Norges lille Grønland

Insta Mosevatnet er ikke et ordinært fjellvann. Her snakker vi om et tre kilometer langt vann der en arm av Folgefonna stikker håndflaten helt ned i vannet.

Det åpner opp for eventyrlig padling mellom asurblå isflak. For de fleste en ukjent perle i fjellheimen øst for Rosendal.

Vår gjeng på fjorten friluftsmennesker vet å sette pris på lokaliteten. Denne helgen skal vi boltre oss i vannet og på bretunga. Lørdag formiddag padler vi ut fra parkeringsplassen ved demningen. Fra starten av vannet ser man ikke breen, men etter å ha rundet to nes, så dukker den opp. Det er ikke bare brefronten som avdekkes, men hele brefallet og en del av selve breen der den flater ut.

– Det er som å padle i et maleri, kommer det spontant fra Friederike der hun sitter i kajakken og stirrer mot breen.

Mot vest er bretunga veldig oppsprukken og dype blå kløfter lyser mot oss. Mot vest er breen mer flat og et trent øye ser allerede nå hvor morgendagens tur skal gå oppover i brefallet. Men, i dag er det padling som gjelder. Kajakkene glir raskt innover vannet. Hele tiden ligger breen fremfor oss. Som en magnet drar den oss innover i maleriet.

«Tommelfingerregelen er at man skal holde en avstand som er tre ganger så stor som brefrontens høyde. Da får man tid til å reagere når bølger som inneholder is etterfølger store kalvinger.»

Før vi når helt inn mot brefronten oppdager vi en samling av isflak som flyter langs land. Vi er klar for det første møtet med isen! Geir er klar i sin uttalelse:

– Denne padleturen ligner bare ingenting av det man ellers møter i kajakkhverdagen!

Han har helt rett.

Visst har vi padlet på ferskvann med et tynt islag som knekker under kajakken. Visst har vi vinterpadlet på sjøen når små bukter har frosset. Men det er jo bare barnemat!

Å dra kajakken fremover med hendene fordi passasjen mellom bre-isen er for trang til å bruke åren, kikke inn i små asurblå isvinduer, gi gass og padle oppå flate, tykke isflak. Det gjør den tynne isen der hjemme til skamme!

«Du må kjenne din besøkstid. Kommer du i juni, er du for tidlig ute. Kommer du i oktober, kan det være for sent.»

Breen kalver rett i vannet. Store og små stykker med azurblå is flyter fremfor brefronten. Rundt hundre meter fra brefronten er det en liten rekke med små holmer. Disse holmene lager en naturlig barriere for mesteparten av bre-isen. Her finner du is i alle tenkelige blåtoner, i alle størrelser og fasonger.

Hvor nært brefronten kan man egentlig padle?

Tommelfingerregelen er at man skal holde en avstand som er tre ganger så stor som brefrontens høyde. Da får man tid til å reagere når bølger som inneholder is etterfølger store kalvinger. Akkurat nå hersker idyllen foran brefronten. Flatt vann, ingen turbulent smeltevannselv, ingen knaking i breen. Likevel, man kan aldri vite med brefronter. Denne brefronten flyter på vannet og man tenker umiddelbart på at den er stabil i motsetning til breer som ligger i sjøvann og påvirkes av flo og fjære. Men, vannstanden i Insta Mosevatnet reguleres på grunn av kraftproduksjon og kan variere med opp mot tyve meter.

Noen av oss kan bare ikke få nok av ispadlingen. Alle de gode følelsene fra fjorårets padletur på sørvest-Grønland velter tilbake. Det er fantastisk for oss å ha funnet frem til Norges lille stykke Grønland. 

LES OGSÅ: Norske padleperler - Ytterst i Lofoten

Omsider samles vi på de små holmene foran bretunga. Stormkjøkken hentes opp fra kajakklukene, kyllingfilet varmes og om litt er det klart for varm lunsj. Med en overbevisende vinterbader med i turfølget ender det faktisk med at en liten gruppe hopper uti. Å padle og bade i Insta Mosevatnet kommer til å bli en tradisjon!

Kystnære Folgefonna er spesielt følsom for global temperaturstigning og høyere havtemperatur fordi den ligger midt i banen for vestavindsbeltet. En vanlig vinter kan det ligge 14 meter snø oppe på Sørfonna, og det er noen av disse meterne vi ser på toppen av brefallet, der vi søndag morgen atter glir innover vannet. I dag smiler vi litt ekstra, for denne gangen ligger det isøkser og stegjern på kajakkdekket.

Mens den vestre del av brefallet er uframkommelig på grunn av de store og dype sprekkene, ligger den østre delen og roper om å bli besteget. Denne delen har jevnt stigende is, og verken sprekker eller snøbroer. Vi velger å gå i taulag siden noen av oss ikke har vært på bre tidligere.

Litt pjolteris må skrapes vekk før innsetting av isskruer til mellomforankringene, men vi opplever fast og god is. For ikke å snakke om de fantastiske formasjonene å leke seg i med to tekniske økser!

To tredjedeler oppe i brefallet er det tid for lunsj. Mens vi sitter der og gomler på den gode, gamle matpakka drar Torbjørn frem stekepanna. Han har med røre hjemmefra. Klart vi skal ha pannekaker på breen!  

Solen skinner, og breen byr på formasjoner som minner litt om en sofa. Dermed blir vi sittende. Oppå breen. Inne i maleriet. Ingen vil hjem. 

Steder som Insta Mosevatnet finns det veldig få av i fastlands-Norge. Vi kjenner bare til Styggedalsvatnet og Kupvatnet ved Jostedalsbreen. Det er kort veg fra Bergen, men du må kjenne din besøkstid. Kommer du i juni er du for tidlig ute. Kommer du i oktober, kan det være for sent. Vannet ligger nemlig 873 meter over havet og forholdene er prisgitt høyfjellsklimaet.

Frem til midten av juni er vannet dekket av is, men begynner å tø opp i slutten av måneden. Da først er det padlebart om du vil inn de tre kilometerne til brefronten. Etter noen sommermåneder er snøen på bretunga smeltet vekk og breen trer frem i sine mange blå nyanser. Et unikt skue der man sitter i kajakken og føler seg bitteliten og svært heldig!