Faktisk.no gjennomgikk tallene besøkstallene for 2016 etter at flere medier påstod at det ankom 1 million turister årlig til Lofoten på den tiden. Faktasjekkerne greide bare å dokumentere 290.000 turister som var på besøk utenom dagstur i en normal sommer. Normalt sett er ca. halvparten av disse norske turister. Vi som kjenner Lofoten vet at tallet er lavt fordi faktasjekkerne ikke har full oversikt over en del komplekse statistikkgrunnlag. Nå skrives det imidlertid i nasjonale medier at vi kan forvente 420.000 turister i sommer. Påstanden er basert på at 544 mennesker ble spurt om hvilke områder det er sannsynlig at de vil besøke. 54 personer påstod i undersøkelsen at de vil besøke Lofoten. Er dette godt nok grunnlag for å drive vendetta mot norsk reiselivsnæring?
Samtidig som det påstås at 420.000 nordmenn vil feriere i Lofoten vet vi at det sannsynligvis ikke vil komme utenlandske turister til Norge. Arbeidsløsheten i Norge er den høyeste siden krigen. Kjøpekraften vil i sommer være den laveste på? Hvor lenge? Siden vi oppfant kapitalismen? Og per i dag er det knapt full drift i en eneste reiselivsbedrift i hele landet. At man i denne konteksten skal få en turistboom flere steder i landet vårt er utenkelig og strider mot all fornuft og logisk tenking. Vi som arbeider med reiselivet vet at årets sesong handler ikke om turistboom, men det handler om små bedrifter som kjemper for egen overlevelse i et år nesten helt uten besøkende. Om reiselivet har noen uker tilnærmet en normal sommer skal vi være evig takknemlig for det.
BAKGRUNN
I en spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos har intervjuet et landsrepresentativt utvalg over 18 år, oppgir hele en av ti at det er sannsynlig at de tar turen til Lofoten i sommer.
Også Telemarkskanalen og Geiranger troner høyt blant nordmenns foretrukne feriemål. Henholdsvis 300.000 og 255.000 oppgir at de vil sannsynligvis besøke disse stedene i sommer.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Norsk Friluftsliv
Virkelighetsforståelsen til Norsk Friluftsliv og riksmedia bærer preg av at man velger å overse lokale organisasjoner og kunnskapen de sitter på. Man ser helt bort fra at en reiselivsnæring med brukket rygg vil gi betydelige negative ringvirkninger for besøksforvaltning og utvikling av fellesgodetiltak.
Artiklene skaper frykt i lokalbefolkninga fordi det gis inntrykk av at det kommer mer folk enn noen gang til turistdestinasjonene i en tid da folk frykter smittebølger. Sannheten er at vi skal prise oss lykkelig over om vi har noe som ligner turistdestinasjoner når dette året er omme.
Sommeren bringer sannsynligvis nye utfordringer med besøksforvaltning: Smittevern. Flere bobiler. Flere folk uten jobb betyr mer lokal naturslitasje. Vil vil få mer nærturisme. Men ikke 420.000 besøkende.
De fleste som jobber i reiselivsnæringa må oppleve angrepene fra Norsk Friluftsliv som et forsøk på et dødsstøt til ei hel næring. Reiselivsnæringa er i dyp krise fordi folk har sluttet å reise. Det er realiteten. Denne realiteten vil sannsynligvis forbli en realitet i lang tid fremover, men forhåpentligvis med en bedring fra dagens situasjon.
Jeg vil presisere at jeg har de samme bekymringene som Norsk Friluftsliv over manglende satsing på fellesgodetiltak. Imidlertid opplever jeg at måten Norsk Friluftsliv fremmer sitt syn på er «å ta alle virkemidler i bruk» og usolidarisk overfor de titusener som er permitterte fra jobbene i reiselivet i Norge.
420.000 besøkende baserer seg på en helt feil analyse av virkeligheten. Realiteten i reiselivsbransjen i Lofoten er at noen overnattingsbedrifter melder en liten nedgang fellesferiemånedene, men mange bedrifter melder også om få bookinger. Realiteten er også at infrastruktur og kapasitet er satt så langt tilbake at 420.000 besøkende er en umulighet med mindre de er gode til å svømme. Nok en gang: En turistboom midt i etterkrigstidens største krise er helt utenkelig.
«Sannheten er at vi skal prise oss lykkelig over om vi har noe som ligner turistdestinasjoner når dette året er omme.»
«De fleste som jobber i reiselivsnæringa må oppleve angrepene fra Norsk Friluftsliv som et forsøk på et dødsstøt til ei hel næring.»
Kan det være en idé for hovedstadsaviser og Norsk Friluftsliv å ta en studietur til Lofoten eller andre turistdestinasjoner for å se hvordan realiteten egentlig er?
Dere vil være en av få gjester og vil bli behandlet som konger. Muligens vil man da fra sitt hovedstadsblikk også innse at realiteten i Norge er storstilt arbeidsløshet og ikke masseturisme?
Ørjan Arntzen er prosjektleder i Lofoten Matpark. Innlegget er også publisert i Lofotposten.
