Padleleden i Vestfold

NØTTERØY/FÆRDER. – Velkommen til solkysten. Her starter skjærgården om du kommer fra nord, sier Bård Andresen muntert.  

Fellesferien er over, folket er tilbake i arbeid, augustsola gløder intenst og vi har glemt solkrem. Det får våge seg. Det er nå det er fint å padle kajakk. 

Vi er på vei inn i Færder nasjonalpark, der Vestfold fylkeskommune har tatt initiativ til det som skal bli Norges første, sammenhengende padleled, til glede for alle padleentusiaster fra og med neste sommer. Ingen ferieform vokser raskere enn aktive ferier, og flere og flere får øynene opp for padlingens enkelhet og gleder. 

– Det er i tiden at folk ønsker seg tilrettelagte, trygge opplevelser i naturen. Det har blitt merkbart flere kajakker på fjorden, og det er aldri blitt gjort noe systematisk arbeid for å møte det skikkelig. Fritidspadlere er gjerne opptatt av tilgang til ferskvann og toalettmuligheter, hvor det er lov å slå opp telt og hvor de kan parkere bilen. Det er det enkle friluftslivet vi vil legge til rette for, sier Andresen.

Kongstanken er at du skal kunne padle langs merkete og tilrettelagte ruter av ulik vanskelighetsgrad gjennom hele Vestfold – fra Svelvik i nord til Larvik i sør. Underveis skal de kunne søke ly i enkle men lett gjenkjennelige overnattingssteder. Det skal ikke være noen booking, men åpent for alle. Her kan folk overnatte, raste ved og padle videre. Padlerutene blir gradert etter samme prinsipper som i en alpinbakke, med grønne, blå, røde og svarte ruter som padlere kan velge etter eget ferdighetsnivå. De grønne turene vil være sentrumsnært og tilsvare nybegynnernivå. Jo lenger ut man kommer, jo bedre ferdigheter kreves.

«Statistikken viser at når det skjer ulykker på sjøen så er det som regel ikke padleulykker, men mann over 40 år i motorbåt med promille. Vårt arbeid er også et grep imot det».
Bård Andresen, prosjektleder Padleled Vestfold

– Økt kursvirksomhet vil komme padleklubbene og instruktører til gode. Nærheten til byene, med overnattingsmuligheter, restauranter og tilbud vil også kunne nyte godt av det. Vi ser jo for oss at mange hotellgjester vil kunne ha en guidet tur eller ta en dagsutflukt, eller padle fra sted til sted, kombinert med god mat og opplevelser på land. Ta en tur til Kjøpmannskjær og handle litt, og så padle videre. Den største padlehuken har vi jo allerede på plass. Det er Farris Bad, sier Andresen og ler.

(Saken fortsetter under bildet)

­

I TAKT OG PAKT MED NATUREN. Vestfold er det eneste fylket i landet hvor alle kommuner går inn for sammenslåing. Fra og med 1. januar 2018 blir Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune. Tolv kommuner skal bli til seks. I overgangsfasen betyr det at fylkeskommunens rolle som en smidig tilrettelegger mellom statlig og kommunalt nivå blir viktigere enn noen gang. Målet med padleleden er hovedsakelig et informasjons- og motivasjonsprosjekt hvor det skal gjøres færrest mulig inngrep i naturen. Arbeidet har hittil bestått av kartlegging av verneområder, kulturminneforvaltning, dialog med grunneiere og utarbeiding av risikoanalyser. Dette er grunnarbeid som tar tid, men som også bringer norsk friluftsliv inn i en ny tid. Målet er at prosjektet også kan bli til etterfølgelse for andre kommuner og fylkeskommuner med kystlinje. Padlere opplever stadig teltforbud som ikke lenger er reelt. Målet er at prosjektet kan bli en brekkstang for at enda flere området blir tilgjengelig for telting.   

SIN EGEN MOTOR. Padleleden dekker ett av de mest befolkningstette områdene i Oslofjorden, og det kan være ganske folketrangt sommerstid. Hardt press på strandsonen har vært en utfordring også her. I 2017 ble det tillatt å kjøre vannskuter på linje med småbåter i Norge. Mer motorferdsel har medført flere ulykker og uhell, og nye konflikter erfarer de langs vestfoldkysten også. Men samtidig som myndighetene liberaliserer motorisert friluftsliv, så er det bevegelser i en annen retning også, folk vil være sin egen motor.

Norges Padleforbund sendte nylig ut våttkort nummer 105.000 siden 2006, Bare hittil i år har de utstedt over 10.000 våttkort. Det er ingen krav til det for å padle kajakk, men mange utleiesteder krever det som garanti for at padleren har fått en innføring i grunnleggende teknikk og sikkerhetsvurdering.

– Statistikken viser at når det skjer ulykker på sjøen så er det som regel ikke padleulykker, men mann over 40 år i motorbåt med promille. Vårt arbeid er også et grep imot det, sier Bård Andresen.

Under vår padleferd møter vi ikke mange motorbåter, men en og annen som gir et hakk mer utfordrende bølger.

Det er utvilsomt en fartsfølelse dette her også.

Jo saktere vi padler, jo mer ser vi.

På et svaberg ved øya Midtre Bolærne har et eldre par tatt seg et bad. Han knytter håndkledet rundt livet. Hun romsterer i en kurv.  

En måke speider utover sjøen, uten en lyd.

Langt der ute ser vi Color Line på vei inn mot hovedstaden.

Vi padler tettere innpå et berg for å kikke på noe som minner om hvite blomster vi aldri før har sett. Det viser seg å være fugleskitt.

Vi padler videre. 

ENKELT OG GREIT. Mens selve padleleden skal være ferdig skiltet og merket til sommersesongen 2018, vil etableringen av overnattingsplassene skje gradvis. De to første overnattingsplassene skal stå klar allerede neste sommer. En på Ildverket utenfor Tjøme og en på Vestre Bolæren utenfor Nøtterøy. Finansieringen er et spleieslag mellom fylkeskommunen, kommuner og statlige tilskuddsmidler. Arkitektkontoret som fikk oppdraget, er begeistret. 

– Naturtilrettelegging er lidenskapen vår. Det er et drømmeprosjekt å få utvikle disse padlehukene, sier arkitekt Tormod Amundsen hos Biotope AS.

Det Varanger-baserte arkitektkontoret vant konkurransen om å utvikle konseptet for overnattingsstedene langs padleleden, i konkurranse mot blant andre Snøhetta.

Overnattingsstedene foreslås bygget i økosertifisert treverk, og vil bli åpne konstruksjoner uten lukkbare dører, hengsler og vinduer. De kan også utstyres med solcellepaneler som kan gi strøm til lading av for eksempel mobiltelefon.

– Det første som slo meg under befaringen var at disse stedene allerede er godt brukt, sier Amundsen, som er en ivrig fuglekikker på fritiden.

Han har latt seg inspirere av den klassiske gapahuken.

– Du kan godt kalle det gapahuker 2.0. Arkitektur er min metode for å bidra til at folk ser naturen og landskapet bedre, og åpne opp for naturopplevelsen, sier Amundsen.