I mine ungdomsår drev jeg aktivt med idrett, nærmere bestemt med løping. Løpingen ble altoppslukende, tidkrevende og etterhvert et negativt moment i livet mitt.
Alt dreide seg om tider og prestasjoner. Det ble nesten sykelig. Jeg kunne ikke dra på alpinferie, for da mistet jeg for mye løpetrening. Skikjøring ble et savn. På et tidspunkt fikk jeg nok. Jeg kastet alle løpeskoene mine og trente ikke på over ett år.
Foreldrene mine har vært fantastiske og dratt meg og søsknene mine med på sommerturer på Hardangervidda og skiturer i Sirdalen fra jeg var liten. Sakte men sikkert gjenoppdaget jeg friluftslivet som student. Jeg begynte å kjøre ski. Jeg dro på fottur i Jotunheimen med vennegjengen. Frøet foreldrene mine sådde da jeg var liten, begynte å spire.
Det gikk så langt at jeg valgte å avbryte ingeniørstudiene og i stedet dro til Volda for å studere friluftsliv ett år. Det er det beste valget jeg noensinne har gjort.
Jeg kastet alle løpeskoene mine og trente ikke på over ett år.
Kvikklunsj har jeg alltid med i sekken når jeg er på tur, den nytes uten et eneste stikk av dårlig samvittighet, enten det er før, under eller etter turen. Sukker er bra for hardt arbeidende muskler som er ute flere timer av gangen. Det å gå fra å kjempe mot kroppen, og strebe etter å holde «fartsvekten», til å ha kroppen som min beste venn, kan jeg takke friluftslivet for.
For hver eneste tur jeg tar, blir beina litt sterkere og gleden over å mestre elementene vokser.
Kroppen min har blitt et middel til gode opplevelser. Den er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men en lagspiller for å oppnå fine øyeblikk. Behandler jeg den fint og gir den nok å spise, får jeg gode turer i retur. Det er så mye mer verdifullt enn å passe inn i en størrelse 0. Vi lever for å være lykkelige, eller?
Kroppen min har blitt et middel til gode opplevelser.
I stedet for å prestere på løpebanen og telle sekunder, er det fantastisk å kunne juble over seg selv etter å ha nådd en fjelltopp, eller å ankomme en hytte, enten det er en time før eller etter det klokka viste forrige gang.
Nå nærmer sommeren seg, og bikinisesongen med den. Jeg kjenner mange som snart står ovenfor sin største frykt: å vise seg offentlig iført minimalt med klær. Hvordan havnet vi her?
Jeg slår et slag for #fjellkroppen - en sunn og sterk kropp som kan bære deg inn i fjellheimen om du vil, gjerne med et lite lager av ekstra energi på magen. En kropp du kan være stolt av og takke for turen.
Linn Anett Hillestad kommer fra Stavanger og er veterinærstudent i Oslo. Hun betegner seg selv som et utemenneske og livsnyter. Hun elsker å komme meg ut på fjellet for å ta pause fra studier og jobb i Oslo. Linn Anett er også turleder i DNT og brenner for at folk skal komme seg ut på tur.
