Norge er fullt av vakker natur og muligheter for friluftsliv. Det er derfor landet vårt stadig flyr høyt på listene over de mest attraktive reisemålene i verden. Mulighetene for uteopplevelser lokker ikke bare turister og hyttefolk. Stadig flere velger å flytte dit de finner de mest givende friluftsmulighetene. Ny arbeidskraft og nye ideer er velkomment de fleste steder i Norge, og mange nedprioriterer det utelivet du finner i sentrum av en storby til fordel for UTElivet ute i det fri. Men hvilket sted i landet er det aller beste utgangspunktet for lek, rekreasjon og opplevelser ute?
Sammen med Visit Norway satte vi i gang konkurransen Norges beste UTEsted. Godt begrunnede forslag strømmet inn, og juryen kunne starte arbeidet. Siden vi alle er mer eller mindre lokalpatrioter og har våre egne favoritter, gjaldt det å nullstille oss selv. Innsenderne måtte overbevise oss om hvorfor vi burde ta turen akkurat dit de anbefalte.
Muligheter for raske fjellturer etter jobb. Eller utgangspunkt for de lange hytte-til-hytte-turene. Stille vann til padling. Sykkelstier som snor seg gjennom terrenget. Flott utsikt fra kjøkkenvinduene der folk bor. Alt dette gav poeng da vi skulle plukke ut finalistene i kåringen av Norges beste UTEsted. Juryen stod til slutt igjen med fire steder.
UTEs redaksjon dro ut på tur, til fire steder som er velegnet for det daglige, nære friluftslivet, men som også er vel verdt å besøke i en ferie der du kan bruke hele dagen ute. Like viktig som selve naturen er kanskje menneskene. Vi traff aktive miljøer av lekne og naturglade mennesker som gjerne vil ta med flere ut på tur.
Nå gjenstår bare avstemningen.
Foretrekker du Rjukan, det tradisjonsrike industristedet Gaustatoppen, bratte isfosser og fjellturer på Hardangervidda?
Eller velger du Sogndal, med padling i Sognefjorden, fjell overalt hvor du snur deg og masse snø å leke i om vinteren?
Gir du din stemme til Rauma, som viderefører stolte fjelltradisjoner med turmuligheter for alle nivåer?
Eller lar du deg sjarmere av Digermulen, et lite sted i Lofoten, der storhavet møter et alpint fjellandskap?
Det er ditt valg. Her kommer presentasjon av alle de fire kandidatene.
Gå inn på facebooksidene for å avgi din stemme innen 15. oktober.
Sogndal – Det tar jo bare et kvarter!
Du trodde kanskje det gikk litt på «inkoleisen» i Sogndal, men bygda har full kontroll på både toppturer, sykling, padling og klatring, kort vei fra alle de store byene.
Tekst: Elin Flaglien
De ringte til meteorologisk institutt, og ville vite hvilket sted i Norge som hadde mest sol, minst regn og mest snø. Da stod valget mellom Voss, Lillehammer og Sogndal. De valgte Sogndal. Vegard Vereide sitter på Loftesnesfjellet, der han har sittet mange ettermiddager før. Selv er Vegard fra Sandane, men kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted enn kommunen med i overkant av 7000 innbyggere.
– Hvis vi skulle gått opp på Hesteggi (907 moh) måtte vi latt syklene ligge her, og gått opp der borte, sier Vegard og peker.
Den spreke friluftslivslæreren hadde en ambisiøs plan da vi syklet ut av portene til Kjørnes camping, men etter å ha måttet trillesykkelen litt mer på journalistens anmodning enn kanskje forventet, blir det ingen tur på den høyeste toppen av Loftesnesfjellet denne gangen.
Klokka viser at vi har vært 9,71 kilometer på tur, og brukt en time og 40 minutter – med obligatoriske foto- og skriblepauser.
Vegard prøver å late som om han er fornøyd med innsatsen, og nærmest visker at persen er på cirka en time. Så hever han stemmen for å gjøre meg fornøyd.
– Vi får jo en veldig fin tur ned igjen.
