Forskere retter søkelys på fotturisme

Clim-Tour-prosjektet er et samarbeid mellom meteorologer, økologer og samfunnsvitere, og skal utvikle kunnskap som skal muliggjøre en bærekraftig klimatilpasning i naturbasert reiseliv i Norge.

I eksempelstudiet som ser nærmere på fotturisme i Jotunheimen, har vi forsket på hva slags naturkvaliteter som er viktig for fotturistene, og hva slags endringer i natur og klima vi kan forvente oss i tiårene framover mot år 2100. Videre har vi sett på hva slags utfordringer det kan skape for fotturistene og for DNT sitt arbeid med rutenettverk og hytter.

Som en del av prosjektet har Norsk klimaservicesenter sett nærmere på hva ulike klimamodeller sier om hva slags klimaendringer vi kan forvente oss i ulike regioner i Norge. Modelleringene har sett på konsekvensene av et høyt utslippsscenario hvor verden går mot en global temperaturøkning på 4 grader fram mot år 2100. Modelleringene har blant annet sett på forekomst av kraftig nedbør og hva den økte temperaturen kan bety for snøforhold og sesongendringer i fjellet.

For Jotunheimen, viser modellberegningene at vi kan forvente at antall dager med kraftig nedbør (målt som mer enn 10 mm regn i løpet av en dag) øker med 10-15 prosent fram mot år 2100. Dette gjelder for alle årstider, men at det relativt sett vil bli størst økning om sommeren (20 prosent økning i antall dager).

Dersom det høye utslippsscenariet slår til, vil temperaturøkningen i løpet av dette århundret endre snøforholdene i Jotunheimen totalt, selv høyt til fjells.

For områder som ligger 750 meter over havet vil for eksempel perioden med skiføre (målt som mer enn 30 cm med snø) reduseres fra rundt 4,5 måneder i dag til rundt to måneder ved slutten av århundret.

De snøforholdene vi i dag finner på 750 meter over havet må vi kanskje opp mot 1500 meters høyde for å finne i år 2100.

I Clim-Tour har Miljøfaglig Utredning bidratt med kunnskap om hvordan landskap og økosystemer endrer seg. De har blant annet gjort analyser relatert til gjengroing og endring i skoggrense. Historisk sett har det vært utbredt beitebruk i utmarka i Norge. Det gjør at vi i dag har en reell skoggrense som ligger mye lavere enn hva den klimatisk skulle tilsi. Med endret beitebruk er skoggrensen nå i rask endring, og kryper oppover med 0,5-1 høydemeter per år. I tiårene framover vil klimaendringer kunne føre til en akselerert gjengroingsrate, og at gjengroingen vil fortsette også etter den når dagens klimatiske skoggrense.

Klimaendringene vil også kunne få betydning for stislitasje. Økning i ekstremnedbør øker faren for jordskred og erosjon. I tillegg vil økt forekomst av tørkeperioder redusere vegetasjonens evne til gjenvekst etter slitasje.

Konsekvensene for naturbasert turisme i Jotunheimen vil trolig i første rekke kunne bli økt behov for opparbeiding av turstier, med steinlegging og klopper over myr og annen våt, tråkksvak vegetasjon, samt erosjonsutsatte partier.

Miljøfaglig Utredning konkluderer i sin analyse at dette vil kunne utgjøre en nevneverdig faktor, men likevel ikke særlig stor eller viktig for det naturbaserte reiselivet.

DNT sine hytteverter i Jotunheimen er tydelige på at de kan se en endring i hva slags type gjester som besøker hyttene, for eksempel med flere barnefamilier. De ser også en økning i hva slags forventninger de besøkende har til sin opplevelse i fjellet, mens en del mangler kunnskap om hvordan man ferdes trygt i fjellet. De opplever økte forventninger fra hyttegjester om forutsigbarhet i været, samt om tilrettelegging og sikkerhet. I sum kan dette skape flere farlige situasjoner i et klima som framover blir enda mer uforutsigbart.

