Julen gir deg tid. Romjulsdagene er dager med masse tid. Butikkene er stengt, skolene har stengt og de fleste har fri fra jobb.
Romjulsdagene, eller de stille dagene, blir ofte brukt til familiehygge og kvalitetstid. Koble ut og gjøre det som gir deg energi, lade opp til det nye året sm som sniker seg rett rundt hjørnet.
Klokka er en av mine største fiender, så når jeg får muligheten drar jeg dit hvor tiden ikke har noen betydning. Ut i naturen. På fjellet.
En tidløs romjul.
Hundene gir deg trygghet. Selv om du er alene, så er du ikke det likevel. Du har 8 gode venner med deg på tur, hver og en med sin morsomme personlighet.
Trygge med sine tykke vinterpels og skarpe, blå husky-øyne. Fokuserte øyne som sier her trives jeg best.
Det er på turer som dette man blir godt kjent med hundene, i de små pausene hvor man gir de firbeinte vennene en matbit, vann og slår av en prat.
De er stort sett enige i det du sier og gir deg alltid riktige svar. Tålmodighet har de derimot ikke så mye av, og sier raskt fra om at de vil springe mer, se mer, sluke mil etter mil.
Ulene fra huskyene lager ekko i de mektige, hvite fjellene som står sterkt i kontrast til himmelen med sine duse, rosalilla sjatteringer. En himmel som aldri kan være finere enn på en kald romjulsdag. Sola har snudd og det går mot lysere tider.
Sleden som fyker over krystallisert, hvitt gull og hundene som peser ut frostrøyk samtidig som de iherdig drar sleden med seg. Etterlater seg kun en liten snøfyk og et tynt spor.
Små snøkrystaller fra hundenes ivrige poter fyker i fjeset og gir sammen med bitende, kald desembervind, hvite øyevipper og roser i kinnene. Den vakreste sminken. Jeg føler meg som en fjellprinsesse.
Når mørket kommer velger jeg å holde hodelykta avslått.
Å suse under nattehimmelen hvor stjernene slåss med både måneskinn og nordlys om å skinne sterkest. Det er det jeg vil kalle romjulsmagi.
Tiden står stille.