Fjord, fjell og bre. Sognefjorden, Jostedalsbreen, Jotunheimen og Hurrungane. Dette er mektige inntrykk å ta inn både for meg og den tyske familien på sju, som akkurat hadde plass til en engansgrill, tannbørste og seg selv i bobilen. Mange reiser langt for å oppleve norsk natur, men Vegard og de andre innbyggerne i Sogndal er derimot så heldige at fjellet kun er et kvarters kjøretur fra sentrum.
– På vinteren har jeg ofte bare skiene i bilen, og reiser rett til fjells etter jobb – kanskje litt før jeg er ferdig også, ler Vegard.
Jeg er sulten, hjelmen strammer mye mer enn den skal, og jeg er egentlig ikke klar for å følge etter han som i øyekroken minner litt om en downhillsyklist bak de oransje brillene.
Men nå er det klart for nedturen.
Vegard kaller det topptursykling, og toppturer funker like bra på sommeren som på vinteren mener han.
Så er vi i gang. Med to fingre på bremsene humper vi oss nedover. Det er nå den kloke friluftslivsmannen blir 12 år igjen, og sikter seg inn på de største steinene for å få mest mulig tid i lufta. Jeg for min del tror nesten at steinene flytter på seg når som helst for å lage trøbbel. Etterhvert blir jeg likevel venn med sykkelen, og smiler et skjevt adrenalinsmil til 12 åringen. Plutselig er vi nede igjen ved fjorden. Siste delen bort igjen til campingen drysses med epler, hvite hus, olabiler og blomster – fantastisk!
Dagen etter blender sola meg i øynene der jeg står og ser utover den flere hundre meter dype Lusterfjorden. Det er helt blikkstille, før noen nederlandske gloser bryter stillheten. Det er Paul Fransen som har satt seg i kajakken, og demonstrerer padleteknikk for den nederlandske familien på fire. Så glir de doble kajakkene ut på fjorden. Den er nærmest farget turkis på grunn av brevannet, og saltvannslukten gir en herlig følelse av sommer.
– Du kan jo bade hvis du vil, men jeg blir ikke med, svarer Pauls 16-år gamle sønn Bob på spørsmålet om han pleier å bade her. Paul er selv fra Nederland, og startet med kajakkturer i fjor. Med over 250 besøkende forrige sesong har han nå investert i fire nye kajakker, og håper å lokke dobbelt så mange personer til Lusterfjorden.
– Se der, nå er det faktisk en sel, roper Bob og peker mot venstre. Han har fablet om seler de siste 20 minuttene, men jo nærmere vi kommer ”selene”, jo tydeligere får de fjær, nebb og svømmeføtter. Denne gangen dukker det faktisk opp tre små hoder i vannet, og flere kommer til. Sjokoladen på lolipopen kommer likevel da en nise forviller seg inn i fjorden og lager show for de fire kajakkene, før jeg og Bob er på samme bølgelengde etter å ha spurtslått far og sønn-Nederland på de siste meterne.
Se film om Sogndal her:
Sogndal
Aktiviteter. Kajakkpadling på de mange fjordarmene. Ski og topptur i Sogndalsdalen. Alpint - telemark eller snowboard i to skianlegg, Sykling – Mountain bike, landevei og sti. Klatring – innendørs og utendørs. (Norges største innendørs klatrevegg), Paragliding, Fotturer i fjellet, med enkel tilgang til Jotunheimen, Breføring på Jostedalsbreen, dykking.
Tilgjengeligheten. Sogndal er kompakt, og det er korte avstander til alt. Enten du vil på skitur, sykkeltur, eller ta deg en fottur i Jotunheimen tar det deg stort sett bare et kvarter fra sentrum. Siden naturmulighetene ligger rett utenfor stuedøra for de fleste, er det enkelt å kombinere friluftsliv med jobb og skole.
Avstandene. Sogndal ligger tre timer fra Bergen, fire og en halv time fra Oslo, fem og en halv time fra Trondheim, en og en halv time fra Hemsedal og to timer fra Stryn - midt i smørøyet mellom de store byene, og Øst- og Vestlandet.
