Jeg begynner å merke den paranoide nye hverdagen vår nå. Jeg merket at jeg rynket på nesen av å se to personer på film ta hverandre i hendene.
«Fysj», sa jeg høyt til samboeren, som var enig i at det var litt ekkelt å se. De siste to ukene har istedet blitt en eneste stor øvelse i å legge nye planer, lage kompromisser og tilpasse seg.
Unntakstilstanden
Da myndighetene annonserte de første store tiltakene mot koronaviruset torsdag 12. mars og alle i redaksjonen ble anbefalt å holde seg hjemme fra jobben, tenkte jeg at jeg like godt kunne logge skidager på hytta innimellom. Planen ble behørig avlyst bare noen timer etter, da hyttekommunen ba folk holde seg hjemme.
Ny turbukse? Les vår grundige test her.
Spol fremover to uker. Nå må standhaftige hyttefolk nærmest hentes hjem med makt. Røde Kors-sjef Robert Mood omtaler de som skal være ekstra strenge mot andre som et korona-politi. Påsken er avlyst. Det blusser opp en surmaga holdning til folk som går ut og trener.
Du fikk kanskje med deg debatten på Dagsnytt 18 denne uka om Dagsavisen-redaktøren som ba de «jævla, egoistiske joggerne» slutte å løpe rundt omkring når han var ute på tur selv.
Vil du holde toppturformen ved like? Se vår artikkel om trening for topptur
For du har vel lagt merke til det, du også? At det er så mye folk ute? Det er fordi ingen får rømt landet eller hjemmet. Mange får ikke gjort aktiviteten de er vant med, og så er mange som meg, litt som husky-hunder. Vi blir gærne om vi ikke får kommet ut og lufta oss. Uansett vær, uansett aktivitet.
Rådvillheten
Og hva skal vi gjøre, da? Vi har mista sesongkorta våre. Jobbrutinene, eller jobben, er spylt ned i porselensskåla. Treningssentrene er stengt. Vi får ikke dra opp på hytta eller tatt en dagstur til favorittfjellet. Klippekortet på klatresenteret er like uklipt som håret. Planene om å gå høgruta i Jotunheimen er erstattet med paranoide ekspedisjoner til daglivarebutikken.
Jeg merket at det toppet seg litt da jeg syklet opp til Holmenkollen søndag morgen og tenkte å løpe litt i trappene ved hoppbakken. Jeg ble møtt av et helt vanvittig syn. Amfiet i hoppbakken var fylt opp av folk, som et stort utendørs SATS-senter. Folk hadde drasset med seg 18 kilos kettlebells opp. MMA-utøvere som sparret på asfalten.
Planlegge Høgrute-tur til neste år? Se vår TV-serie om Høgruta!
Det er nesten en lettelse at Oslo kommune stengte anlegget rett etterpå. Men en ting slo meg: Jeg tror jeg er på linje med folk flest når det første jeg tenker er «Æsj ass, her var det altfor mye folk!». Men jeg ble faktisk også ganske glad for å se at det er så mye aktivitet, og at mennesker er så tilpasningsdyktige.
Tilpasningsdyktigheten
Det er denne tilpasningsdyktigheten vi må dyrke nå, tenker jeg. Ta frem sykkelen og gi den en oppgradering, eller invite en skikompis med på en motbakketur. Skaff deg badmintonutstyr eller sjekk om det er noen du kjenner som trenger hjelp med båtpussen. Ta med ungene ut for å lage middag på stormkjøkkenet. Vi skal være forsiktige med å ferdes i offentligheten, men det er nok plass til oss alle der ute.
Fersking på å overnatte ute? Her er tipsene våre!
Alt med måte, dog. Fortsett å komme deg ut. Gjør noe nyttig med tiden din. Nyt livet utendørs, men gå mot det ukjente! Vis pågangsmot og vær optimistisk!
Når «alle» er på det stedet du alltid drar på, så skal du ha litt guts til å gå et annet sted, eller gjøre noe annet, noe du ikke har gjort før. Gå den ekstra halvtimen inn i skogen for å finne neste teltplass. Men dra for all del på tur!
Det er sunt å komme seg ut. Sørg for at det forblir sunt, for alle, å komme seg ut.
Det blir påske i år også, men det trenger ikke bli så kjedelig som vi frykter. Dette er den perfekte anledningen til å gjøre noe annet enn det du er vant med.
Det skal være en glede å være ute, og det anbefales fra alle slags hold. Det er sunt å komme seg ut, men det har en eneste viktig forholdsregel: Hold avstand. Vi hensyn. Ta ansvar. Sørg for at det forblir sunt, for alle, å komme seg ut.
