uavhengige miljømerker som vurderer hele produksjonskjeden og stiller strenge miljøkrav. GOTS dekker både miljømessige og sosiale aspekter i hele kjeden fra råvare til ferdig produkt, mens Bluesign har som mål å eliminere all bruk av kjemikalier som er skadelige for mennesker og miljø.
3. Arbeidsforhold
Vi mener at arbeidsforhold ved produksjonsstedet er en viktig faktor ved valg av skalljakke. Hvem arbeider der og hvilke rettigheter har arbeiderne? Hva tjener de? Hvordan bidrar produksjonen til en balansert økonomi, stabile lokalsamfunn og lokal kultur? I tillegg ønsker vi å vurdere menneskerettigheter i produksjonslandet.
Dette er faktorer der det er utfordrende å sette grenseverdier og få entydige svar. Også her må vi stole på tredjeparts anbefalinger som GOTS og Bluesign.
Åpenhetsloven trådte i kraft i Norge 1. juli 2022. Loven stiller krav til at alle større bedrifter som selger varer og tjenester i Norge skal undersøke hvorvidt under–leverandørene følger menneskerettighetene og sørger for anstendige arbeidsforhold.
Forbrukere får rett til å vite hvor et produkt er produsert og hva som er gjort for å sikre arbeidsforholdene. Trolig vil åpenhet bidra til forbedret praksis.
4. Sosio-politiske faktorer
Vår fjerde faktor, sosio-politiske faktorer, er kanskje mer vag, og omhandler sosiale og politiske grunner til å handle – eller avstå fra å handle – fra et spesielt selskap.
Dette kan for eksempel bunne i et ønske om å støtte en bedrift i oppstartsfasen, eller heie frem et selskap som donerer deler av profitten til en god sak eller velger mer ansvarlige forretningsmodeller.
På let etter kunnskap
Våre forbruksvaner er tett knyttet til egen identitet, verdier, følelser og påvirkning fra omgivelsene.
For eksempel sender vi signaler ved å handle og anvende brukt utstyr kontra nytt. Vi har ønsket å finne forskningsbaserte retningslinjer for vår forbrukeradferd.
Vi kan muligens kritiseres for grønnvasking, og ser at vi gjennom vår søken etter kunnskap også plasserer oss lagelig til for hogg.
Vi er derfor tydelige på at det første rådet er å avstå fra kjøp fremfor å handle noe som kan forsvares som ‘bærekraftig’. Følgelig er også det første vi ser etter med en skalljakke at den skal være holdbar og mulig å reparere.
Gjennom dette arbeidet har vi innsett at vi som allmenne forbrukere aldri kan komme i nærheten av å gjøre informerte valg med tanke på å forstå alle faktorer som påvirker en skalljakkes bærekraft.
Vi er nødt til å kunne stole på informasjon som følger produktene vi vurderer å kjøpe. Det innebærer både transparens i hele forsyningskjeden og tillit til at informasjonen som kommer frem, er troverdig.
I tillegg må forsikringene gjelde på produktnivå, ikke kun for merkevaren. Foreløpig vil selv de mest troverdige miljømerkene ikke hjelpe oss når det gjelder å forutsi holdbarhet eller sosiopolitiske faktorer.
Les mer
Eksempel på handling
Kunnskap om et problem leder ikke nødvendigvis til at en gjør noe med det, og gode intensjoner leder ikke alltid til handling.
Våre anbefalinger er et forsøk på å gi konkrete eksempler på hvordan handling faktisk er mulig for hver enkelt av oss.
De fire faktorene vi har kommet frem til er ikke fullkomne, men vi mener de er et steg i riktig retning. Faktorene vil vi fortsette å utvikle over tid, etter hvert som miljømerkingen blir strengere, og vi får økt kunnskap om temaet.
Skall, skal ikke?
Hvis svaret er ‘ja’ på spørsmålet om vi trenger å kjøpe en ny skalljakke, har vi fire aspekter å vurdere. Disse fire kan hjelpe forbrukere å gjøre mer informerte kjøp – eller kanskje til ikke å kjøpe i det hele tatt.
Vi oppfordrer andre til å tilpasse, utvikle og avgrense disse fire faktorene til eget bruk, og til å stille spørsmål til venner, kolleger og fagmiljøer om deres forbruksvaner.
Fire år etter vi begynte å snakke om hvilken jakke vi burde anskaffe, har vi fremdeles ikke gått til innkjøp. Skal du kjøpe ny skalljakke i år?
Skribentene er tilknyttet Norges idrettshøgskole, Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier. Les også intervju med forskerne i magasinet Fri Flyt sin oktoberutgave og versjonen i Canadian Journal of Environmental Education