Fjord, fjell og bre. Selv om Sogndal ligger på Vestlandet, ved munningen av Norges lengste fjord, har bygda fortsatt innenlandsklima. Det gjør at snøen holder seg mer stabil her om vinteren. Siden Sogndal ligger ved foten av Jostedalsbreen får bygda en unik sammensetning av fjord, fjell og bre.
Ildsjeler og kompetanse. Det er ingen tvil om at det er mange ildsjeler med høy kompetanse. De har visjoner om at bygda skal bli kjent for noe mer enn syltetøy, fotball og Tone Damli Aaberge. For eksempel er prosjektet ”Ski Sogn” under utvikling, som skal markedsføre alle de gode skimulighetene Sogndal har å by på.
Tilflytting. Sogndal kommune, og Sogndal som bygd vokser. Kommunen fikk hele 107 nye innbyggere i 2010.
Entusiasme. I Sogndal virker det som om ungdom trives, og både unge og gamle kom uoppfordret med rosende ord om både miljøet og naturen til UTEs journalist. Et yrende studentliv gir liv til bygda.
Alpinanleggene. Verken anlegget i Sogndal eller på Hafslo er konkurransedyktige i forhold til de store naboene Hemsedal, Voss og Stryn. Det skal likevel være planer om utbygging. Bygda har en lang skisesong, fra november til mai.
Fjellsportfestivalen. Festivalen ble arrangert for første gang i 2008, og finner sted i Sogndalsdalen. Her er det bratt moro som står i fokus, og tindeveiledere guider på mange ulike toppturer for både små og store. Det ble ingen festival i år på grunn av at publikum flyktet til Ski VM i Oslo, men neste år lover arrangørene at den skal være på plass igjen.
Sogndal Freeride. Frikjøringskonkurransen i Sogndalsdalen er et av rennene i Norgescupen i Freeride. Dette rennet er med på å sette Sogndal på kartet innad i frikjøringsmiljøet, og for andre skiinteresserte.
Vil du at Sogndal skal vinne? STEM HER
Rauma – fjell til frokost
En topptur før jobb er helt normalt om du bor i Rauma. Romsdalen er et mekka for fjellglade folk, og har mange godbiter.
Tekst: Sandra Lappegard
– Her gjelder det å ikke ha høydeskrekk! Anitra Hauge står midt i en foss, som egentlig var en sti, med en bratt vegg rett ned under seg, Fossen var litt større enn vi hadde tenkt, men vi kommer oss over med litt badehyl som akkompagnering.
Anitra bor i Molde, men er stadig å se i fjellene på andre sida av fjorden også. Anitra kan ikke få skrytt nok av Vengetind, Romsdalshorn, Juratind, og alle de andre fjellene her. Hit kommer hun hver gang hun har mulighet. Nå er vi på vei opp til Saufonnhytta, en av mange fjellhytter som står i alle kriker og kroker av Rauma. Hyttene er eid av fjellstyrene i området, og her kan du ta deg en hvil, eller til og med overnatte om du vil det.
Rauma kommune ligger i hjertet av Romsdalsalpene med Åndalsnes som kommunesenter. ”Alpebyen ved fjorden” har ca 7300 innbyggere, og omfatter områdene rundt indre del av Romsdalsfjorden og langs grensa mot Oppland. Rauma er også navnet på elva som renner gjennom Romsdalen. Med visjon om å bli den beste kommunen å bo i for friluftsglade mennesker, burde det være en smal sak å finne på noe å gjøre for for ute-elskere.
– Her var det faktisk en som så moskus for en stund siden! Vi har kommet opp til Saufonnhytta etter å ha krysset både bratt ur og badet i fossen. Vi ser ingen moskus, bare fem kompiser fra Isfjorden som har overnattet i hytta, og nå tar seg et bad i det idylliske vannet.
Vi skriver oss obligatorisk inn i hytteboks, og går videre til Middagsfjellhytta.
På veien møter vi på Lisbeth Dahle Østeng har også tatt turen opp, og kunne ikke tenkt seg å bo andre steder enn innerst i Dalsbygda.
Med utsikt rett opp til fjellene, er det bare å ta på seg fjellskoene i døra, og vips så er man på tur. I Rauma har de også startet med Turmål, der tjue topper er plukket ut for å få flere til å bruke naturen og bli kjent i området.
