En fireårs ventetid er over og vinter-OL er endelig i gang. Dette er noe utøvere, trenere, støtteaperat og suportere har ventet på. Dette er nok det største du kan være med på som idrettsutøver. Og for mange idretter er dette den eneste muligheten til å få tv-tid, og oppmerksomhet i media. For hvor ofte har du sett at de har sendt aking på tv, utenom når det er OL? Og akkurat det med å få publisitet er noe det som er mest krevende for idretter som ikke er så veletablerte som for eksempel langrenn.
OLAV B. TRONVOLL
Om du har fulgt med på UTEs toppturskole, er du allerede blitt kjent med orkdølen, som har vært på randoneelandslaget siden 2008. Olav representerer IL Fjellmann, bor i Søvasslia i Orkdal, er utdannet energimontør, men satser fullt på randonee. Topptur som konkurranseform er relativt nytt i Norge, og Olav kommer til å blogge mest om randonee-livet, slik at alle som er interessert i en raskt voksende idrett kan få innblikk i hva de driver med.
Men hva har dette med randonee å gjøre?
Randonee er uten tvil en ny idrett i Norge, uten de helt store tradisjonene i nyere tid. Men det mange ikke vet er at under OL i St. Moritz i 1928 ble det konkurrert i idretten militært patruljeløp. Norge tok gull. Det militære patruljeløpet er forløperen til det vi i dag kaller randonee.
ISMF (International Ski Mountaineering Federation) har lenge vært i dialog med IOC om å få komme inn på OL-prgrammet i fremtiden. Så kanskje allerede om fire år er randonee med som en prøvegren. Men det er ikke før i 2022 at det eventuelt vil være en fullverdig OL-gren.
I Norge har vi hatt konkurranser i randonee siden 2005, i 2011 ble vi innlemmet i Skiforbundet. Etter det føler jeg at det har skjedd mye positivt innen sporten. Flere har begynt å fått øynene opp for randonee, flere kommer på renn og det er flere som hevder seg i toppen. I år skal det også for første gang deles ut kongepokal under NM. Vi har nå et landslag som har samlinger gjennom hele året, og som reiser sammen på konkurranser. Vi når stadig nye milepæler som er med på å øke seriøsiteten og viktigheten av idretten. Mitt håp er at randonee en gang i fremtiden skal kunne nærme seg langrenn og skiskyting i popularitet.
Det jeg ser på som den største utfordringen i en ny idrett som randonee, er økonomien. Vi har ikke så mange sponsorer, noe som gjør at vi selv må dekke det meste av kostnadene for å delta i verdenscup og mesterskap. Det gjør at de fleste må jobbe ved siden av satsingen, og vi får da mindre tid til trening og restitusjon. Likevel skal det sies at her er vi nok ikke i en særstilling. I mange idretter er det økonomiske utfordringer. Forhåpentligvis går vi bedre tider i møte.
«På litt lengre sikt håper jeg at sponsorer og media får øynene opp for hvor spektakulært randonee egentlig er».
På litt lengre sikt håper jeg at sponsorer og media får øynene opp for hvor spektakulært randonee egentlig er. Jeg er i alle fall overbevist om at det ikke finnes en tøffere idrett. Så da er det bare å krysse fingrene for at randonee kommer på OL-programmet om ikke altfor mange år.
