Snøskred har så langt i år krevd ni liv, og de siste fem årene har dessverre hele 43 personer mistet livet i snøskred ved fritidsaktiviteter. Det nye og mer ekstreme friluftslivet har doblet antallet som omkommer i snøskred til tross for større skredkunnskap, bedre skredutstyr og millionbeløp fra det offentlige for å forebygge skredulykker bl.a. ved daglig snøskredvarsling for store deler av landet.
Les også: Om å overleve snøskred
NGI har analysert og skrevet rapporter fra fatale skredulykker i Norge i mange år (www.snoskred.no). De siste 10 årene ser vi at den typiske snøskredulykken skjer med en mann på omtrent 40 år på topptur i bratt terreng i helg eller høytid. Mange har god skredkunnskap og har alt innen sikkerhetsutstyr, mens andre har lite skredkunnskap og mangler utstyr. Felles for mange skredulykker er at folks risikovillighet fører dem ut i dødelig terreng. Det bratte og tidvis ekstreme friluftslivet innebærer stor risiko med høye odds for fatale følger. De færreste aksepterer slik risiko, men samtidig ferdes overraskende mange i slike områder kanskje fordi de tror de finner størst skiglede her eller fordi de ønsker å gjøre like ekstreme ting som NRKs søndagsunderholdning i serier som Oppdrag Nord-Norge. Bladet Fjell og vidde påvirket også folks risikovillighet da de i vinter brukte mye plass for å reklamere for Jotunheimens «Haute Route». Den skredutsatte ruta omtales som den nye klassikeren selv om teksten forteller at «ruta er eksponert, et fall kan være fatalt».
Det virker som ekstremsport som tidligere var en aktivitet for noen ytterst få, nå skal gjøres av alle. Det å gå ekstremt fort på ski og ta merket i Birken er en trygg form for personlig ekstremsport, mens det å ferdes i bratt skredterreng kan være ekstremt farlig. De som vil pushe egne grenser må finne seg trygge arenaer og overlate de bratteste fjellene til de få som er villige til å betale prisen.
Veien til et langt og rikt friluftsliv fordrer enkelt sagt at folk må dra på tryggere turer og være mindre risikovillige. Friluftsfolk må endre holdninger og atferd, og media må ta sin del av ansvaret for trender og risikovillighet. Heldigvis tyder mye på at de fleste har størst glede når de ferdes i slakere terreng hvor de mestrer forholdene best. Det er også et faktum at man nesten alltid er skredtrygg i terreng som er slakere enn 30 grader, og kombinasjonen av størst glede og nesten alltid trygg burde være uslåelig og redusere antall skredulykker dramatisk. Et godt hjelpemiddel til dette finnes på NGIs skredkart hvor brattheten til terrenget i hele Norge er skravert. Terreng med grønn skravur er 20-30 grader bratt og under slagordet «grønt er skjønt» håper vi å hjelpe folk med å finne terreng hvor de fleste har størst skiglede – og hvor de kommer trygt hjem!
Les også: Alt om skredvarsling, snøskred og snøskredrapporter
Kronikk
Kjetil Brattlien er skredekspert og senioringeniør ved Norges Geotekniske Institutt. Han har skrevet Den lille snøskredboka.