– 20-fjellsturene har vært helt fantastisk for å få folk ut, jeg tror det har vært motivasjon for mange – også meg, forteller Lisbeth.
Anitra og jeg beveger oss videre på rundturen vår, og jeg forstår godt hvorfor mange er fan av Romsdalsfjellene.
– Jeg tror Vengetind må vøre favorittfjellet mitt, sier Anitra. – Den er så flott , og en kul tur!
Og idet hun har sagt det, kommer vi over kanten på stien vi er på, og ser rett på Vengetind og Kvanndalstind. Jeg skjønner hva hun mener, og de majestetiske fjellene troner høyt over oss. Forbi Middagsfjellhytta og videre ned i Kvanndalen glemmer vi nesten å løfte beina, fordi vi bare ser oppover. Om vi hadde overnattet på Middagsfjellhytta hadde vi sikkert hatt litt av en morgen, og våknet opp til en fantastisk utsikt i soloppgang, tenker jeg. Sånn har de det jo hver dag, disse Raumaværingene.
Aktiviteter: I Rauma er det store muligheter for et variert friluftsliv. Fjellturer, klatring tinderangling, isklatring, toppturer, skikjøring, fiske, sykling, hytteturer og kajakkpadling er noe av det du kan gjøre her.
Turisme. Rauma, med Åndalsnes som sentrum, har flere hoteller og overnattingssteder enn mange andre steder på samme størrelse. Her er det flere aktivitetsselskaper, der du kan bli med på guidet tur til både klatretopper og snillere varianter.
Tilgjengeligheten. Enten du vil på fjelltur, klatre, padle eller sykle, er det korte avstander til alt du har lyst til.
Avstandene. Åndalsnes ligger seks timer fra Oslo, tre og en halv time fra Trondheim og seks timer fra Bergen. Det går daglige flyavganger til Molde, med en times kjøring til Åndalsnes Det går også tog til Åndalsnes, og det tar seks timer til Oslo, med togbytte på Dombås.
Tilflytting. Rauma har hatt en stor vekst av innbyggere, og har klart å snu en nedadgående trend fra 2000-tallet. Nå er det over 7430 innbyggere i Rauma, og med en visjon om å bli «verdens beste kommune for naturglade mennesker», er det ikke rart innbyggertallet vokser.
Ildsjeler og kompetanse. Rauma har blitt en plass der det bor mange friluftsinteresserte mennesker. Med en lett blanding av fjellførere og fjellildsjeler, er det mye turkompetanse i Rauma.
Fjell. Romsdalsfjellene er spisse, flotte, imponerende og ruvende, og du finner garantert en topp som passer til den turen du har lyst å gå.
Romsdalseggen. Behørig dekket i forrige utgave av UTE, men vi må likevel nevne denne fjellturen, som har som mål å bli større enn Besseggen.
Trollstigen. De svingete veiene opp mellom de spisse Romsdalsfjellene ble lagd til i 1936. Med sine 11 krappe svinger, rett ved 180 meter høye Stigfossen, er det blitt en turistattraksjon. Den henger også sammen med ”The golden route”, som går videre til Geiranger.
Fjellhytter. Nesten over hele Romsdalen finner du små hytter og buer som ulike fjellstyrer har ansvaret for. Her kan du ta deg en pause på turen, eller ha det som turmål og overnatte.
Festivaler. Midt i juli arrangeres fjellfestivalen, en uke med fjellturer og arrangementer over hele Rauma. Romsdalsvinter er tilsvarende arrangement på vinteren.
Vil du at Rauma skal vinne? STEM HER
Digermulen - det lille stedet med store opplevelser
Lofoten kommer alltid høyt opp på kåringer over det ene og det andre. Så også når det gjelder Norges beste UTE-sted. Ikke rart, når du har de utroligste omgivelser rundt deg.
Tekst: Kristin Folsland Olsen
– Helt magisk! Dette er noe av det vakreste jeg har sett i hele mitt liv, utbryter Martina Andersson entusiastisk. Sammen med venninnene Olaug Øygarden, Elin Henrikson, og den lokale kjentmannen Eivind Drivflaadt, er hun på vei opp på Breitinden som ligger ved Digermulen helt øst i Lofoten.
