– Jeg hadde malt malerier av Skålatårnet og Skagastølsbua, begge inspirert av å ha sett bilder fra stedene. Da jeg så at begge disse var hytter DNT hadde tenkte jeg at kanskje jeg skulle gjøre noen flere slike og hvis jeg malte 12, en i hver måned kunne jeg samle disse i en kalender og en utstilling fra DNT-hytter, forteller kunstneren Charlotte May Rintler, opprinnelig fra Manchester, kunstutdannet i Italia og nå bosatt i Askvoll i Sogn og Fjordane.
CHARLOTTE MAY RINTLER
Charlotte May Rintler er opprinnelig fra Manchester i England og har kustutdanning fra hjembyen og Milano. Nå bor og arbeider hun i Askvoll i Sogn og Fjordane. I 2013 reiste hun landet rundt og malte en av hyttene til Den Norske Turistforening hver måned. Nå er maleriene blitt til postkort, takkekort, og ein kalendar med alle maleriene samlet. Fondsbu, Grimsdalshytta, Haukeliseter, Helgedammen, Kobberhaughytta, Nipebu, Preikestolen, Råkeneset, Skagastølsbua, Skålatårnet, Skongenes fyr og Trollfjordhytta ble fanget i hver sin måned. Utstillingen Ubetjente landskap har vært utstilt i Askvoll, Førde og Oslo.
– Ideen var å dra til hyttene og male de i det været og stemningen som var der og da. Dette var i januar 2013 og etter litt research ville jeg at februarbildet skulle være fra Fondsbu. Derfra gikk det bare slag i slag, forteller hun.
Hvordan arbeidet du?
– Folk drar jo oftest til disse hyttene for å slappe av og ha ferie, men jeg måtte forsøke å være strukturert når jeg først kom til en hytte. Det var fristene av og til å sitte inne og lese bøker fra DNT hyttenes bilblioteker, men jeg måtte presse meg til å gå ut og male. Å fokusere på jobben var ikke alltid like lett etter å ha gått langt for å komme til stedet. Når jeg først var kommet til hytta gikk jeg rundt og vurderte vinkler og utsnitt som hytta så fin ut i. Et av kriteriene mine var at maleriet skulle være nettopp av hytta, alt for mange malerier er kun fra landskapet, sier hun.
Å male ute i alt slags vær var en ny utfordring.
– Pensler og malesaker ble spredt utover plassen jeg satt, akvarellskrinet limte jeg spesielt i kantene så vinden ikke kunne ta tak og skade skrinet mitt. De største bildene malte jeg først i mindre skala på stedet for så å jobbe hjemme for å lage de større, da det rett og slett ikke var praktisk å ta med store malerark ut, de ville bare blitt skitne og møkkete. Med meg på turene hadde jeg alltid en liten Fjällreven ryggsekk med et saueskinn til å sitte på, maleskrinene, papir og et penal med pensler, kniv, og blyanter, dopapir, vann, sukkertøy og litt mat. Utstyret mitt er lite hi-tech, bortsett fra en windstopper-bukse, termos og en ny hodelykt.
Skongenes fyr, Måløy.
Ble du ikke kald på fingrene?
– Jo, med meg på turen hadde jeg og tre par hansker, så jeg ikke skulle fryse og bli stiv i fingrene, det er ikke mulig å male da. Å sitte stille lenge å konsentrere seg om malingen gjør fort at en glemmer at beina har sovnet eller fingrene har blitt blå, og det er veldig irriterende at om du tar deg en pause i malinga har sola flyttet på seg og skyggene og lyset er helt annerledes.
Du skriver at du har en forkjærlighet for det naturlige kunstutrykket, og liker å fange bilder «der og da». Hva tilfører det å male et sted, framfor å fotografere det?
– Å male utendørs gir meg en mulighet til å få et rent intrykk med en gang. Sola filtreres gjennom trær, jeg har vinden i fjeset, kan lukte isen, høres kanskje litt typisk kunstnerisk ut, men utfordringen for meg er å få disse sansene ned på et papir med bare en pensel, vann og maling. Jeg forsøker å forelske meg i landskapet og få det beste ut av det. Du kan også få til dette med et fotografi, og det er mye mer behagelig, men det er mye mer spennende å sitte ute i marka enn hjemme på stuebordet. Det er heller ikke alltid at kameralinsa er tro mot landskapet og fargene.
Hva inspirerer deg?
– Den norske villmarka, skyene og nordlyset. De store malerne som Tom Thomson, Ørnulf Opdahl, og ønsket om å blir bedre og å bli flinkere teknisk til å male. Noen ganger maler jeg også bilder for folk, fra bilder de har eller minner de beskriver. Når de får det ferdige bildet kommer det ofte mange følelser frem, og det er veldig inspirerende å kunne bevege folk med kunsten.
Har du noe område som du liker spesielt godt?
– Jeg hadde allerede malt endel i Jotunheimen før dette prosjektet, og jeg elsker de spisse fjelltoppene derifra. Jeg foretrekker å se på fjelltopper enn å klatre de, men det er noe som trekker meg inn i landskapet. Alle områdene var fantastiske, men jeg skulle gjerne malt mer i Dovrefjell. Der fikk jeg litt hjemlengsel, det minner litt om England. Jeg og min far gikk ofte tur i Nord-England og Dovre minner meg om det området.
Vinter på Fondsbu.
Har du noen episoder fra dette prosjektet som du husker spesielt godt?
– På turen til Fondsbu hadde jeg med NRK-fotograf Heidi Lise Bakke, som lagde et innslag til Norge Rundt om malingen. Hun reddet meg litt, jeg hadde sett på kartet at det var fullt mulig å gå inn til Fondsbu på ski fra Tyin, dette fortalte Heidi at ikke var å anbefale, så hun ordnet med wiesel transport, og etter å ha sittet i en snømobil igjennom kilometer med rufsete snøterreng var jeg glad for det. Det ble også en minnerik Valentines day. Innehaveren av Fondsbu, Solbjørg Kvållshaugen, åpnet opp stedet en dag før vanlig åpningstid, og vi var tre sterke kvinner om nøt god rødvin. Det var den beste forberedelsen til malingen dagen derpå. Det var 10 minusgrader, og malingen frøs. Jeg måtte stadig vekk inn for å drikke te.
Hva er neste prosjekt?
– Akkurat nå jobber jeg mest med å gjøre ferdig dette prosjektet, men jeg har allerede begynt å planlegge neste «årsprosjekt». Det ser ut som om det blir 12 fyr langs kysten på 12 måneder, jeg jobber også med å lage en bok for barn som de kan fargelegge og tegne i for å tidlig bli kjent med naturen.
