Nesten alle er engasjert i friluftsliv i en eller annen form. Men hva vi gjør, hvordan vi gjør det, og hvor vi gjør det, forandrer seg. Og forandringen går fort. Mye av det nordiske friluftslivet hviler fortsatt på over hundre år gamle tradisjoner, men det fremtidige friluftslandskapet ser annerledes ut.
En nylig publisert rapport om friluftslivets status og utfordringer fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), viser at friluftslivet i Norge har blitt stadig mer mangfoldig. Deltakelse på fotturer står fortsatt sterkt (rundt 80 prosent av den voksne befolkningen), mens det blir mindre bærplukking og soppsanking. Ulike former for terrengsykling og bruk av båt og kajakk øker. Det samme gjør skikjøring i alpinanlegg, om enn ikke så mye som tidligere. De tradisjonelle friluftsaktivitetene som å gå på tur, fiske og jakt står altså relativt stabilt, mens flere og nye aktiviteter kommer til.
«Det er når vi ser under overflaten på de nevnte endringene, at bildet av et friluftsliv i endring begynner å bli virkelig interessant.»
Trendene er ikke unike for Norge. Friluftslivets arena blir stadig mer globalisert og det nylig avsluttede forskningsprogrammet «Friluftsliv i förändring» viser en lignende utvikling i Sverige. Her er det også om lag 80 prosent av befolkningen som sier at de har gått på tur i skog og mark i løpet av det siste året. Deltakelse i aktiviteter som fiske, jakt, fotturer og utebading er lite endret siden 1970-tallet, da målingene begynte. Som i Norge minsker antall bærplukkere, mens sanking av sopp vokser i popularitet. Samtidig finnes det andre studier som peker på en kraftig nedgang i besøk av skogkledde områder nær store byer som Stockholm og Uppsala. Studier av friluftsliv i de svenske fjellene viser liten endring i tradisjonelle turaktiviteter, mens den store økningen skjer i alpinanleggene og i bruk av snøscooter. Bildet som avtegnes er at folk i økende grad søker seg til mer tilrettelagte naturmiljøer.
Men det er når vi ser under overflaten på de nevnte endringene, at bildet av et friluftsliv i endring begynner å bli virkelig interessant. Det finnes tegn på at andelen yngre som går tur i skog og mark reduseres, mens den øker for eldre. Samtidig finner vi mange av de yngre blant friluftslivets nyere aktiviteter – aktiviteter som ofte ender opp på siden av statistikken når deltakelse skal måles. Vi går ikke på ski lenger, men vier oss til alpint, telemark, carving, jibbing, railing, randonee, skøyting og klassisk langrenn – alle med ulike krav til utstyr og steder for utøveren.
En lignende trend ser vi på sommeren. Den som går på tur i dag, vil ikke bli overrasket om han møter en stiløper som gjør unna tre dagsetapper på en formiddag. Maratonløp har trukket til fjells og naturen blir arena for prestasjoner. Teknologi åpner for nye muligheter. For 15 år siden hadde ingen hørt om geocaching – i dag er det nesten en og en halv million cacher over hele verden og ca. fire millioner utøvere som legger ut med GPS og leter etter små beholdere.
Er dette friluftsliv? Spørsmålet er berettiget, men vanskelig å besvare. Det er mulig å formulere en definisjon, men hva folk legger i begrepet er en annen ting. Omtrent 90 prosent av svenskene mener fjellturer helt og holdent er friluftsliv, mens 10 prosent sier det samme om å gå en tur i parken i byen. Skikjøring i et alpinanlegg ligger et sted i mellom. Utfordringen er at om vi vil måle friluftslivet, trenger vi noe som kan tallfestes, eksempelvis antall utøvere av aktiviteter.
LES OGSÅ: En friluftsmann i triathlon
Undersøkelsenes fokus på de tradisjonelle aktivitetene, fallende interesse for å svare på undersøkelser og overgang til nye beregningsmetoder gjør målingene kompliserte. Statistikker som finnes rundt utendørsaktiviteter kan derfor ikke med sikkerhet si om friluftslivet øker eller minker. Alt tyder imidlertid på at friluftslivet i økende grad blir globalisert, teknifisert og kommersialisert. Antall aktiviteter har nærmest eksplodert. Med nye aktiviteter stilles nye krav til utstyr og naturmiljøet. Friluftslivet har blitt mer aktivitetsorientert og mindre plassorientert – det betyr at vi interesserer oss mer for aktivitetene, og lar dem styre valg av utstyr og stedene vi besøker for aktiviteten.