I mykt og frodig blåbær-terreng svinger en fin sti seg opp gjennom fjellbjørkeskogen og ut på blomsterkledte sletter. Allerede på 200-300 høydemeter har vi kommet over tregrensa og en fantastisk utsikt åpenbarer seg.
– Se der, sier Eivind og peker ut over øyriket under oss.
– På den stranda gikk vi i land tidligere i dag da vi var på kajakktur.
Eivind forteller at det er over 330 øyer i skjærgården, og massevis av flotte sandstrender.
Vi fortsetter å traske mot toppen, mens Digermulentusiasten peker i øst og vest, nord og sør, og legger ut om ubegrensede turmuligheter i ekstremt tilgjengelig natur.
– For et par år siden var jeg på skitur 14 juni og fikk 750 høydemeter skikjøring. Tidligere på sesongen kan man stå på ski helt ned til fjæresteinene.
På det luftige topp-punktet drøye 500 moh beundrer vi det skiftende lyset som leker over Trolltindane på andre siden av Raftsundet.
– Det er så vakkert når det regner sol ned langs hele fjellsiden, sier Olaug og smiler. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe finere utested enn dette!
Med Digermulen som base kan man innenfor et lite geografisk område bedrive svært varierte utendørsaktiviteter året rundt.
Det finnes alternativ for alle ferdighetsnivå, enten du er av den ekstreme typen som vil utfordres til det ytterste, eller om du oppsøker naturen for å finne fred og ro og gå enkle fjellturer.
Med utgangspukt fra den lille bygda med ca 350 innbyggere kan du sykle, gå fjellturer, klatre, paraglide, basehoppe, snorkle, dykke, padle kajakk, fiske, plukke bær, jakte, stå på ski, isklatre, gå langrenn, kikke på nordlyset eller bade i midnattssol.
Er du heldig kan du oppleve hval på nært hold.
Tvers over Raftsundet, omringet av de spektakulære Trolltindane, ligger Turistforeningshytta Trollfjordhytta.
Her finnes 8 sengeplasser, egen badstuhytte og en utsikt du aldri vil glemme.
Se film fra Digermulen her:
Aktiviteter: Her kan du velge det meste av aktiviteter. Kajakkpadling, fjellturer, toppturer på ski, isklatring, snorkling, sykling, hyttetur (Turistforeningshytte). Det er turmuligheter for alle ferdighetsnivå, året rundt.
Turisme: Det finnes mulighet for overnatting i både rom og leiligheter. Det er ikke lokale kommersielle tilbud om kajakkutleie, skiutleie, guidede turer, etc. Dette kan imidlertid gjøres fra Svolvær.
Miljø: Rikt fugle- og dyreliv. Muligheter for å se hval. Særdeles frodig terreng med fargerrike blomster, mye bær og sopp.
Tilgjengelighet: Umiddelbar tilgjengelighet til fjell, hav og hvite korallstrender. Butikk på stedet og bensinstasjon, og det ligger en drøy times kjøretur fra Svolvær
Avstander: Flyplass i Svolvær (68 km) og Evenes (138 km).
Fjord og fjell: Trollfjorden - en av Nord-Norges største turistattraksjoner. Lofotens høyeste fjell raver like i nærheten. Keiservarden, som er det lettest tilgjengelige fjellet fra Digermulen, ble flere ganger besøkt av tyske Keiser Wilhelm 2. på slutten av 1800-tallet og har i dag sin egen marsj: Keisermarsjen.
Ildsjeler og kompetanse: Eivind Drivflaadt fra Stavanger har nylig kjøpt seg hus i Digermulen og anbefaler flere turfolk å gjøre det samme. Han ønsker å utvikle stedet slik at flere kan ha glede av det.
Tilflytting: Tilflytting forekommer, selv om det foreløpig er i liten grad. Finnes gode muligheter til å gjøre et kupp på eiendomsfronten.
Entusiasme: Lokalpatriotismen er stor, og nyinnflyttere med gode ideer ønskes velkommen i den lille bygda.
