Det er lett å ta friluftsmulighetene i Norge for gitt, men det er kanskje ikke så rart at mange er nysgjerrige på begrepet som ikke så lett lar seg oversette – og som har festet seg som et eget begrep langt utenfor Norges landegrenser.
The Guardian-journalist Rachel Dixon dro på skogstur i Norge for å finne ut hva som ligger i begrepet og hvilken sammenheng det har med nordmenns helse og velvære.
I Guardian-artikkelen påpekes det at friluftsliv ikke er en egen aktivitet, men at en tur i skogen, padling på fjorden og skikjøring i fjellet kan være en del av det, like mye som å plukke bær eller å sette seg ned et sted i naturen.
Dokumenterte effekter
Friluftsliv-professor Helga Synnevåg Løvoll ved Høgskulen i Volda trekker fram fem dokumenterte velvære-effekter som kan oppnås gjennom friluftsliv: samhold (connect), være aktiv (being active), oppdage (take notice), utviklende (keep learning) og gi (give).
Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Kantar har 83 prosent svart at de er interessert i friluftsliv, 77 prosent bruker tid i naturen ukentlig, mens 25 prosent svarer at de gjør det på daglig basis.
I korona-året 2021, svarte 25 prosent at de hadde overnattet i naturen i løpet av året, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Disse faktorene trekkes fram som noen av forklaringene på nordmenns nære relasjon til friluftsliv:
• Enkel tilgang til skog: Norges 15 største byer er omkranset av skog
• Turdager i skolen
• Utdanningsmuligheter innen friluftsliv
• DNT sitt omfattende sti-nett og hytter over hele Norge
Delt ansvar
Artikkelen trekker også fram at det følger med noen plikter med tilgangen til norsk natur.
Det ene er viktigheten av å velge tur etter evne.
Det andre er prinsippet om sporløs ferdsel og ikke etterlate seg noe i naturen.
Prinsippet om sporløs ferdsel er forsåvidt ikke er noe særnorsk fenomen, men som ofte blir en utfordring når mange ønsker å besøke et sted som ikke er tilrettelagt for masseturisme.
Flere steder er det etablert steintrapper i fjellet, men også teltforbud i perioder hvor det i prinsippet skal være tillatt å sette opp telt eller hengekøye.
Det at hver og en er bevisst ansvaret er en vesentlig del av den norske friluftskulturen.
– Det er en del av et ønske om autonomi og motstand mot for mye statlig innblanding. Vi vil ikke ha autoriserte guider og fareskilt. Vi vil ikke at myndighetene skal fortelle oss hva vi kan og ikke kan gjøre, uttaler generalsekretær Bente Lier til The Guardian.
«Selv om det regner, ser vi flere norske turgåere, stiløpere og syklister. Selv om vi snart forlater hovedtraseen for å finne et roligere område», skriver the Guardian, og journalisten lurer på hvordan friluftsliv kan omfavnes i andre land som ikke har tilgang til natur i umiddelbar nærhet.
En stadig større del av verdens befolkning vokser opp i byer, også i Norge.
Kritikere har også stilt spørsmål om vi i iveren etter å formidle friluftslivets posisjon underkommuniserer reelle, samfunnsmessige utfordringer.
Lier understreker at man ikke er nødt til å ha store skoger og mye natur rundt seg for å oppleve friluftsliv, men at man kan oppsøke parker eller prøve å være tilstede der hvor man er.