Hyttevertene synes allerede å se en økning i antall episoder med «tropisk» regnvær og uvanlig sterk vind sommerstid, og en tilsvarende økning i antall redningsaksjoner om sommeren knyttet til manglende turkompetanse.

De endrede klimaforholdene fører også til at flere hytter nå justerer sesongen, med kortere vintersesong og en lenger høstsesong.

Ved hjelp av en spørreundersøkelse, har vi i Clim-Tour undersøkt hva slags naturkvaliteter som er viktige for de som besøker DNT sine hytter i Jotunheimen, hva slags endringer de observerer i natur og klima, og hvordan de tror klimaendringer vil påvirke hvor attraktivt fjellet blir som reisemål. Når vi spør om hva som er viktige kvaliteter ved natur og landskap når de skal velge hvor og når de skal på fjelltur, trekker 75 prosent av de spurte fram ‘Åpent terreng med god utsikt’. Som nest viktigst kommer ‘Godt tilrettelagte stier’ (53 prosent) og så de to motpolene ‘At terrenget er krevende’ (35 prosent) og ‘Ikke for krevende terreng’ (22 prosent). Jotunheimen er et område hvor man kan få begge deler. På femteplass kommer ‘Ikke for krevende værforhold’ (17 prosent).

På spørsmål om hvordan framtidige endringer i natur og klima vil kunne påvirke deres bruk av området, trekkes økt gjengroing ofte fram som en utfordring både for Jotunheimens attraktivitet og for framkommelighet.

Mange av de spurte har lang erfaring fra området, og rapporterer om at de allerede observerer endringer i natur og klima. De hyppigst rapporterte observasjonene er endringer i bre-/snøforhold, økt gjengroing, mer intens nedbør, økte temperaturer og økt slitasje/erosjon på stier.

På spørsmål om hvordan framtidige endringer i natur og klima vil kunne påvirke deres bruk av området trekkes økt gjengroing ofte fram som en utfordring både for Jotunheimens attraktivitet og for framkommelighet. I tillegg nevnes redusert mulighet til å besøke og vandre på breer som en negativ effekt. En del er også urolig for at endringene skaper en generell utrygghet med bekymring for raske værendringer, skred og redusert stikvalitet.

På den positive siden trekkes den økte temperaturen fram som en faktor som bidrar både til at det blir mer attraktivt å ferdes i fjellet om sommeren, og som en faktor som bidrar til at sommersesongen kan utvides.

I sum peker prosjektresultatene mot framtidige utfordringer relatert til framtidig utvikling og drift både av rutenettverk og hytter. Det kan bli endringer i hvilke områder som er trygge for skred og ras, både når det gjelder hytter og stier. Hyppigere perioder med økt vannstand i elver og bekker vil øke behovet for vedlikehold av broer. Det vil også øke behovet for nye broer, kanskje med økte krav til styrke og konstruksjon. Stiene blir mer erosjonsutsatt, med økt behov for overvåkning, vedlikehold, og sikring mot slitasje.

I tillegg er det en økning i antall turgåere, noen av dem med lite erfaring og kompetanse om ferdsel i fjellet. De har gjerne også økte krav og forventninger om trygghet og forutsigbarhet. Sammen med vedlikehold og den fysiske tilretteleggingen vil derfor opplæring, kommunikasjon og informasjon bli stadig viktigere for å sikre at nye generasjoner av fotturister kan få glede av vakker norsk natur på en trygg og bærekraftig måte.

Et spørsmål blir da om dette kan skape utfordringer for frivillighetsmodellen som er så sentral for DNT sin virksomhet.

• Bjørn Vidar Vangelsten forsker med ulike problemstillinger knyttet til bærekraft og grønn omstilling.

• Merete Kvamme Fabritius forsker blant annet på turisme og reiseliv, med vekt på opplevelsesbasert reiseliv. Begge er ansatt i Nordlandsforskning.