I dag er tida kommet for å diskutere et tema som er forsøkt tåkelagt gjennom årtier. La oss lufte ut, åpne skapdørene, tørre å konfrontere et tabu like gammelt som Dovrefjell.
La oss snakke om fjellets besserwissere.
LES OGSÅ: Helt på tur
En tidlig morgen på begynnelsen av nittitallet lå jeg i min dypeste søvn på et spartansk soverom på Leirvassbu. Plutselig våknet jeg av trommeslag ute i korridoren. Jeg reiste meg og åpnet døra forsiktig på gløtt. Hva jeg så? Jo, en turleder som marsjerte bortover gangen mens han slo på en kasserolle med ei sleiv. Han ropte ut, på gjennomtrengende østlandsdialekt:
– Jajaja, folkens! På tide å stå opp. Det er en herrrrlig morgen og vi har en langtur foran oss. Virkelig en laaang en. Det er bare å riste av seg natta og møte i frokostsalen om ti minutter. Yesyesyes. Vi tar et møte om dagens strabaser etter at vi har smurt matpakkene. Og så må vi smøre skiene våre. Riktig skismurning er alfa og omega i det meget krevende høyfjellet!
Turdeltakerne tumlet forskrekket ut av soverommene, en etter en, mens Napoleon fortsatte sitt erobringstokt.
Du kan kjenne igjen en besserwisser på flere kilometers avstand. Han kan for eksempel være turleder i Turistforeningen, med lilla fleecejakke, brunbarket ansikt, 12 turdeltakere i flokk bak seg og inngående kunnskaper om fauna, orientering og Aasmund Olavsson Vinje. Eller han kan gå alene, helt alene, for det har han alltid gjort, og han har gjort det veldig mye, og han har vært overalt, på alle fjell, og tatt tiden fra hytte til hytte og opplevd krigen og alle meteorologiske forhold som tenkes kan. Idet du setter deg ned med ei god bok på ei selvbetjent hytte kan besserwisseren komme snikende innpå deg, gjerne bakfra, og fortelle at i dagens samfunn er det nesten ingen som vet hvordan man tenner ei parafinlampe. Og så, uten at du har bedt om det, tenner han parafinlampa som står ved siden av deg.
Besserwisseren vet alltid best. Han blander seg inn i matlagingen, vannhentingen, romfordelingen, utvasken og planleggingen av neste dags tur. Han har tilsynelatende høy selvtillit og mangler fullstendig selvironi. Han kan selvsagt være irriterende som en klegg, men du må aldri finne på å starte en diskusjon med en besserwisser. Aldri. Da blir det alltid trykket stemning. Og trykket stemning er som kjent det verste som fins. Tenk heller at besserwisseren er et sårbart, kontaktsøkende menneske som alle oss andre. Han kan virke autoritær, han bryter gjerne noen sosiale konvensjoner, men gi ham en sjanse.
Har du først fått en besserwisser som venn, har du en venn for livet.
Helt til slutt kaster jeg ut en brannfakkel: Jeg tør påstå at det bor en liten besserwisser i oss alle. Bare kjenn på fristelsen til å bryte inn i en hver samtale som handler om fjellområder du selv er godt kjent i. Eller foreta en analyse av ditt eget stemmeleie neste gang du gir råd til noen som ikke vet hvordan man åpner ei boks med Spagetti a la Capri på Sulebu.
Det vil gi skremmende resultater.
HELT UTE
Eivind Eidslott vokste opp i Sunnmørsalpene og er preget av det. Han har vært redaktør i Fri Flyt og Dagbladet, og har skrevet flere bøker, blant annet «Fjellbarna». Eivind er fast spaltist i UTE.
