Øyhopping i Oslofjorden

Osloøyene nås med båt fra Rådhuskaia (kalt plattform E), like ved siden av kaien for Nesoddferga. Du kan kjøpe en vanlig Ruter-billett for sone 1 for å få bli med båten.

Merk at køene kan bli lange i høysesongen, så sørg for å være på plass i god tid før båten går, som er omtrent en gang i timen. Du finner rutetabellen her.

Kanskje du er blant dem som skal på norgesferie og trenger tips?

Båtene går på en rundtur fra Rådhuskaia og innom hver av øyene nevnt her, med flest passasjerer til Hovedøya og Gressholmen.

Hovedøya

Den ærverdige Hovedøen er et vaskeekte stykke Oslo-historie som tilfeldigvis også er høyst egnet som badeplass. Hovedøya er båtens første ankomst fra rådhuskaia, ferden over tar bare drøye 10 minutter. Du ankommer bryggen på nordsiden av øya, og det er lett å komme seg rundt på grusveier og stier. På tross av god tilrettelegging, anbefaler vi å ferdes sporløst - les mer om det her!

For den historieinteresserte er det masse spennende å grave i. På 1100-tallet ble det anlagt et kloster på øya som tilhørte katolske Cistercienser-munker. Over de neste 400 årene samlet ordenen store rikdommer, og på ett punkt var klosteret på øya hovedsete for landets rikeste geistlige. Disse mistet makten i tiden før reformasjonen og klosteret ble brent ned.

Du kan besøke ruinene av klosteret på øya i dag, og du finner servering på en liten kro ved siden av. Selv om mye av steinen ble brukt for å bygge opp Akershus festning, er det mye igjen av ruinene. Men den militære verdien av øya har vedvart.

Hovedøya har huset verft, kruttlager (for å unngå risikoen av å lagre krutt i sentrum av byen), kanonposisjoner og vært treningsleir for garden i mellomkrigstiden. 

Øya ble først gjort tilgjengelig for besøkende i nyere tid, og det er blitt gjort mye for å gjøre den tilgjengelig for badegjester. Det er en fin, langgrunn strand på sørvestsiden av øya, perfekt for barnefamilier. Er du av den tøffere eller folkesky typen, finner du fine oppholdssteder på sydspissen av øya.

Hovedøya er en romantisk plass som har inspirert Oslofolk i mange år, og det er det perfekte stedet å starte om du ikke har vært ute på en av øyene før.

Det blir nesten obligatorisk å ta med dens egen lille nasjonalsang, skrevet av Kari Diesen i 1957.

Gressholmen og Rambergøya

Fra Hovedøya vil båten fortsette til Bleikøya og deretter til Gressholmen. For mer om Bleikøya, se avsnittet lenger ned i artikkelen. For den eventyrlystne som ønsker seg en litt villere opplevelse, er Gressholmen det beste valget.

Den lille øya har blitt bygd sammen med naboen Rambergøya da man hadde anlagt flyplass på Gressholmen i 1927!

Flyplassen er borte nå, og tilbake står litt bebyggelse på vestsiden av Gressholmen og for øvrig et fredet landskap med særlig biologisk mangfold.

Øyene ble vernet i 1992, og det er ikke tillatt å knekke greiner, plukke blomster eller tenne bål på øya.

Grilling er kun tillatt på grus og steingrunn. Det er heller ikke tillatt med telting, men om været tillater det kan en natt under åpen himmel på Gressholmen være en flott nærturopplevelse!

Gressholmen er en mer furet og værbitt øy enn de andre, og er kanskje ikke best egnet som badeplass. Om du likevel kjenner vannet kalle, finner du den beste plassen på sørvestsiden av øyen. Der har kommunen også satt opp utedoer. Merk at disse svabergene er populære for naturister, og er ellers lite tilrettelagt - se opp for skarpe steiner og rur i fjæra! 

Vi kommer heller ikke unna Gressholmen uten å nevne kaninene! Ingen er helt sikre på hvor de kom fra, angivelig skal det være rømte kaniner fra oppdrett på 70-tallet, eller forlatte kjæledyr.

Frem til midten av 2000-tallet kunne man ikke unngå å møte på en av de opptil 1000 kaninene som bodde på øya. Med over 1,5 kaniner pr kvadratmeter ble de sett på som en trussel for det verneverdige landskapet, og ble derfor utryddet av myndighetene.

Gressholmen har også en kro med god servering som nylig ble pusset opp. Tidligere var den bare et skur uten innlagt vann, mens den nå er et besøksvennlig sted med skjenkebevilling og kulturarrangementer. 

