Den støvete gullgraverbyen Nome ved Beringhavet er siste stopp på Iditarod løypa.
Det bor omtrent 3500 mennesker her, og historien til Iditarod er basert på serumløpet som kjørte hit i 1925 da difteri herjet i byen.
Livsviktig medisin måtte fraktes fra Fairbanks og den eneste måten å få det til var å sende hundekjørere ut i vinterstorm.
6. PLASS: Joar Leifseth Ulsom kjører bortover havisen utenfor Nome med heiarop fra lokale innbyggere. Han kom til Nome på en 6. plass. Foto: Kristine Nyborg
Iditarod er et hundeløp som går gjennom Alaskas villmark. Det stopper i 23 landsbyer, sjekkpunkt, og på hvert sjekkpunkt kan kjørere sende opptil tre depot sekker med proviant til seg selv og hundene. Disse blir fløyet ut, da alle landsbyene har korte landingsstriper til småfly. Hver løper starter med 16 hunder og må ha fem hunder inn til mål. De kan sette igjen hunder på sjekkpunkt, hvor de blir tatt hånd om av veterinærer. Hvert sjekkpunkt har minst tre veterinærer som undersøker alle hundene når de kommer inn. Løpet er 1600 km langt og tar mellom 8-10 dager å fullføre og alle konkurrer likt på tvers av alder og kjønn. Fotojournalist Kristine Nyborg følger løpet for UTE. Les tidligere bloggposter her.
Nå er det godt hundestell og sportslig bragd som står i fokus på løypa, og i løpet av en uke renner det inn omtrent 70 hundespann.
Hver gang en løper nærmer seg, går alarmen på brannstasjonen så hele byen vet at det straks kommer et team. Da går befolkningen ut i gaten eller til vinduene sine og speider utover isen som skiller byen fra Beringhavet.
Langt borte sees en liten trekantet skygge som nærmer seg byen i rundt 11 km/t. Når hundespannet kommer til kinoen går løypa opp på hovedgaten Front Street, forbi barer og butikker før den til slutt ender ved en hvelving av tre inngravert med End of Iditarod Sled Dog Race.
Joar Leifseth Ulsom var den første nordmannen hit etter Dallas Seavey tok seieren natt til tirsdag lokal tid. Han kom inn i stekende sol kl 13:12, og hadde da kjørt 1600 km på 8 dager og drøye 22 timer. Han landet på en 6. plass. Kort tid etter kom Ralph Johannessen på 8. plass før Robert Sørlie på 13. plass. De kom med noen timers mellomrom tirsdag ettermiddag lokal tid, så Ulsom og Johannessen tok seg en søvnig drink på baren 20 meter fra mål mens de ventet på Robert.
– Hvis du hadde hatt mitt team ville du vunnet, sa Johannessen til Ulsom før han fortsatte: Du er en fantastisk hundekjører, men jeg har bedre hunder.
Etter at Robert Sørlie kom gikk alle og la seg for å ta igjen søvn etter ni dagers søvnmangel. Mens de sov kom Sigrid Ekran i mål kl 01:37. Ekran var i god form og hadde hatt en fin tur til tross for at hun måtte sakke farten da hundene fikk såre skuldre på det harde og ofte isete underlaget.
NATT: Sigrid Ekran kjører oppover Front Street med sine 10 hunder til målgang i Iditarod. Hun landet på en 23. plass. Foto: Kristine Nyborg
– I år synes jeg det var verst i the Burns, for du ikke får til å bremse. Bikkjan er så gira og det var så innmari støvete, så vi så jo ingenting. Jeg er bestandig så redd for å møte buffalo der, for da mister man jo helt kontrollen, sa Ekran.
The Burns er et område tidlig på løypa som ble herjet av skogbrann for noen år tilbake. Det var ikke et snøfnugg der i år, så jorden var tørr og støvet ble sparket opp av ivrige poter.
– Jeg tror det kom sand inn i potesokkene som gjorde at bikkjene fikk gnagsår, sa Ekran som måtte stelle såre poter med tre forskjellige salver resten av løpet.
Nordmannen Geir Idar Hjelvik fikk den gjeve tittelen Rookie of the Year og ble årets raskeste førstegangskjører på en 26. plass. Etter han kom rant det inn skandinaver med svenske Mats Pettersson på 27, Ketil Reitan på 28, Lars Monsen på 29 og Dag Torulf Olsen på 30. Nå gjenstår bare en nordmann i løypa, Tore Albrigtsen, som ventes i mål en gang natt til torsdag.
Hundegården bak sjekkpunktet er fylt med sovende firbente og Nome fylles med slitne hundekjørere.
Lørdag er banketten for å feire fullført løp og søndag drar de fleste hjem for å begynne forberedelsene til neste års Iditarod.
Det koster nordmennene omtrent en halv million å reise over hit for å delta i hundeløpet, så det gjenstår å se om det kommer noen til neste år.
