2015 er valgt som Friluftslivets år. FÅ15 blir tredje gang myndighetene vier friluftslivet spesielt fokus. Første gang var i 1993, andre gang i 2005. Planer legges, møter avholdes, søknader skrives og penger bevilges. Miljødirektoratet har besluttet å opprette en særskilt tilskuddsordning på 15 millioner som skal «(…) sikre mulighet til langtidsplanlegging og økonomisk forutsigbarhet slik at landsdekkende organisasjoner får mulighet til å planlegge og gjennomføre større, koordinerte friluftslivssatsinger som involverer store deler av organisasjonenes regionale og lokale apparat». 15 millioner kan neppe forsvares som mye. En fordeling på landets 19 fylker innebærer i underkant av 800.000 kroner per fylke (dette før vi har justert i forhold til størrelse på fylker og antall organisasjoner i fylket og på landsbasis). En sammenlikning med idretten og myndighetenes – på papiret – ambisjonsnivå, rettferdiggjør i hvert fall en liten tur innom 7-gangeren for en slik markering? Men dette handler ikke om at «idretten alltid får mer».
Kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner oppfordres i 2015 til å ta del i markeringen og sette fokus på friluftslivet i hverdagen. Med eller uten statlig finansiering bør alle gjøre sitt for å markere FÅ15! Litt penger er tross alt bedre enn ingenting. Det skal derfor aktiviseres, informeres og tilrettelegges, for økt interesse, kunnskap om og mulighet til friluftsliv – med eller uten statlig støtte. Friluftslivets år 2015 blir en fest. Alle er invitert. Vi skal hygge oss og ha det gøy!
Så er festen over.. Morgendagen kommer og vi tenker tilbake på den gode festen. Alle aktivitetene, tilretteleggingen og tilbudet. Det var så flott. Vi skulle gjerne hatt en slik fest hvert år…
Friluftslivets år – til tross for sine gode intensjoner – kan minne litt om skippertakstankegangen til den stereotype studenten. Du våkner medio november og oppdager at september, oktober og halve november har passert. Du har festet, vært i utlandet, gått på ski eller klatret fjell. Herlige dager, fritt for skole. Eksamen, så langt borte, inntil nå… noe må gjøres… raskt! Intensiv lesing i tre uker, eksamen – som etter forholdene gikk svært ok – og du tar ferie.
Så.. Kunnskapsbulimien melder seg. Behovet for å huske alt du leste er borte, og hjernen begynner å fokusere på andre ting… Avslutningsfesten kanskje?
«Friluftsliv er kunnskap som må læres. Varig kunnskap trenger tid, og kunnskap som har satt seg, glemmes ikke så lett.»
Friluftsliv er kunnskap. En kroppslig tilegnelse av mentale og fysiske mønster. Det setter seg i kroppen og påvirker oss, bevisst og ubevisst, senere i livet. Gjør at vi igjen oppsøker, gjenkjenner og mestrer de inntrykk og utfordringer naturen åpner for. Friluftsliv er kunnskap som må læres. Varig kunnskap trenger tid, og kunnskap som har satt seg, glemmes ikke så lett. Friluftsliv, eller tur og aktivitet i fri luft, skaper også en relasjon og nærhet til naturen. Vi etablerer følelser (på godt og vondt) til bestemte steder i landskapet. Mer eller mindre konstante holdepunkter i livet som, hvis truet, vekker et engasjement i oss. Hvor mange «hundremeterskoger» har blitt til byggefelt uten protester fra små og store barn?
Samtidig står vi overfor en klimautfordring som vi ennå ikke fatter omfanget av. Burde derfor ikke flere få mulighet til å utvikle en relasjon til naturen, la den lille bekken, trærne og luktene bli en del av sin identitet, og kanskje slik lære å se naturen som en levende organisme verd å bevare?
