«Morgenen kom krypende. Lyden av trommende regn gikk gjennom dekk over lugaren i seilbåten der jeg våknet tørt og soveposevarm. Jeg tittet ut av glugga. Det verken snødde eller sluddet, bare regnet. Tett riktignok, men for meg var det bare å snu seg rundt i posen eller kanskje sette på en kaffe. Det ble kaffe. Og radio.»
Bloggen til Randi Skaug forteller om et avslappende liv. Hun er underveis. På en tur hun ikke vet når tar slutt.
– Tja, jeg tror jeg skal padle i hele sommer, kvitrer hun, og ler så telefonen rister helt gjennom til meg i den andre enden.
For med Sakteruta er dette hele poenget. Å ta dagene som de kommer, å være underveis. De enste to målsettingene hun har med turen er:
Komme trygt hjem
Gjøre hver dag til en fordømt god dag
– Akkurat nå ligger jeg værfast på Herøy, men det er helt greit, forteller hun.
I en uke har hun vært underveis etter å ha lagt i vei fra Rørvik i Nord-Trøndelag, og med mer enn nok duppeditter i bagasjen var det ok å ta en ryddepause å legge igjen det hun har funnet ut hun ikke trenger.
– Jeg tenkte det var bedre å ta med litt for mye enn litt for lite i begynnelsen, så nå sorterer jeg ut etter en uke på vannet.
Og uka har vært helt magisk.Tidligere har eventyreren Randi opplevd store naturopplevelser som vi andre bare kan drømme om, som å være første kvinne på Everes og besteget alle Seven Summits. Likevel er det noe spesielt med den norske naturen.
– Jeg kunne ikke i min villeste forestilling tro at det skulle bli sånn! Det er som å være i syden, men uendelig mye finere. Alt har klaffet, vi fikk vind i riktig retning og har hatt helt flatt vann. Jeg har noen bilder som er helt sjuke! Jeg vet jo at det er fint her, og har vært her tidligere, men det slår meg hver gang.
Randi er mer enn fornøyd med turen så langt, og fortsetter å skryte av naturen, stemningen, det nordnorske folket, og padlekompisen Otto Inge Molvær på 73 år som padlet sammen med henne den første uka.
– Havpadling er nytt for meg, selv om jeg har padlet mye tildligere er det noe helt annet å skulle padle langs hele kysten, forteller hun, og er glad for å ha hatt med ringreven Otto på første delen av turen.
Og det er kanskje greit, når hun forteller om surfebølger med en fart på 14 km/t.
– Det blei veldig spennende, og jeg blei litt tørr i kjeften da det sto på som verst, forteller hun. – Men etterpå var det helt herlig. Det er mestringsfølelse det, og det er jeg veldig opptatt av! Det viktigste er å være til stede i livet, og gi meg selv den muligheten å oppleve verden.
– Akkurat nå driver jeg med voksenopplæring på å oppleve livet! avslutter hun.
Siste stopp for Sakteruta er Grense Jacobselv, men det vet ingen når blir.
