Her en dag møtte vi tilfeldigvis Fjellet på en velrenommert sportsbutikk i Oslo. Det var sol, det var salg, enkelte varer hadde blitt satt ned med hele 70 prosent. Fjellet hadde på seg en litt sliten Fjällräven-bukse, en hjemmestrikket Mariusgenser, Raichle fjellstøvler fra midten av åttitallet og brebriller med svart gummistrikk og metallchassis.
– Hei, sa vi.
– Er det Fjellet som er ute og går?
– Ja, svarte Fjellet med malmfull bass – preget av flere millioner år med svart bålkaffe, pipetobakk (Fjellet sluttet visstnok ikke før røykeloven ble innført), egg og bacon, iskalde morgener, solbrent hud, sterk motvind, naturfilosofiske seminar og et utall 14-dagersturer.
Forsøkte han å unnvike oss? Virket han litt brydd?
– Hva bringer deg til byen?
– Ikke noe spesielt, svarte Fjellet.
– Er det noe du trenger? spurte vi.
– Nei.
– Nei?
– Nei.
– Du bare ser deg litt rundt?
Fjellet svarte bare med et korthugd «ja» og gikk videre i retning soveposene (25 prosent rabatt).
–Drømmer du om en lett vintersovepose i dun? sa vi.
– Nei, sa Fjellet.
Og så:
– Jeg bryr meg ikke om vekt.
– Å?
«Jeg bryr meg ikke om vekt», gjentok Fjellet, «jeg bryr meg ikke om droner», sa Fjellet, «og jeg bryr meg ikke om selfiestenger, eller 4G-dekning, eller digitale kart. Jeg bryr meg ikke om sosiale medier. Og jeg bryr meg ikke om debatten om sosiale medier som pågår i sosiale medier».
Nå lo Fjellet. Latteren var mildt sagt buldrende og sarkastisk, som om store kampesteiner rullet nedover ei ur.
– Jøss. Er du blitt konservativ? spurte vi.
– Nei, smilte Fjellet.
– Jeg er for sekstimersdagen. Jeg er for sju ukers ferie til alle. Og ingen må røre fridagene i mai. Da blir det månelyst.
Så forsvant Fjellet i en nedstøvet Land Rover Defender med sidesnorkel, takbøyler, ekstra drivstoffkanner, kraftige stigtrinn, gitter foran frontlyktene og vinsj.
HELT UTE
Eivind Eidslott er født og oppvokst på Sunnmøre, og er fortsatt preget av det. Firebarnsfar, oppmann i Lyn Ski, Fjellbarna-forfatter og fast spaltist i UTE.