Vil du at Digermulen skal vinne? STEM HER
Rjukan – i sabotørenes fotspor
Men en historisk grunnmur er friluftslivet på og ved Rjukan spesielt. Utallige fotturer, og kort vei til Hardangervidda, vekker liv i de grunnleggende friluftslivgenene – før magen slår krøll på seg i fritt fall fra Vemorkbrua.
Tekst: Elin Flaglien
En sjettedel av Norge, det er mye. Så langt skal du faktisk kunne se her fra toppen av Gaustatoppen. Med sine 1883 meter er toppen Norges åttende høyeste fjell, og samtidig der du kan se mest av Norge ved å snu deg 360 grader.
Nesten 30.000 turister går de to-tre timene opp til toppen hvert år, for å få akkurat den utsikten jeg har nå.
– Hvis du ser i den retningen skal du visstnok se svenskegrensen, sier Hege Sætre Næss, som har tatt turen sammen med meg og Marthine Haug. Marthine var den som sendte inn bidraget til kåringen, og brenner helt tydelig for Rjukan. Hun er opprinnelig fra Skien, men hytta på Frøystul tas i bruk så ofte som mulig.
Dette er Norge. En stor dose patriotisme kommer krypende oppover ryggen, når jeg speider utover det enorme fjellandskapet som i dag er badet i solskinn. Og vi er ikke de eneste her oppe. Løftet om vaffel på toppen har fått mange små barneføtter opp hit. Før måtte alle gå til toppen, men i fjor ble Gaustadbanen åpnet for publikum. Etter at finansiering og en avtale med forsvaret kom på plass, kunne den gamle fløybanen fra 1958 frakte både liten og stor til fjells. Selv om ”turiststien” ikke er så tung i forhold til den flere timer lange bakveien, er det likevel imponerende å se både små barn, gamle med stokk og tre chihuahuaer humpe seg opp til topps. Som friluftslivsmennesker burde vi jo gått ned igjen også, men reisefølget trykker på den kulturelle knappen, og mener jeg bør få med meg Gaustadbanen. Det tydelige snevet av dårlig samvittighet slipper raskt taket da Steinar Hoen og familien skal ta samme vogn – av samme grunn.
Det er kaldt her inne i fjellet, og det er ikke vanskelig å forstå at den røde vognen vi sitter i er fra 50-tallet. Men det er en spennende nostalgi, og etter at føreren av vogna har fylt historieposen min med lokalkunnskap, kan jeg nesten skimte etterkrigstida i veggene.
– Hvordan er været ute forresten, spør han plutselig, og legger til:
– Jeg har ikke vært ute av fjellet på seks timer skjønner du. Det blir en vane.
Med blandede følelser gir jeg rapport om sol og fint vær. Blandede fordi han må bli værende i fjellet, og fordi det begynner å gå opp for meg hva jeg skal gjøre når jeg kommer til Vemorkbrua.
– Nå slutter du å tenke. Den eneste tanken du skal ha i hodet er å følge instruksene mine. Fest blikket på den masta der borte – og hold det.
Det er Jon Haukåsveen som tar tak i meg, og gir meg de siste instruksene før jeg skal oppleve Norges høyeste permanente strikkhopp.
Lite visste sabotørene på 40-tallet at hvert år flyr nærmere 2500 personer de 85 meterne ned fra Vemorkbrua, med en hyssing rundt beina.
Jeg snuser i alle kriker og kroker, men lukta av logikk er like fraværende som en pølsekiosk på Mount Everest. Svetten renner av hendene mine når jeg klatrer opp på plattformen. Her er det ingen form for gjerde eller beskyttelse. Kun luft, masse luft.
– 3,2,1 – fall! Som på instinkt faller jeg fremover og prøver og sparke fra for å ligge mest mulig flatt i lufta. Mange sa de tre sekundene i fritt fall føles som et skuddår. Jeg vet derimot ikke, for jeg husker ikke. Det neste jeg husker er at jeg henger opp ned og snurrer rundt og rundt ustanselig, mens bekymringen for at fiskemiddagen skal få lufte seg de siste meterne ned til bunnen av juvet kommer snikende.
