– Jeg er sikkerpå at det der ikke er et stille stryk, det der ER en foss!
Jeg virker kanskje pysete, men er sikker i min sak.
– Jammen vi kan vel padle litt nærmere og se bare?
Kristin har ikke tenkt å gå ut av kanoen helt enda.
– Jeg tror ikke vi rekker å stoppe når vi kommer rundt svingen og oppdager fossen!
Jeg får det som jeg vil, og vi går ut av kanoen. Binder den fast til et stusselig tre, som klamrer seg fast til bredden ved den frådende elven.
Kristin angrer ikke idet vi kikker over kanten rundt svingen. Under oss stuper den ellers så rolige Julussa-elven nedover et stryk som inkluderer at vi hadde blitt kastet i fjellveggen ved siden av.
Vi går tilbake for å gi beskjed til de andre om å begynne bæringen.
Vi ville for alt i verden unngå pølsekø, hornmusikk og folkemengder på 17. mai, og tok med oss tre kanoer, sju folk og en haug med bagasje. Vi skulle padle Julussa. En liten elv som renner 32 kilometer i sikk sakk gjennom skogsområder som visstnok blant annet skal inneholde både elg, ulv, bjørn og bever. I stigende rekkefølge på skummelhetsskalaen.
Det var nemlig sistnevnte som skulle lage mest trøbbel for oss på vår jungeltur.
Les også: Utemagasinet har testet termokopper
Turen går til Nordskogbygda, og vi starter ved en bru som krysser elven rett nedenfor Bergesjøen der Julussa begynner sin ferd. Målet er å padle hele elven, som renner ut i Renaelva og videre ut i Glomma.
Første hinder kommer allerede før avgang.
– Hva er problemet med denne stanga? Jeg tror ikke den passer, er du sikker på du har fått den riktige i deres kano?
Kristin står med kanoduken i den ene hånden, og en del som egentlig skal være med på å støtte opp kanoen innvendig i den andre. Hun ser ut som et spørsmålstegn.
– Dette er nesten som etter en Ikea-tur. Minus bruksanvisning, stønner hun.
Vi har tre kanoer, og alle tre skal bygges og settes sammen til et flytende fartøy som vi skal bevege oss nedover elva oppi. Det er lenge siden sist vi var på kanotur, og det er ikke bare enkelt å leke byggmester Bob. Men etter litt feilmontering av den første kanoen, skjønner vi konseptet og er etter litt bygging og mekking klar for avreise. To personer i hver kano, og tre i den siste.
Det sies at elvenavnet «Julussa» kommer fra «den lydløse». Elva renner nemlig nokså stille og rolig, og uten de store strykene.
Men allerede etter tohundre meter av vår kajakktur møter vi på de første utfordringene.
Elva gjør en krapp sving, og bikker utfor en kant. Vi padler litt avventende fram og tilbake bak kanten, men ingen tør ta sjansen på å velte helt enda.
Vi ender med å fire kanoene ned den lille utfordringen med et tau, og lover hverandre å padle ned neste hindring.
Det blir heldigvis en stund til. Snart beveger vi oss i sikk sakk nedover elven. I godt vær, med god driv, og alt vi trenger å gjøre er å styre litt bedagelig med årene.
Helge og Kristin er kjapt framme med fiskestengene, mens jeg holder styringen i vår kano. Kanoen glir stille gjennom vannet, elven fører oss stødig fremover.
«Splæsjh», smeller det rett ved kanoen. Vi skvetter til, og får øye på en bever som dukker under etter å ha smelt halen i vannflaten.
Sakte padler vi nærmere i håp om å få se mer til elvens innbygger, men den har gått i dekning. Litt lenger ned i elven får vi øye på byggverket.
– Har noen en øks? Sag? Et eller annet?
Tvers over elven har beveren felt trær og busker, og Askild stiger ut av kanoen og har planer om å rydde vei. Vi prøver ulike varianter for å komme oss videre, og får til slutt buksert oss gjennom demningen til beveren.
Og det ser ut til at den lille beveren må ha kost seg da han så at vi kom padlende. For nedover elven har han lagt ut flere «feller». Kratt og trær ligger veltet flere steder.
Vi padler, dukker under kvister, padler videre, og må opp og hoppe over busker mens vi drar kanoen med oss gjennom hinderløypen.
– Du jukser!
Det viser seg at Helge har vært så smart å ta med seg vadebukser. Det har ingen av oss andre tenkt på engang. Enkelte steder av elven er det såpass grunt at vi må ut for å dytte kanoen videre.
Mens Helge stiger tørrskodd ut og inn av kanoen, må vi andre stikke tærne ut i vårkalde stryk. Men dagen har vært morsom. Kanoene er stødige, og glir lett over de fleste hindringer som dukker opp. Noen steder i form av beverfeller, andre steder er det lavere vannstand eller småstein i veien. Ingen problemer. Vi finner oss en koselig leirplass der vi slår opp lavvoen, og rigger oss til med bål og middag.
Fiskestengene er flittig i bruk, men det er ikke store greiene som biter. Vi må legge oss uten fisk på menyen, men vi er ikke akkurat tom for mat. Kanoene har vi sørget for å fylle opp med gourmetretter, noe vi er rimelig fornøyd med.
