Randi Skaug sine 1001 gylne øyeblikk

– Jeg vet ikke eksakt hvor mange dager det ble. Jeg har ikke logget dager, kilometer og posisjoner, jeg har bare logget gylne øyeblikk, sier den alltid entusiastiske Randi Skaug, som avsluttet siste etappe til Grense Jacobselv i august.

I mai 2012 la Sakteruta, som er Randi Skaug og kajakken hennes, ut fra Rørvik i Nord-Trøndelag. Planen var å padle til russergrensa i løpet av sommeren. Så ble Randi Skaug skadet. Året etter fortsatte hun fra Tjeldsundet og nordover. Da koste hun seg slik på tur at hun like godt sparte den siste etappen langs Øst-Finnmarkskysten til i år.

– Jeg fant ut at skal det vare, så må jeg spare, sier hun.

 Turens siste overnatting på en idyll nær Jarfjorden utenfor Kirkenes. 

Filosofien var at turen skulle ta den tiden den tok. Randi Skaug syntes hun hadde «flygi» nok, både da hun hadde kontorjobb i næringslivet og som profesjonell eventyrer og foredragsholder.

Av alle steder i verden hun har besøkt, mener hun dessuten Nord-Norge er det vakrest, så da var det gærent å bare  padle forbi.

– Da jeg ble skadet det første året, sa folk til meg at det må være ergerlig. Men det var ikke ergerlig! Jeg hadde jo logget 400 gylne øyeblikk, jeg. 

– Du logget?

– Ja, jeg hadde en sånn tab, tablet (nettbrett, red. anm.) der jeg noterte ned hver dag.

– Kan du nevne et eksempel på et sånt øyeblikk?

– Det som jeg fikk meg til å tenke sånn var en dag jeg trodde vi skulle bli kjørt ned av båt. Jeg ropte til Otto (Inge Molvær, red. anm.) som jeg padlet sammen med de første dagene. Det var dag to og fint vær, men jeg hadde det tungt og syntes det var langt til Russland. Otto reagerte ikke, og jeg ble mer og mer redd.  Da båten kom nærmere, viste det seg at det var to karer som hadde hørt oss på radioen og lurte på om vi ville ha kaffe. Det var det første gylne øyeblikket som ble logga, da jeg strakte meg opp mot den blå båten for å få kaffe, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildene.)

SAKTERUTAs mannskap i 2014. Det er en time igjen av turen. Været og stemningen er til å bli religiøs av. Fra venstre: Byssegutt Brian Morsund, overstyrmann Ragni Olssøn, kaptein Randi Skaug og lettmatros Thomas Sala.

Ingen fyr langs kysten er bemannet lenger, men noen tilbyr overnatting og vafler. Som her på Slettnes fyr.

Rev er ikke det første man forbinder med kajakktur. I 2014 var rev det dyret mannskapet på SAKTERUTA så mest av.

Hellas? Neida, Makkaur fyr i Øst-Finnmark. Rekk opp handa dere som har kommet dit i kajakk!

I loggen er mange stunder foran bålet med gode padlevenner, men også  den gangen hun traff spekkhogger og den gangen hun evakuerte inn til et 70-årslag.

Det første året var det daglige rapporter på NRK P1 fra Sakteruta. Året etter sa Norgesglasset nei til det, siden de ikke ville gjenta seg selv. I år droppet Randi Skaug selv ideen. Da de krevende havstrekkene langs Finnmarkskysten skulle padles, var det uaktuelt på legge opp dagen etter sendeskjemaet til direktesendt radio.

– De øyeblikkene jeg husker best nå, er vel de som kom på slutten, som da jeg  kom i land i Grense Jakobs elv. På den siste delen av turen hadde jeg følelsen av å være så sterk og frisk. Vi padlet fra Hamningberg i Austhavet til Vardø, med tre meter bølger og kuling i ryggen. Det var bølger som brøt og jeg tenkte «kom bølje, nå skal vi danse». Det var ikke noe jeg fant på, men sånn jeg følte det. Det var heftig, men jeg var begeistret, sier Randi Skaug.

Loggen viste til slutt 1001 gylne øyblikk. Etter hvert skal det komme både bok og tv-serie om turen. Selv om ferden fra Rørvik til Grense Jakobselv er over, forsikrer Randi Skaug at Sakteruta vil gå neste år også. Og året deretter. Fra nå av blir det nye padleturer i Nord-Norge hvert eneste år. Ikke minst for å padle i lag med nye gode venner fra nord.

«Når du og æ har funne oss ei strand...». Tromvika i Troms, 2013. 

Ingenting er som klestørk. Alt - absolutt alt - blir vått når det regner over flere dager. 

Det ble mange nye venner på turen. Her er Valborg på 102 år. Valborg og Randi ble gode venner og brevvekslet og snakket på telefon ukentlig til Valborg døde før jul 2013.