– Det er gratis å hoppe, men det koser 690 kroner å bli heist opp igjen.
Ordene fra Jons «sommerkampanje» kveiler i hodet på vei opp igjen. Vel oppe er det en ubeskrivelig adrenalinfølelse, og jeg ler og skjelver om hverandre.
Neste dag kommer det et blåbær mot oss. Det er den blå vogna til Krossobanen – Nord Europas første totaus taubane. Den tar oss opp til Gvepseborg, inngangen til Hardangervidda. Vi skal gå Solstien, stien opp til selve vidda, og for å gjøre det mer spektakulært for turister har sherpaer fra Nepal brukt imponerende få uker på å legge stein på denne stien.
Oppe på Vidda har norsk sommer innhentet oss. Vinden trekker hardt i trådene, mens regnet pisker oss i ansiktet. Likevel er det enkelt å få inntrykk av hvilke turmuligheter som ligger rett i nærheten. En veldig populær tur er den ni mil lange sykkelturen til Kalhovd. Vi tar derimot veien Gvepseborg rundt, for det er mer å se på Rjukan, og rømmegrøtlukta fra Selstali Seter minner oss om lunchtid. Selstali ligger idyllisk til ved foten av Gaustatoppen, og byr på mer å legge i historieposen – nemlig historien om seterlivet. For det er historie som kjennetegner Rjukan, og Tinn kommune. Den historiske grunnvollen av industri, seterliv og gamle tradisjoner, gir friluftslivet her en ekstra dimensjon.
Se film om Rjukan her:
Aktiviteter: Klatring og isklatring, sykling, terrengsykling, riding, kajakkpadling både i elva Austbygdåe og på Tinnsjøen, alpint, telemark eller snowboard i anlegget Gaustadblikk, frikjøring fra Gaustadtoppen, langrenn, strikkhopping fra hengebrua ved Vemork, fjellturer både på Hardangervidda, Gaustadtoppen og andre nærliggende områder, et mangfold av fiskemuligheter, og enkel tilgang til fiskekort
Turisme: I 1991 la Norsk Hydro ned sin produksjon av kunstgjødsel på Rjukan, og dermed måtte innbyggerne finne seg en ny hovedgeskjeft. Turisme og reiseliv står derfor høyt i fokus på Rjukan, og flere selskaper legger godt til rette for at tilreisende skal få mest mulig ut av oppholdet.
Historien: Få steder har en like rik historie som Rjukan, noe stedet også er godt kjent for. Historiske hendelser ligger godt fremme i dagen, og det fokuseres på å bringe dem videre.
Foten av Hardangervidda: På toppen av Krossobanen er du nesten på Hardangervidda, og områder som Gvepseborg, Krokan og Kalhovd er populære for både turister og fastboende.
Marispelet: Et musikalsk skuespill ved Rjukanfossen, som har blitt gjennomført siden 2005. Trekker mange folk årlig. Under spelet slippes Rjukanfossen.
Norseman: Det ekstreme triathlonet er anerkjent som verdens hardeste konkurranse, med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden, 180 kilometer på sykkel fra Eidfjord til Tessungdalen, og 42,2 kilometer via Rjukan til Gaustadtoppen.
Ildsjeler: Det er mange ildsjeler i bygda som prøver å få Rjukan på kartet. Et godt eksempel er André Trondsen, som har mye av æren for at kommunen har blitt et populært sted for isklatring. Han driver også overnattingsstedet Climb Inn, som skal være av og for klatrere.
Tilflytting: 37 personer flyttet til Tinn kommune i 2010. Det er ingen stor økning, men det er i alle fall på plussiden.
Guiding i sabotørenes fotspor: Guidet fjelltur spekket med lokalhistorie fra tungtvannssabotørenes tid.
Familievennlig: Det er mye barnefamilier og par som tar turen innom Rjukan. Fotturer, sykling og langrenn er familievennlig, noe som er positivt med tanke på å ta med barna ut i naturen, og nyte fjellheimen. For de tøffere er det kanskje ikke de bratteste fjellene, men det er gode muligheter både til klatring, terrengsykling og padling.