Friluftsliv og aktivitet i naturen har også en helsedimensjon. Vi har stadig mer stillesittende yrker og utdanningsforløp. Samtidig møter barn og unge i dag en rekke konkurrerende fritidstilbud, som innebærer nettopp det å sitte stille. Ikke-aktivitet er også kunnskap, som i økende grad formidles til dagens barn og unge. Ja, foreldrene har her et ansvar. Det kan ingen komme unna. Samtidig ser vi en tendens hvor opplæring i friluftsliv i familien – friluftslivets tradisjonelle sosialiseringsarena – svekkes. Det offentlige må da tre frem og ta sitt ansvar for ikke å forsterke ikke-kunnskapen.
Les også: Blogg – Kunsten å herje
Nå skal vi heller ikke glemme at også myndighetene har fremtiden i sikte, når de i 2015 markerer Friluftslivets år, hvor «(…) året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen.» Horisonten løftes, vi skal se fremover. Friluftslivet skal styrkes gjennom friluftslivets år. Spørsmålet er om et år med økte og nye aktiviteter, politiske samtaler og en liten ekstrabevilgning er tilstrekkelig i den store, langsiktige planen for en aktiv norsk, naturbevisst befolkning? Frykten taler for at aktivitetsnivået i 2015 kan bli «en minneverdig aften».
«Friluftslivet er ingen magisk vidundermedisin, som gjennom sine positive sider kan kurere nærmest alt. Så pass selvinnsikt bør ethvert friluftsmenneske ha.»
Friluftslivet er ingen magisk vidundermedisin, som gjennom sine positive sider kan kurere nærmest alt. Så pass selvinnsikt bør ethvert friluftsmenneske ha. Og en slik tanke vil kun bidra til å skade friluftslivet som tradisjon. Samtidig kan friluftslivet, gjennom sitt store mangfold og bredde, være et av flere verktøy, på vei mot bedre helse og et mer bærekraftig samfunn.
Men: Identifisering og bruk av verktøy krever kunnskap. Utfordringen oppstår dersom stadig færre klarer å skille skrutrekkere fra fastnøkler. De blir til en «dings». Friluftsliv er en slik «dings», men som mange, (tidligere gjennom oppveksten) har lært å gjenkjenne.
Flere friluftsråd vil i 2015 starte med friluftsskoler i skoleferier og tiltak med tidshorisont, som formidler kunnskapen fysisk aktivitet og naturglede tross alt er. Dette er satsingsområder med potensial. Dersom de vedvarer. Tilsvarende vil en økt satsing på friluftsliv og naturbasert aktivitet i skolen løfte både kunnskap om og relasjonen til naturen betraktelig. Her finnes flere muligheter, men det er viktig å uttrykke at naturskole handler om mer enn «å la barna løpe fra seg utenfor». Her har pedagogisk personell en viktig oppgave. Utfordre hverandre, bruk fantasien og knytt det teoretiske til det praktiske. Flere friluftsråd tilbyr i dag skreddersydde undervisningsopplegg for skolene i sine medlemskommuner og nettet florerer av gode forslag!
Så her kommer derfor utfordringen, påminnelsen og «pekefingeren» til alle kommuner og fylkeskommuner som ønsker å ta del i FÅ15: Husk at friluftslivet også eksisterer etter 2015. Hva er planen for 2016, 2017 og 2018? Bruk derfor FÅ15 som startblokk for nye tilbud og fokus på friluftsliv, natur og miljø, som kan videreføres i årene som kommer! Unngå FÅ15 som en midlertidig stilling og still spørsmålet; finnes mulighet for forlengelse?
Godt friluftsår!
LES OGSÅ: Kronikk – Leirbålet lyser og varmer
LES OGSÅ: Kronikk – Ny norsk naturpolitikk
Kronikk
Eirik Johansen Dobbedal jobber som rådgiver i et interkommunalt friluftsråd i Aust-Agder. Master i idrett og friuftsliv fra Høgskolen i Telemark.