Vi har kommet oss et godt stykke nedover elven dagen etter. Plutselig hører vi hyl bak oss, og ned et lite stryk har Mathilde og André klart å velte. Mathilde er våt til skinnet, men smiler like blidt.
Vi dupper rundt i de grønne kanoene videre nedover elven, og lar oss drive medstrøms i sakte tempo. Kano er undervurdert. Jeg elsker kajakk for eksempel, men jeg elsker jammen meg også kanoturer. Hvor ellers har du muligheten til å ha med deg akkurat så mye bagasje du gidder og trenger?
Du aner ikke hvordan elven foran deg blir seende ut, bortsett fra et lite hint ut fra kartet, men plutselig kan strykene bli litt større og morsommere enn du trodde på forhånd.
Du kan sitte foran i båten og nyte utsikten, eller sitte bakerst og late som du padler mens du egentlig slapper av og nyter livet. En vinn-vinn situasjon uansett hva du gjør.
Etter å ha padlet hele Julussa nærmer vi oss krysset der den renner videre ut i Renaelven. Og snart kommer vi til stupet. Her ville ikke elvekajakkpadlere satt utfor engang, og vi ender med å måtte bære alt vi har tatt med oss, forbi stryket og ut på Renaelven igjen.
Vi angrer på kassene som vi synes var så geniale å lasse opp med mat og annet utstyr, som nå er klønete å håndtere.
I Renaelven blir det betydelig mer vann under kanoen. Snart holder ikke vadebuksene for Helge heller, for under brua foran oss ser vi et stort og bredt stryk som har sterk strøm.
– Skal vi padle? Spør Askild.
– Vi sa jo vi skulle padle det meste, sier Andrè.
– Det er jo bare litt vann, avslutter Kristin.
Dermed er det avgjort. Her skal det padles.
Vi velger å gå ut av kanoen først, for å få litt oversikt fra elvebredden, og fra brua som krysser over. Vi prøver å tolke elven.
Helt til venstre kan vi ikke padle, der elven kaster seg nedover med hvitt skum på toppene.
Om vi holder oss helt til høyre burde det derimot gå, om vi ikke blir dyttet til venstre av en en elve som kommer inn fra høyre.
Vi prøver oss forsiktig nedover langs elvebredden, og kjenner at strømmen dytter oss fremover.
– Vi må krysse her oppe! Da gjelder å padle alt dere kan motstrøms! Kristin er ivrig, og bestemmer at vår kano skal teste først.
– Padlepadlepadle!
Og vi padler alt vi har. Jobber oss over mens sideelven prøver å dytte oss ut mot den sterke strømmen.
Heldigvis går det bra, og vi kan glise fornøyd på den andre siden, og le av de konsentrerte ansiktene som padler alt de har for ikke å velte
Her møter Renaelven Glomma, og dermed er den morsomme elvepadlingen over, med små stryk, bratte svinger og smale partier.
Glomma bukter seg sakte og bred nedover, og etter en stund innser vi at vi like greit kan legge inn årene.
På tide å komme seg tilbake til 17.mai-feiring med is, pølser og brus.
PADLING I JULUSSA
Hva: Julussa er en 32 km lang elv i Hedemark som har sitt utspring fra Bergesjøen. Den renner mot nord gjennom dalføret Julussdalen, til den renner ut i elva Rena rett vest for Løpsjøen. Elva er kjent for stor tømmerfløtingshistorie, og siste tømmerfløting der var i 1969.
Om terrenget: Julussa er en flott og spennende liten elv, og den renner gjennom skogsmark i et rolig terreng, og den er perfekt for kanopadling. Underveis meandrerer den, noe som gjør den spennende å padle der den bukter seg i svinger nedover. Kun få steder er det nødvendig å bære kanoen forbi noen få, mindre strykpartier, men om du vil padle videre ut i Rena må du bære når du kommer til Snippen for ikke å ende i et stup. Underveis kommer du tett på skogen og du kan oppleve dyrelivet på nært hold. Om du legger turen hit en vårdag vil du kunne oppleve både orrhanespill og tranedans.
Startsted: Vi startet ved Brustad ved Nordskogbygda. Kjør til Elverum, og følg skilting.
Stoppsted: Veien går langs hele elven, så om du bare vil padle et stykke, eller vil avslutte turen før, kan du tusle opp på veien og haike tilbake til start. Padler du ut i Renaelven og videre til Glomma, er det også lett å kommes eg tilveien, og derfra ta en taxi tilbake.
Overnatting: Her må du ha med telt, og det er enkelt å finne gode teltplasser langs elven.
Sesong: Sommerstid blir det ofte svært lite vann i Julussa, derfor bør du vanligvis legge turen hit i perioden 1. mai – 15. juni. Om vinden lager krøll i Renaelva, vil du alltid finne ly i Julussa.
FISKE I JULUSSA
I Julussa er ørret vanligste art. Det finnes også gjedde i elva. Glomma, som Julussa ender opp i, er Norges mest artsrike vassdrag. I de områder av Glomma som ligger i Åmot finnes ørret, harr, sik, gjedde, abbor, mort, lake, bekkeniøye, steinsmett, hork og ørekyte.
Fiskekort: Kan kjøpes på internett, via SMS og på utsalgssteder i distriktet, og det er felles fiskekort for Søndre Rena, Glomma, Julussa, Søre Osa og Åsta. Kjøp fiskekort på www.inatur.no
