Padleferie på Grønland

– Shhh, ett minutts stillhet, folkens.

Kajakkinstruktør Tessa van Drie løfter armen og gir tegn til at vi skal stanse kajakkene. Forsiktig glir hun inn mot et lite isfjell og vinker oss nærmere.

– Hører dere? hvisker hun.

Og jammen hører vi. En slags poppende, hvesende lyd – lyden av luftbobler som sprekker. Samtlige i gruppa gliser bredt. Vi er på verdens største øy, så nær et isfjell at vi kan strekke ut hånda og ta på det – og isen snakker til oss!

Tessa van Drie har sett det før, effekten isen har på folk flest. Hun har jobbet på Hurtigrutens ekspedisjonsskip Fram i drøye fem år.

I vinterhalvåret seiler skipet i Antarktis, om sommeren i Arktis. Naturopplevelsene er grandiose, både i bunnen og på toppen av kloden, med pingviner der nede, isbjørn her oppe, og gigantiske isfjell begge steder.

Tessa mener opplevelsene blir enda mer intense sett fra vannet.

– Det fineste med å være i kajakken er stillheten. Alt går sakte, du får med deg alle inntrykkene og kan stoppe når du vil, sier hun.

Vi er ti padlere fra fem ulike nasjoner: Tyskland, Nederland, Østerrike, USA og Norge. Vi er alle debutanter i arktiske farvann, men har vært gjennom et sikkerhetskurs om bord på båten og tørrtrening på stranda.

– Rett dere opp i ryggen! Bruk overkroppen slik at dere får mest mulig kraft ut av hvert tak, instruerer Tessa.

Den lunefulle arktiske vinden gjorde det lenge usikkert om det var forsvarlig å sette kajakkene på vannet, men nå er vi her, i Blomsterbukta på Nordøst-Grønland.

Om noen uker vil isen ha lagt seg, men i dag viser havet seg fra sin blankeste,blåeste side. Tessa har staket ut kursen, vi skal runde et pyramideformet isfjell før vi tar en rast på en av strendene. Nordøst-Grønland nasjonalpark er ikke bare er verdens største, men også den minst besøkte. Havet er islagt ni av årets måneder, så turistsesongen er kort.

Det bor i underkant av 30 mennesker her permanent, fordelt på soldater fra det danske forsvaret og ansatte ved et par værstasjoner. Nasjonalparken er først og fremst dyrenes rike.

I land bærer Tessa og de andre guidene alltid gevær, for sjansen for å møte isbjørn er stor. I tillegg finnes det blant annet sel, hvalross, polarhare, polarrev, arktisk ulv og ikke minst moskusokse.

– Der! Ser dere den brune ryggen der oppe?

Vi følger Tessas finger som peker mot fjellsiden et par hundre meter unna. Der står en hårete moskusokse og undrer seg over de røde og gule prikkene på havet. Så fort han skjønner at vi har sett ham, klyver han med overraskende lette trinn opp fjellsiden. 

«På en av turene i Antarktis møtte vi en leopardsel som lå på et isflak, en annen gang opplevde vi at isfjell etter isfjell snudde seg rundt mens vi var på vannet.»

Tessa van Drie er opprinnelig fra Nederland, men bor i Haugesund sammen med sin norske samboer, som hun møtte i en dobbeltkajakk på Svalbard i 2008. Hjemme padler hun to-tre ganger i uken, og hun har sett store deler av norskekysten fra kajakken.

Tessa var en av initiativtakerne til kajakkturene i regi av Hurtigruten, og sammen med ekspedisjonslederen testet hun utstyr og dro på rekognoseringsturer, både på Grønland, Svalbard og i Antarktis. Da opplevde hun dyrelivet og det majestetiske landskapet på en ny måte.

– På en av turene i Antarktis møtte vi en leopardsel som lå på et isflak, en annen gang opplevde vi at isfjell etter isfjell snudde seg rundt mens vi var på vannet. Jeg har aldri sett noe lignende, sier Tessa.

Det blir fort kaldt på tærne når man padler blant isfjell, så ull innerst, to par ullsokker og vanntett dress er obligatorisk. Det er omtrent det du trenger for å utforske isen, for også «kajakkjomfruer» får bli med Tessa på tur.

Instruktøren anslår at åtte av ti deltakere på kursene hennes aldri har sittet i en kajakk tidligere.

– Jeg trodde først at de yngste turistene ville være i flertall, men jeg møter folk mellom 70 og 80 år også. Å få en fin opplevelse i kajakken handler ikke om alder, men om innstilling. Du må først og fremst være i stand til å klatre inn og ut av kajakken, og klare å padle i to timer.

Å få en fin opplevelse i kajakken handler ikke om alder, men om innstilling.

Isfjellet reiser seg som en vegg foran oss, og Tessa ber oss holde avstand. Ni tideler av fjellet ligger skjult under vann, og når havet har gravd seg langt nok inn i isen, kommer fjellet til å snu seg – og da gjelder det ikke å være i nærheten.

Vi svinger inn mot dagens lille strandhugg, like ved selve Blomsterbukta. Den fikk navnet sitt i 1929, etter at en geolog og en botaniker dro hit på ekspedisjon og kom hjem til Danmark med en enorm botanisk samling.

Nede ved vannet er det ikke så mye flora å se, men bak en av steinene stikker det opp to hvite ører. Denne gangen trenger ikke Tessa hysje på oss, vi holder pusten og lister oss sakte fram. Vi er bare noen meter unna når polarharen får ferten av oss.

Den hopper opp lia – vi ser på hverandre og smiler. 12 salige ansikter legger ut på siste padleetappe, og den aller lykkeligste er Bernd Willberg fra Hamburg. Ikke bare har han oppfylt drømmen om å padle kajakk blant isfjell, han har gjort det på 50-årsdagen sin.

– Den første bursdagsgaven fikk jeg rett etter midnatt. Da sto kona mi og jeg på dekk og så nordlyset for første gang. Den andre fikk jeg på vannet her, da jeg lå hånda mi på et isfjell, sier Bernd.

Grønland er en mektig opplevelse, og i kajakken føler alle seg liten.

Det er lenge siden Bernd og kona bestilte reisen til Grønland, og at det ble kajakktur akkurat denne dagen var litt tilfeldig, men helt perfekt. Bernd er en beskjeden mann, men da gruppa fikk nyss i at det satt en nyslått 50-åring på vannet, la alle kajakkene seg i ring rundt ham og stemte i med Happy Birthday.

– En ting er helt sikkert, og det er at jeg alltid vil huske 50-årsdagen min, sier Bernd.

Verdens største øy, verdens største nasjonalpark og et av verdens største fjordsystemer. Grønland er en mektig opplevelse, og i kajakken føler alle seg liten. Tessa mener følelsen gjør godt for hodet – for alle, uavhengig av alder og nasjonalitet.

– Det gir meg mye å se de glade fjesene etterpå.

En dag kom en deltaker bort til meg. Hun hadde på forhånd trodd at hun ikke ville klare padleturen, men sa at det hadde vært den største friluftsopplevelsen hun hadde hatt noen gang. Å få sånne tilbakemeldinger makes my day, sier hun