PER-ARNE ANDERSEN
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, downhillsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
I siste sekund før jeg selv reiser til fjells, benytter jeg anledningen til å ønske UTEmagasinets lesere en riktig god påske. Påsken har en helt spesiell plass i den norske sjela, og til tross for at enkelte benytter påsken til harryhandel, er det langt flere av oss som følger tradisjonens uskrevne regler. Som i korte trekk kan sammenfattes med: ski, hvite vidder, Kvikk Lunsj, appelsin, solkrem, oppbrettede armer og en snøfonn som egner seg til å slikke sol – som det så fint het i gamle dager.
En gang for noen år siden skulle jeg og familien bryte den årelange tradisjonen med skipåske. Vi dro til Fredrikstads skjærgård og skulle for første gang bruke påsken til å nyte sjølivets gleder. Jeg oppdaget raskt at vi hadde reist til feil hytte, og det endte som det måtte… For mens hyttenaboene pusset båt, sto jeg på terrassen og preppet ski. Og mens folk lå og duppet i sjøkanten, dro jeg på dagsturer til Gaustatoppen. Det ble siste forsøk på skjærgårdspåske for min del.
Bildet jeg poster er fra Jotunheimen og jeg synes det speiler norsk skipåsketradisjon på en treffende måte. Det bygger oppunder vår oppfatning av den typiske påsketurist som den kjernesunne, friske og sporty kvinnen på skitur i vill og vakker natur. Men jeg må innrømme at forestillingen om at det på påsketur nytes Kvikk Lunsj og appelsin får seg en liten knekk. For ser vi nærmere etter, nyter hun faktisk en «sigg».
Men vi får være overbærende med femtitallets påskehelter, og så får vi heller konsentrere oss om å benytte egen påske til deilige skiturer. Det er massevis av snø i fjellet og i følge våre venner som melder vær, er det en superpåske i sikte. Og siden man ikke skal legge ut på skitur uten ha med seg det viktigste utstyret i sekken, passer det bra å avslutte med å minne om at det aller viktigste å huske å ta med seg, er det stort og bredt smil.
Sånn… da er jeg pakket og klar – det blir Sjusjøen for min del.
Ha en strålende påske du også:)
Per-Arne
