I forrige uke valgte Mari Melbø Rødstøl å trekke seg trekke seg som prosjektleder for Raumas søknad til Innovasjon Norges destinasjonsutviklingsverktøy «Merket for bærekraftig reisemål».
Saken har skapt reaksjoner og gode diskusjoner, blant annet her på utemagasinet.no. Vi ønsker diskusjonen velkommen, men i kjølvannet ser vi også en del misforståelser i forbindelse med merkeordningen som vi ønsker å klare opp i.
• Merket for bærekraftige reisemål er et verktøy som forsøker å operasjonalisere bærekraft i reiselivet. Vi er tydelige på at reisemål som godkjennes i merkeordningen ikke er bærekraftige, men at økt bærekraft i reiselivet er et mål som reisemål over tid må dokumentere resultater på. Med andre ord er ikke merkevareordningen en premie eller dom over hvilke reisemål som i våre øyne er bærekraftige eller ei.
• Vi ønsker alle reisemål velkommen dersom reisemålet har planer og et strategisk grunnlag som adresserer bærekraft for reiselivet, og i tillegg er organisert og har vilje til å stå et svært langsiktig løp med stadig forbedring.
• Standarden som reisemålene måles opp mot revideres jevnlig. Standarden gir 104 indikatorer som kartlegger og dokumenterer status og utvikling på tre likestilte elementer av bærekraft; miljø, samfunn og økonomi, hvor utslipp til luft (les klimautslipp) inngår under miljø. Standarden er basert på og godkjent av den globale standarden gitt av GSTC. Standarden er utviklet i samarbeid med et bredt sammensatt utvalg av offentlige og private organisasjoner.
• Hele prosessen fra et reisemål påbegynner søknad til endelig godkjennelse/avslag tar mellom to og tre år. Ved endelig godkjenning må reisemålet godkjennes hvert tredje år basert på forbedring av score på indikatorene.
• Nevnte Rauma er i oppstartsfasen av prosjektet, og har over to års arbeid foran seg før de kan søke godkjenning i merkeordningen.
Merket for bærekraftig reisemål kan ikke i seg selv løse bærekraft-utfordringer innen reiselivet, men det gir reisemålet en mulighet til å måle og styre reiselivsutvikling. Merkeordningen krever at planer og strategier som reiselivet jobber etter lokalt har et mer bærekraftig reiseliv som fundament, og hvilke avveininger som tas lokalt på det grunnlaget er det opp til lokaldemokratiet på det enkelte reisemålet å avgjøre. Vår erfaring er at de aller fleste innen reiselivet i Norge ønsker å drive bærekraftig, med klima høyt på agendaen. Men å ta et reisemål i en mer bærekraftig retning er en komplisert oppgave, da mange aktører med ulike interesser er involvert - det offentlige, reiselivet, andre næringer og lokalsamfunn for øvrig. Vi tror derfor fullt og fast på at norske reisemål har behov for verktøy og drahjelp når det gjelder sitt arbeid for det grønne skiftet. Merkeordningen for bærekraftige reisemål er og skal være nettopp det.
«Vi er tydelige på at reisemål som godkjennes i merkeordningen ikke er bærekraftige, men at økt bærekraft i reiselivet er et mål som reisemål over tid må dokumentere resultater på.»
Kronikk
