Kristian og Eilif er i Øksfjord i Finnmark og har akuratt satt seg i kajakkene sine, Knoll og Tott, når jeg snakker med de. De er på vei til Seiland og skal padle forbi Alta i det fjerne. Bak seg har de Lyngenmassivet.
– Vi nærmer oss slutten og det er veldig rart, for dette har vært så vanvittig svært, forteller Eilif. Det er ca 50 mil igjen, som nå føles kort.
De to er spente på Finnmarkskysten, det er denne delen av turen de har mest respekt for. I tillegg til for eksempel Stadt, Folla og Hustadvika, der det har vært lange kryssninger og er åpent.
– Derfor kommer den mest krevende delen til slutt, også fordi vinden har en snittstyrke på fire sekundmeter gjennom hele august. Sånn sett har vi gode muligheter, sier Eilif.
Nå har de sydenvær og fingrene har tint for en stund, men det har ikke bare vært godvær. I tre uker fra slutten av juni var det kladt og mye regnvær. Gjennom Trondheimsleia var det stiv kuling og over Folla ble Kristian sjøsjuk. For andre gang.
– Den største utfordringen har vært å tilpasse nok mat og nok hvile med tanke på kilometer vi har padlet. Men vi har funnet ut at å ta seg tid er den beste løsningen. Eilif legger til at det er ikke noe vits å dra på tur hvis en ikke koser seg. Man må lytte til kroppen.
Når jeg spør hva som har vært best på turen er det ingen tvil.
– Det norske folk, svarer Eilif fort. Det har vært ekstremt bra. Hele veien har vi blitt tatt imot med åpne armer og det er en gjestfrihet vi ikke viste fantes i Norge. I går var det hviledag og på under en halvtime hadde vi leilighet vi kunne låne i to dager forteller han og ler. Mennesker er så nysgjerrige.
Eilif fryktet han skulle bli lei underveis, av omgivelsene og situasjonen. Men har verken blitt lei av den norske kysten eller å padle og anbefaler turen til andre.
– Den norske kysten forandrer seg hele tida og det er alltid noe nytt og spennende å følge med på, sier Eilif. Her vi er nå er det et brutalt landskap.
De to padlerne forventer å være fremme om 17-18 dager.
– Da er det ingen kjære mor. Vi skal rett tilbake til studiene begge to. Men så er det faktisk ikke lenge til vi skal padle igjen.
Guttene skal på Fjellfilmfestivalen og forteller at de er svært klare for litt sosialt samvær. De vil helt sikkert fortelle mer om turen sin også.
