I boka Polare tragedier skriver Odd Harald Hauge blant annet om Franklin-ekspedisjonen i 1845-48, da 129 mann seilte for å erobre Nordvestpassasjen, en tur som kostet dem livet.
De var godt og tidsriktig utstyrt, blant annet med limejuice og hermetikk, noe kaptein Wilhelm Edward Parry hadde hatt suksess med tidligere.
Den egentlige grunnen til at det hadde gått så bra førut, var at han sørget for at det ble jaktet på ferskt kjøtt, som fugl, rev og hare så ofte som vær og forhold tillot.
At hermetikk forringer C-vitamin, ante man heller ikke, i tillegg til at den langsomme blyforgiftningen påvirket nervesystemet og evnen til å ta logiske avgjørelser.
Selv om skjørbuk er lite utbredt i våre dager, er tragiske dødsulykker fremdeles en del av friluftslivet.
Hadde man tidligere også visst at C-vitamin var en glimrende kur mot skjørbuk, ville mange flere overlevd fortidens polarekspedisjoner og overvintringer.
Det var også ukjent for 1500-tallets oppdagere at lever fra isbjørn inneholdt store mengder A-vitamin som kunne være giftig, og dødelig i store doser.
Det er ikke bare i polare og arktiske strøk det skjer tragiske uhell. Sist vinter omkom seks på grunn av snøskred, og tre på grunn av skavlbrudd, den verste ulykkessesongen på flere år.
Den tragiske skredulykken i Tamokdalen preget det norske toppturmiljøet.
Under Skredkonferansen på Voss tidligere i høst, var temaet kultur. De store spørsmålene var:
Kan vi jobbe med holdninger og vaner?
Hvordan kan vi dyrke frem en kultur for bedre beredskap og tryggere vurderinger?
I Norge er vi kjent for å ha en god sikkerhetskultur, innen både ski, klatring og friluftsliv generelt.
Ofte kan vi stole på det vi både ser og hører, og gjøre veivalg deretter. Sammenlignet med hvor mange som ferdes i fjellet, anses ulykkestallene som lave.
Det er bare å takke alle som bidrar til tilgjengelig og oppdatert informasjon i turplanleggingen, og verdt å minne om tjenester som Varsom og ikke minst Regobs, hvor du selv kan bidra med erfaringer og observasjoner fra turer i fjellet.
Selv om nordmenn gjerne liker å tenke på oss som et tur- og fjellvant folk, påpeker den sveitsiske skredeksperten Manuel Genswein i dette intervjuet at nordmenn ikke har noe frikort eller bedre stilt når det gjelder kompetanse om vinterferdsel i skredterreng enn andre land.
Det er dessverre ikke nok å bare sjekke skredvarselet. Det er en tankevekker at flest skredulykker skjer når faregraden er moderat – faregrad 3 – ikke når den er høy, faregrad 4 eller 5.
Det er også en påminnelse om at du selv må vite hvorfor det er trygt å ferdes der du er, slik at det kan bli en tur med retur.
Gunhild Aaslie Soldal er redaktør for utemagasinet.no. Denne lederen har også stått på trykk i UTE.
