Kitekvinnen

Fortell litt om Red Bull Ragnarok og hvordan det er å delta.

– Red Bull Ragnarok er et eventyr av et arrangement i seg selv. Flere hundre kitere fra hele verden kommer for å utforske Hardangervidda med kite, og selv mange av de norske deltagerne blir overrasket over det varierte terrenget vidda har å by på. Som kjent har de fleste Red Bull-arrangementer en god fest på slutten – og festen som avrunder Red Bull Ragnarok er en solid samling med entusiasme. Det er som oftest mer gøy å høre på andres utfordringer og opplevelser enn sine egne. De færreste kommer i mål, og alle historier er unike. Jeg kaller det ofte mer et arrangement enn en konkurranse – selv om det er beinhardt i toppen for de som gjerne vil stå på pallen, er det først og fremst en fantastisk måte for kitere fra hele verden å utforske Hardangervidda under trygge rammer. Det er en grunn til at ventelisten for å delta er like lang som deltagerlisten. Å delta er tøft uansett om du ønsker å vinne eller om du deltar for å oppleve noe ekstraordinært sammen med gode venner. Terrenget er varierende, tøft, og det krever god muskelstyrke og vilje for å fullføre. De som tror at vidda er flat, må tro om igjen. Vinden er lunefull og det er masse lokale forhold å ta hensyn til – i tillegg til 300 kitere som prøver å komme forbi deg. 

Hvorfor velger så få jenter å delta tror du?

– I kiter-verdenen  er det flere gutter enn jenter, så litt naturlig er det da at flere gutter enn jenter deltar. I år startet jeg en camp for jenter i samarbeid med Red Bull for å få flere jenter på startstreken – det var gøy å se at campen ble full. Det norske miljøet av kitejenter er helt fantastisk – og der stiller de som kan – alltid! Det er lite konkurranse blant oss som kiter i Norge – hovedsakelig fordi vi bare liker å være ute i naturen og oppleve den sammen. Det er mye liv under ruta, vi heier hverandre frem uansett hvordan vi ligger an. Det beste er at vi alle er der og har det gøy sammen. Flere og flere jenter for øynene opp for kiting i Norge og jeg håper å se mange nye jenter og gutter på vidda til vinteren. 

Hvor startet friluftslivinteressen?

– Når jeg var liten var jeg heldig og fikk oppleve mye med mamma og pappa. De tok alltid med søstrene mine og meg på fjellet eller på sjøen i ferier og helger, så en god grunn introduksjon fikk jeg tidlig. Men jeg tror det er pappa som la grunnlaget for utforskertrangen, og driven etter å klare meg selv dere ute og reise til steder utenfor allfarvei. Han seilte jorden rundt, og etter det ville jeg følge etter – det endte med at jeg kitet over Atlanterhavet. Interessen for isødet og Grønland har kommet litt mer tilfeldig gjennom deltagelse på Varanger Arctic Kite Enduro på Varangerhalvøya sammen med miljøet på Haugastøl Turistsenter og kollegaene mine i kitekurs.no. Jeg gleder meg til å returnere til Grønland for å krysse isplatået for tredje gang til våren. Noen ganger detter bare bitene på plass av seg selv, så lenge man er åpen og takker ja til mulighetene som byr seg og tør å utforske på egenhånd selv der andre kan tro og mene at noe ikke er mulig. 

Det er lengten etter den gode følelsen jeg hadde på sist tur som jeg ønsker å få igjen.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

– Det høres kanskje litt rart ut, men det er ofte minnene og følelsene jeg opplever på mine egne turer som motiverer meg til nye turer. Jeg ser ofte tilbake, henter frem minner, følelser, bilder og erfaringer fra en tidligere tur. Disse bygger jeg på og vips, så har jeg en ny tur i tankene. Det er lengten etter den gode følelsen jeg hadde på sist tur som jeg ønsker å få igjen. Bilder og historier fra andres turer er også en fin motivasjon av og til, men ingen vet bedre enn meg eller de jeg reiser sammen med hva vi har vært igjennom og opplevd når jeg ser på et bilde eller filmsnutt fra en egen tur. For eksempel kan jeg se på et vakkert, klart bilde av en smilende kiter i puddersnø så langt øye kan se på Grønlandsisen – men kanskje akkurat det bildet minner meg mest om den harde turen opp breen vi gikk tre dager tidligere, engstelsen under stormen dagen før der vi trodde at alt snart skulle blåse rett til Nordpolen før vi fikk tatt på oss skistøvlene, eller timene med latter akkurat der og da fordi vi vi har kitet i 20 timer i strekk og er så overtrøtte at selv det letteste regnestykket blir helt umulig å løse og vi egentlig ikke husker at det var pudder den dagen. Kort fortalt er det er følelsene jeg opplever av å være på tur som motiverer meg.

Les også: Her bør du kite i Norge

Hva er ditt beste turminne?

– Det er så mange av de og de kan nesten ikke sammenlignes – men et av de beste er vel fra siste Grønlandstur. Det er midnatt og solskinn, Håkon Mæland og jeg har kitet 18 timer i strekk, nærmer oss nedkjøringen til Bowdoin Fjorden og er dødsslitne. Vi har pudder til knærne og forholdene er perfekte. Ut av det blå, tar Håkon frem både kjeks, pølser og ost – vi sitter på pulkene våre, det hvitt og vakkert så langt øyet rekker og der sitter vi og spiser tapas a la Grønland og spiser snø med smak av frossen Bailyes… Resultat av en liten lekkasje tidligere på turen. God stemning, god mat, latter, vakkert landskap og godt selskap – en god oppskrift for et bra turminne!

Hva gjør du når du ikke er på tur?

– Er man ikke alltid på tur? Om det er i byen, på stranden, på fjellet, på vei til jobb, for min del også når jeg er på jobb. Noen ganger er det ofte de små turene og opplevelsene, gjerne dagsturene, som gir de beste minnene. Jeg planlegger større turer når jeg ikke er på en selv, og ellers liker jeg god mat, no godt i glasset, venner og familie. Ganske normale ting. 

Hva er en eventyrer for deg?

– En eventyrer er for meg en som ser muligheter i både enkle og utfordrende turer. En som søker opplevelser, og som ofte klarer å se det positive i de opplevelsene mange kanskje ser på som negative og ta de med videre for å skape noe bra. En nysgjerrig og uredd person som drar på oppdagelse for å oppleve reisen, og ikke bare nå målet.

Les også: 10 grunner til å besøke ekstremsportveko

Hva vil det bety å bli kåret til Årets eventyrer?

– Bare det å bli nominert er utrolig hyggelig og jeg føler meg veldig ydmyk over å bli tenkt på. Å eventuelt bli Årets eventyrer vil bety at jeg har mulighet til å nå ut til enda flere, spesielt unge mennesker, som kanskje har en liten eventyrer innabords men som ikke helt vet hvordan han eller hun skal begynne uansett hva fremkomstmiddelet er. Jeg har selv snublet i gang på veien. Det er så mange drømmere der ute, og jeg skulle så gjerne fortalt de at det er egentlig så lite som skal til for å komme seg ut på eventyr. Stort eller lite – det er mulig! Man må bare jobbe litt og legge forholdene til rette for at drømmene skal gå i oppfyllelse. Og selvfølgelig – det er en enorm motivasjon til å fortsette å reise på eventyr og jobbe mot mine egne eventyrdrømmer og kanskje få med noen andre på veien. De er det mange av!

Les også: Nyheter og tips om surf