Svensken bruker i gjennomsnitt 12.000 SEK på friluftsliv hvert år, tilsvarende 100 milliarder kroner. En fjerdedel av dette beløpet forbrukes i utlandet og en nesten like stor andel går til klær og utstyr. En viktig forklaring på endringene i friluftslivet finner vi selvsagt i større samfunnsmessige endringer som økt urbanisering, økt kulturelt mangfold, økende økonomisk velstand, teknologi, raskere og bedre transport og nesten uendelige muligheter til å samle og dele informasjon via Internett og sosiale medier. Endringene har også konsekvenser utover deltakelse i ulike aktiviteter.
De reiser en rekke spørsmål knyttet til både den enkelte deltaker og samfunnet som helhet. Fører urbanisering til økt avstand til naturen og mindre kunnskap om friluftsliv? Skjer det et skifte fra de hverdagsnære aktivitetene til kommersiell naturturisme?
Får anlegg, tilrettelegging og motorer en for stor betydning? Betyr et multikulturelt samfunn barrierer eller broer? Hvordan blir det med interessen for å organisere seg i tradisjonelle friluftslivsorganisasjoner? Og hvilken rolle får allemannsretten i et stadig skiftende friluftslandskap?
Det finnes mange gode grunner til at samfunn, organisasjoner og bedrifter bør ta hensyn til friluftslivets mangfold. Selv om det mangler statistikk over friluftslivets nye aktiviteter og deres effekt, er det sannsynligvis mange positive sider med et bredt og inkluderende perspektiv på friluftslivet. Det når flere mennesker, kanskjesærlig unge og folk fra andre kulturer. Det kan bidra til å senke terskelen for fysisk aktivitet, skape større engasjement for natur og miljø, og skape flere bedrifter og arbeidsplasser. Naturturisme er en voksende industri. En kartlegging gjort av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at det er over 2000 selskaper bare i Norge. Flertallet tilbyr sine gjester ulike former for friluftsaktiviteter.
«Fører urbanisering til økt avstand til naturen og mindre kunnskap om friluftsliv? Skjer det et skifte fra de hverdagsnære aktivitetene til kommersiell naturturisme?»
Endringene i friluftslivet innebærer også store utfordringer. Nye aktiviteter kan føre til flere konflikter mellom ulike brukergrupper. Et større fokus på aktiviteter betyr sannsynligvis flere og lengre flyturer (vi reiser til de stedene som passer aktiviteten vi er interessert i), som kan ha negative konsekvenser for miljøet. Spesialiserte aktiviteter krever spesialisert utstyr som kan bli en økonomisk og mental barriere. En økt teknifisering og fokus på prestasjoner flytter grenser og kan føre til at noen tar større risiko.
Flere studier har vist at mange ønsker å tilbringe mer tid utendørs, men konkurransen om tiden er stor. Tilgang til natur nær boligen, merking av stier og løyper, informasjon og noen å være ute sammen med, er andre viktige faktorer for å få flere folk til å dra ut. Her er det lett å se betydningen av god planlegging fra kommunene for å tilrettelegge og gjøre aktivitetene mer tilgjengelige.
LES OGSÅ: Kronikk – Friluftslivets merverdier
LES OGSÅ: Kronikk – Moral i friluftslivet
Gjennom reguleringsplaner kan konfliktene reduseres og fokuset i stedet være på planlegging for en rekke friluftsaktiviteter. Men tilgjengelighet handler også om informasjon, kunnskap og veiledning. Her har friluftslivsorganisasjoner en sentral rolle, sammen med det økende antall selskaper innenfor naturturisme.
En endring i friluftslivet krever en aktiv og dynamisk friluftspolitikk. Men ingen politikk er bedre enn den kunnskap den hviler på. Et stadig skiftende friluftsliv krever kunnskap som kan følges over tid. Grunnene til å engasjere seg i friluftsliv kan være mange, men det er noen viktige elementer som er relativt stabile – å oppleve naturen, å slappe av, å sosialisere seg med andre, og den fysiske aktiviteten. Hvis et friluftsliv i endring bidrar til at flere kommer seg ut, er det positivt, men det må ikke gå på bekostning av muligheten til å oppleve frisk luft, stillhet og ro, frihet og avkobling. Friluftsliv har viktige kjerneverdier å forsvare, selv når det kommer til nye aktiviteter.
LES OGSÅ: UTE-portrettet – Tonje Blomseth
LES OGSÅ: En longtail møter marka
Kronikk
Peter Fredman er professor i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås.