Langøyene

Sand mellom tærne, beachvolleyball, støy fra bluetooth-anlegget til de som sitter og griller ved siden av. Hvis det eneste du ønsker deg er en klassisk tur i parken, så er Langøyene ditt beste alternativ.

Merk at Langøyene skrives i flertall, selv om de kun er én øy!

Ser du på kartet ovenfor, ser du at øyene het Nordre og Søndre Langøya tidligere. Området mellom øyene har blitt brukt som søppelfylling i mange år, noe som til slutt samlet øyene til ett rike.

Langøyene er ganske badevennlige, og sletta imellom dem har fotballbane og volleyballbaner. Dette er også den eneste øya i fjorden hvor det er tillatt med camping i telt. Om du skal telte, anbefaler vi norsiden av øya, dvs. hele Nordre Langøy.

Her får du tips til hvordan du finner den beste teltplassen!

På vestsiden av sletta finner du en lang og fin strand, med badebrygge og kiosk. Merk at det er naturiststrand på sørsiden av øya.

DNT Oslo & Omegn har også en hytte på Langøyene, som du kan lese om her.

Langøyene har hatt et noe frynsete rykte på grunn av søppelfyllingen, men Oslo kommune har har vært gjennom en kraftig oppjustering og sikring til glede for byens innbyggere.

Et nytt vann- og avløpssystem med nye tappekilder på øya gir publikum tilgang til rent drikkevann, noe man ikke hadde tidligere.

Nakholmen, Bleikøya og Lindøya

De tre øyene nevnt ovenfor er de besøksvennlige, større attraksjonene fjorden har å by på.

Disse tre her er et noe annerledes turmål, men om du føler du allerede har "runda" Hovedøya, Gressholmen og Langøyene, kan en utflukt til en av de tre hytteøyene være en fin opplevelse. 

Øyene har alle hvert sitt anløp med rutebåtene, og er pepret tett-i-tett med små, sjarmerende hytter. Disse ble regulert inn av kommunen i 1926, da øyene i forkant hadde ymse formål. Den store hvite villaen på Bleikøya som i dag er butikk og café, huset tidligere barn med skrofulose (en variant av tuberkulose) og Lindøya huset en sjøflyplass før driften av denne ble flyttet til Gressholmen.

I mellomkrigstiden ble hyttene bygget relativt fritt av osloboere, de er i motsetning til rykter ikke et arbeiderklasseprosjekt. Størrelsen på dem er derimot strengt regulert, og fargene likeså. De fleste er små krypinn på 20-40 kvadratmeter, med utedasser på deling strødd utover øyene.

Hyttene har fått mye oppmerksomhet de siste årene for sine vanvittige salgssummer - det har blitt betalt opptil 5 millioner kroner for en eiendom, som tilsvarer noe av landets høyeste kvadratmeterpris.

En tur ut på Lindøya kan by på et morsomt innsyn i livet på hyttene, og selv om hekker og hager dekker et stort areale, har du rett på fri ferdsel selv om du ikke har hytte her selv. Det er kiosk og fotballbane omtrent midt på nordvest på Lindøya. Det finnes særlig gode anledning til bading ytterst sørøst på Lindøya, på teltodden og kjøkkenodden.

Her anbefaler vi å ta med skikkelig turmat-utstyr fremfor engangsgrill! Midt på Lindøya finner du også et flott skogsområde som er naturreservat, og like nord for dette finner du Kong Oscar IIs jakthytte, en stor villa som visstnok ble solgt for omkring 15 millioner kroner for noen år siden.

Bleikøya og Nakholmen er de minste av de tre hytteøyene, og førstnevnte har nok minst å by på for den tilreisende. Er du derimot tilhenger av Geocaching, finner du cacher på alle tre hytteøyene - det finner du ikke på de vernede Hovedøya og Gressholmen.

Bleikøya er ellers kjent for å huse øyenes eneste bondegård og øyenes eneste fastboende. Gården har vært i drift i flere hundre år, og er fremdeles i den opprinnelige familiens eie.

På Nakholmen finner du nevneverdig mindre busk og kratt, men også færre tilgjengelige badeplasser. Her finner du også et begrenset kiosktilbud sammenlignet med de andre, men en liten landhandel er åpen på utvalgte tider.

Nakholmens to sørligste odder er naturreservat, men også de mest tilgjengelige oppholdssteder og badeplasser for besøkende. Vær oppmerksom på den ville naturen - og husk, som alltid, sporløs ferdsel!