GUNHILD AASLIE SOLDAL

Gunhild Aaslie Soldal (32) fra Valdres er fungerende redaktør i UTE. Hun har tidligere jobbet som journalist i Nationen, og var medforfatter av boka Fjellsport 365 (2009). Driver med langrenn, skikjøring, sykling, litt klatring og har i det siste også fått smaken på løping. Bare for gøy. Har fått en ny turkompis i sønnen Sverre (2).
Tirsdag til onsdag denne uka var den store sove ute-natta, en nasjonal kickstart på Friluftslivets år 2015 (FÅ15). Vi hadde veldig lyst til å være med, og inviterte med oss alle som ville til overnatting ved Øyungen i Maridalen. Det er to og en halv kilometer grusvei opp til det store vannet. Ikke så langt å gå, men likevel langt nok til at det blir et lite turprosjekt midt i uka.
Flere har spurt hvorfor det ikke heller ble lagt til en helg. Tirsdag til onsdag er kanskje den aller vanskeligste dagen å bryte ut av hverdagen. Barna må på skolen. Kona er på kurs. For mye på jobben akkurat nå. Soveposen er lånt bort. Halsen er blitt sår.
Selv om natt-i-naturen var en oppfordring som ikke var uløselig knyttet til 13.–14. januar, var det likevel en genistrek av FÅ15 å starte med å oppfordre til en vinternatt ute midt i uka. Selv om det er på verandaen, i hagen, i skogen eller på vidda: Får du det til, kan det fort bli en natt du kommer til å huske resten av livet. Blir det en dårlig opplevelse, er det en opplevelse det også. En bra historie rundt neste leirbål. Noe å lære. Går alt på trynet, setter du i det minste mer pris på senga di. Det er nok av folk som sover ute ufrivillig i vinternatta.

ØYUNGEN HER KOMMER VI: God hjelp og godt selskap i våre ivrige, firbeinte turkamerater. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Vi inviterte til ute-natt gjennom Facebook, og var spent på å se hvor mange som ville bli med. Programmet var minimalt. Ingen ordførere. Ingen tilrettelagte hinderløyper. Ikke en gang en quiz. Det vi hadde var et leirbål, rikelig med kakao til alle, sju flotte siberian husky som var ivrige til å løpe med dem som prøve å snørekjøre eller sitte i sleden. Først og fremst var poenget å tilbringe vinternatta ute, vi valgte oss Øyungen. Et stort og flott vann i Nordmarka, med fine teltmuligheter. Mye brukt om sommeren. Litt mindre brukt om vinteren. Likevel med lett adkomst, og langt nok unna at det er en god halvtime-time å gå, enten på ski, sykkel eller til fots.
«Noen sov i telt, andre under åpen himmel. Noen hadde tatt seg fri dagen etter. Andre stod opp grytidlig for å være på jobb presis klokka 8.

BÅLHYGGE: Marshmallows blir definitvt best over et bål. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Det var litt yr i lufta da vi i UTE rigget opp telt og lavvo på dagtid tirsdag. Da vi kom opp igjen noen timer senere med 18 liter varm kakao, var det tre-fire minusgrader, vindstille og stjerneklart. En gjeng fra Røde Kors hadde allerede fyrt opp bål og satt og koste seg. Etter hvert kom det flere. Over 120 hadde hadde varslet på Facebook at de kom. Det kom mellom 20-30 veldig hyggelige folk. Noen måtte dra ned igjen på kvelden, men de fleste ble natta over. Sist ankomne dukket opp litt over kl. 23. På sykkel.
LES OGSÅ: Varme tips til vinterteltturen
Noen sov i telt, andre under åpen himmel. Noen hadde tatt seg fri dagen etter. Andre stod opp grytidlig for å være på jobb presis klokka 8. To niendeklasse-venninner hadde klart å overtale faren til den ene om å bli med. De hadde fått fri fra skolen fram til klokka 12. Ved bålet om morgenen fortalte de at det hadde vært litt kaldt, men at de hadde gjort det igjen om de hadde fått fri hele dagen. Faren våknet midt på natta, og så rett på Karlsvogna. – En perfekt natt å sove ute, syntes han.

BLE OVERBEVIST: Pappa Johnny Gåsvik lot seg overtale av datteren Johanne og venninnen Anna Aagre om å bli med og sove ute. Det angret han ikke på. Foto: Marte Stensland Jørgensen
Friluftslivets år handler blant annet om å få flere til å oppdage naturen, til å komme seg ut. Veldig mange gjør det allerede, og spesielt i helgene. Men du må ikke alltid vente til helga. Midt i uka er absolutt å anbefale. Du kan ha godt av å ta en natt midt i uka, bryte ut av hverdagen og rutinene, selv om det bare er for noen timer, en liten morgenkvist.
Da jeg kikket ut av teltet om morgenen klokka halv sju, så jeg rett på månen som smilte rett imot meg. Jeg kunne ikke annet enn å smile tilbake.

EN GOD DOSE OVERSKUDD: Hjem til hverdagen i soloppgang. Foto: Marte Stensland Jørgensen
LES OGSÅ: Akkurat denne kvelden